Jeg kjørte med NSB i dag.
Jeg kjørte med NSB.
Toget gikk.
Det klikket i spor. Det klakket i jord.
Jeg kjørte med NSB
Hui – hvor det fór.
En rødmende konduktør gikk ruten.
Rød i halsen
Stram om snuten.
Blåøyd og brillet.
Ren i tøyet og nystrøket skjorte,
Lignet han mer på en guttunge
Som savnet en bamse
som var blitt borte.
Jeg kjørte med NSB.
Den gode gamle.
Den treige og raske,
Klikkende klakkende
Over sporet
Den rødmende konduktøren
stoppet
Midt i sin rute
Da toget hoppet
Og fortalte,
Nei, ordene sprutet
Og han nesten tutet,
på en passasjer,
som var denne en pute
Den ene klangen tok den
andre
Klager, sorger og smerte
om medias spark
fra høyre og venstre
Og venstre og høyre,
til konduktøren sa han
følte seg som
det dyret som kom i togets spor,
Den elgen som omkom
faktisk ifjor
på Hedmarkens hvite sne
Han kunne hverken høre
eller se
hjertet blødde, og han
rødmet enda mer
enn det normale,
og han delte med vognen
den triste sang
om en kunde
fra Rygge
som ga ham på tygga
Med et grusomt ønske om
at bamsegutt
skulle få en tragisk men
Langsom slutt.
Da var det jeg så det
Den triste skjebne
Til alle de rødmende, tynne og fete
gutter og jenter
som jobber for NSB
gjennom grønnkledde åkrer
og i isende sne
natt og dag
hele året
uansett føre
- TENK AT DE GJØR DET?
- TENK AT DE GJØR DET?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar