STYREFORMANNEN - full dramatikk!

Bakgrunn: På 80-tallet bodde min mann og jeg på Holmlia. Vi opplevde forrige finanskrise der boligrentene steg til 11 % og mange av våre naboer ble kastet ut. Ved å jobbe døgnet rundt klarte vi å klore oss fast til leiligheten som på denne tiden knapt var verdt en eneste krone i markedspris. Den store nedturen kom da det viste seg at USBL boligbyggelag hadde GLEMT en klausul som gjorde at vi unge boligeiere ikke skulle bli ansvarlig for naboens gjeld. Borettslaget fordelte nå misligholdt lån på oss andre.

Der satt vi. Og hva satt vi med? Styreformannen fra helvete. Dagens føljetong av LÆRDOMMEN FRA FORTIDEN tar for seg siste episode av STYREMANNEN FRA HELVETE.

Det var en vanlig ukedag og vi hadde fått en innkalling i posten. : Til griser på to ben, kom og hent nøkkelen deres. Det sto selvsagt ikke til dere Griser på To ben. Men det var den tegningen som var hengt opp i søppelboden, og den illustrasjonen var ikke lett å fjerne fra verken tanker eller sinn. Videre sto det at alle leiligheter kunne få en ekstranøkkel til ytterdøren. Men NB hvis vi ønsket å fremleie måtte dette godkjennes av styret.

Det var en stressende tid for alle oss som bodde i borettslag. Ingen av oss visste om vi maktet å komme igjennom tiden med vårt første boliglån og ikke minst første leilighet. Vi kunne bare jobbe og jobbe, og håpe. Angsten og frykten var til å ta å føle på. Tiden var uten empati. En lukket dørene, øynene og ørene for hjemmenes skjebner. En valgte å konsentrere seg om å bite seg fast. Og å overleve. Men av og til komme sinne til uttrykk.

Min gode venninne og jeg gikk opp til Grendehuset for å hente nøkkelen. Det sto kø utenfor døren. Det var en kald høstdag. Mørket falt på tidlig. Og langveis fra kunne vi se hvordan ånden sto rundt beboerne. Noen hadde kledd seg i for lite og holdt armene rundt livet for å varme seg.

-Hei, hei, sa en nabo fra første etasje. Hun var liten og trill rund. Hun hadde en stemme som minnet om gamledagers fabrikkpiper. Hun røykte som en og. Fjeset var preget av rynker som ville ned, og for slappe muskler til å holde dem oppe. Hun hentet frem en røyk fra innerlommen og lyste opp når hun så på den. – Dere trenger en ekstra nøkkel dere og?

Jeg nikket.

- Greit å ha.

- Synes vi også.

En fremmed nabo sto like foran oss. Han var tydelig irritert over at køen gikk så sakte.

- Så dere lappen med grisen? Spurte han oss.

- Ja, ja, jeg søkte ivrig etter noen som kunne forstå hvordan en slik tegning virket.

- Det gå´kke an.

- Nei, det er helt jævlig, så hun trinne fra første.

Hun smalt ut en sky.

- Jeg må leie ut, fortalte han. – Ellers mister jeg leiligheten. Hakke sjangs ellers. Jeg har søkt styret, men fått nei.

- Gi deg. Du kan ikke få nei til det.

- Å jo da, sa mannen.

- Å jo da, sa hun som røykte.

- Neste sa styreformannen.

Naboen som kanskje kom til å miste leiligheten steg frem.

Styreformannen var en kvinne. Hun var blond. Ansiktet var rosa, og stemmen skingrende når hun ropte. Blikket var borrende og søkende. Som om hun var seg bevisst den skaden grisetegningen hadde skapt. Mannen foran oss i køen gjorde nå noe veldig rart. Han kastet seg fremover. Styreformannen rygget bakover i stolen. Noe dramatisk var i ferd med finne sted. Rett foran øynene våre.....

(To be continued....)