De siste dagene er det mange som har ment noe om å blogge. Jeg plukket opp en utgave av Morgenbladet her forleden. Og leste en artikkel om en tidligere svensk suksessblogger, som nå var blitt sjangerens argeste fiende. Bloggere besto av unge jenter som blogget om miniskjørt, neglelakk og gårdsdagens lunsj, mente han.
Jada, jeg har sett noen av dem. Bloggesjangeren vil revolusjoneres med de gyldne penner, påsto eksbloggeren videre. Først når profesjonelle entrer banen kommer bloggingen til sin rett. Samtidig trodde jeg at noe av poenget med blogging handler om å åpne for demokratiet. Det finnes nemlig en underkjent trussel mot ytringsfriheten, ofte en større trussel enn regimers undertrykking: Det er de ulike miljøers konsensus.
Som under Treholtsaken da noen pressefolk snakket sammen og ble enige om hva de skulle mene en spesiell dag. Det blir kanskje slik når mange journalister samles på et og samme sted, og må dele en bløtekake.
Der er faren. Det er når grupper av journalister ikke representerer varierte stemmer, men henger sammen på de samme barene, de samme stamstedene og langsomt og sikkert ender opp som i et gammelt ekteskap. Det er fare på ferde når journalistiske miljøer består av mennesker som avslutter hverandres vitser.
Det har begynte å skje noe på nettet nå. For eksempel se på Anne Vikens blogg. (anneviken.blogspot.com) Jo da, hun er journalist. Men hun er mye mer. Hun tør å mene noe annet. Hun skyter fra hoften. Kanskje radikalt fra hoften. Ganske frekt, vil jeg si. Men annerledes. Hun er vaksinen mot inngrodde tånegler og inngrodd journalistikk. Hun er hakket over blogger om neglelakk. Hun har tvert i mot spisse negler, med stilletthæler på. Vi trenger flere slike!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar