Da jeg bodde et år i Spania som 13-åring opplevde jeg en gang en situasjon. To av jentene i klassen ble forsøkt tent på av spanske gutter. – Horer, skrek de. – Horer!!!
Senere i livet traff jeg en spansk kvinne som fortalte meg noe jeg ikke visste. Nemlig at det ble spilt inn en rekke filmer på 70-tallet med en handlinger som sirklet rundt blonde, dumme og ikke minst løsslupne ”skandinaviske” jenter. Jeg var ikke slik. Jentene i klassen min var ikke slik. Men denne myten om de dumme, og løse-på-tråden norske jentene hadde nå blitt til en myte som minnet om den ”avskylige snømannen”. Myten levde sitt eget liv, og den var selvforsterkende. Det innebærer at den ikke hadde så stor forankring i virkeligheten, men desto større forankring i legenden om en blond og løssluppen versjon av Politiskolen 10.
Hver gang jeg leser førstesideoppslag om innvandrere som voldtar, utøver vold, omskjærer, tvangsgifter og så videre, så går tankene tilbake til den tiden jeg i spanjolers øyne var blond og billig. Det hjalp jo verken hva man sa, eller hvordan man oppførte seg. Jeg var del av myten om skandinaviske jenter som dro til Spania for en eneste ting. Slik innvandrerne i Norge er del av en myten om at ”de kommer jo bare hit for å tjene penger, stjele jobber, og være kriminelle”.
Og hver gang jeg og min indiske mann vandrer ute på gaten etter større medieoppslag om vold og tvangsgifte, så har det vært en påkjenning. Ikke det at noen har sagt noe. Men det er slitsomt å kjenne blikket fra førstesidene i nakken. Det mest slitsomme er likevel å skulle på direkte, elle indirekte, måte å forklare at min mann ikke er en av dem ”som omtales på førstesiden i dag”.
Vesten har hatt et samfunnssystem som baserer seg på tillit. Systemet skal fungere inntil et individ bryter tilliten. Frem til da liker vi å bli behandlet med respekt. Særlig om vi betaler vår skatt, jobber hardt, og simpelthen står på. Det er ikke alltid slik i Østen. Der er reglene annerledes. Og blir man ikke forklart at reglene er annerledes så blir de misforstått.
Innvandring handler etter min mening i større grad om klasse enn hudfarge. Her strømmer det til folk fra landsbygda i en rekke land der vannklosett er et fremmedord, og så forventer man at folk som ikke er i stand til å lese det som står i deres falske pass skal begripe hva konseptet Norge går ut på.
Siv Jensen, FRP, og andre kan hyle fra sine valgboder at ”vi forlanger respekt”, men først må innvandrerne få sjanse til å forstå. Uten forståelse - ingen kommunikasjon.
Min mann jobbet i sin tid som tolk for flyktningemottak, politet, rettsvesenet og helsevenet, og kom daglig hjem med historier om misforståelser. Noen av dem var nok mer frivillige misforståelser enn andre, men de fleste misforståelser var bunn solide.
Politikere har en jobb å gjøre når det gjelder å forklare vårt nasjonale prosjekt. For hva er det mange egentlig får høre der de vandrer rundt i flyktningleirer? Er det om det økonomiske paradiset Norge, med de ENORME mulighetene? Som et attenhundretallets AMERIKA? Mon tro?
Jada, hvis en FRP´er leser dette er det sikkert utrolig provoserende. Hvorfor skal VI, VI forsøke å kommunisere. Det er de som kommer hit til VÅRT land, det er de som bør SKJØNNE!!! Jada, jeg kjenner argumentene.
Samtidig er jeg glad for at spanjolene som forsøkte å tenne på oss norske jenter i Benidorm ikke lyktes, og at jeg ikke gikk fra å være blond til å stå i lys lue. Vi skjønte heller ingenting av den kulturen vi hadde reist til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar