PEPSIS PLAN

Pepsi åpnet øynene forsiktig. Denne dagen var helt annerledes. Det var noe magisk med den. Han strakk på seg. Viftet litt med hanekammen. For å våkne seg prøvde han å bjeffe. Men det kom bare et lite patetisk gisp ut. Som luktet vondt.

- Æsj. Jeg må pusse tennene mine, tenkte Pepsin og labbet over linoleumen på kjøkkenet og inn i kroken ved strykebrettet. Der sto vannfatet hans. Han slafset i seg, mens han forsøkte å finne ut hvorfor han var så hes. Først da han stirret på det slafsete bildet av seg selv i vannfatet husket han. Å ja. Han hadde vært ute i går natt og bjeffet med byens hunder.

- Vaff, vaff, vaff

- Haff, haff, haff.

- Si meg hvem

- Som er ond og slem

- Vaff, vaff, vaff

- Slemmeste i hele vårt land

- Haff, haff, haff

- En eneste mann

- Som vil vise frem

- Verdens styggeste hund

- Og voff, voff, voff

- La ham vinne styggeprisen

- Men hvem er den onde person

- Hvor er det han bor

- Hvilken klode bor han på?

- Voff, voff, voff

- NRK!! NRK!! NRK!!!

(* Dette diktet halter litt da det er oversatt fra hunde-voff til menneskespråk)

Pepsi kjente at han sitret av raseri nå da han kom på hva han var så sinna for. Tenk å lage en konkurranse om hvem som er verdens (de sa landets, men for norske hunder er det verdens i og med at Norge er så lite land) styggeste hund. I går natt hadde de blitt enige om i kveldens Hunde-Tabloid på byens tak, at det ikke fantes stygge hunder. Kun personligheter.

- Voff! Pep Pepsi til seg selv.

-Men er det her du står?

Matmors røde tånegler snakket til ham. Som vanlig var det stortåen som hadde ordet.

- I dag er det den store dagen, vet du! I dag får vi vite om vi har vunnet konkurransen.

Pepsi fnyste inne i seg.

- Det var det enda godt det ikke bare var han det gjaldt!!!

Matmor løftet Pepsi opp og kysset ham på hodet. Hun luktet tannpasta hun også. Han susset tilbake.

- Slipp meg ned, pep Pepsi. Jeg må ut og snakke med gutta. Vi må finne ut hvordan vi skal reagere på dette.

- Du vil vel ut, en tur.

- Voff!!!

Gutta var soleklare. (Linken viser gjengen til Pepsi) Naboens labrador mente at med en gang de såkalte ”stygge hundene” var kommet inn i NRK skulle de spille gale og bæsje og tisse over alt.

Men Rotweileren, Rotta, som den het. til politimannen nede i gaten, sa at det var vulgært og passet seg ikke for noen fra deres gate. Pepsi var helt enig.

En stund gikk de bare rundt og tenkte og snuste på hverandres rumper. Til slutt kom Rotta på noe han hadde sett da han hadde vært med politimannen på en demonstrasjon på Youngstorget.

- Nå vet jeg det, nå vet jeg det!

Den kvelden var virkelig magisk. Fra da matmor kom løpende og skrek at de hadde vunnet.

-Vi har vunnet, Hurra. Vi ble de styggeste. Vi ble de styggeste.

Pepsi svarte ikke med et ord. Han og gutta drev ennå og samlet inn stemmer. Selv løshundene i India voffet inn sine stemmer. De fikk jo inn Svensk og norsk TV der og. Fra alle verdens deler ble det voffet inn stemmer.

Han ble geleidet inn i NRK. Men han så ikke rundt seg. Pepsi var på oppdrag. Han hadde aldri følt seg så viktig.

Noen kom ut i gangen. En mann. Med rosa kinn, smale lepper, smale øyne og en selvhøytidelig arrogant mine. Akkurat som alle mennesker stirret han ned på ham, med et så nøyaktig arrogant blikk han hadde hørte rykter om. Pepsi gjorde seg klar. Han snudde seg raskt rundt og med rumpen til programlederen. Slik ble han sittende.

Aldri i verden om han skulle hilse på mannen som alle verdens hunder hadde valgt til verdens styggeste programleder. Og han Pepsi hadde fått i oppdrag å vise ham frem. På TV.