En artikkel i Daily Mail peker på at vi lever i plutokratenes tid. At mens fotballklubben Chelsea tilhører oligarken Roman Abramovich, tilhører Top Shop Sir Philip Green. Mens Volvo eies av den kinesiske billionæren Li Shufu, Jaguar og Tetley er nå på indiske hender ved Ratan Tata, og kjeden Stella eies av den brasilianske finansmannen Jorge Paulo Lemann. Mens Italias billionær Pessina har kontroll over ´Boots´. I følge artikkelen i Daily Mail (ikke helt min avis altså... ) steg inntekten til Storbrianias 77 mest rike med utrolige 77 billioner PUND. Dette er en oppgang på 30 prosent. Gapet mellom fattige og rike har ikke være større i London siden slaveiernes dager. Og det med Labour i teten.
Forklaring på billionæres fagforeningspolitikk, synes å ligge i flere sammensatte faktorer. Blant annet ved opphørelsen av Sovjet Uniononen, Kinas interesse for nye markeder, og liberaliserte markeder i India og Brasil. Avisen mener det er blant årsakene til immigrasjonen billionærer fra Russland, India og Brasil. Billionene synes å stamme fra forretningsvirksomheter som vesten lenger ikke tar i: Stålindustri (India), Aluminium (Russland), Shippin (Kina).
Det mest interessante med denne utviklingen synes å være eltingen av billioner, politikk og Laoburs politikk. Labour regjeringen satte ingen restriksjoner for de overveldende rike. Men inviterte dem inn og var til og med interessert i å drive lobbyisme for dem.
I 2001 skriver Tony Blair til Adrian Nastase, den Rumenske Statsminister og gratulerte ham med å ha innvilget en kontrakt til indiske Lakshmi Mittal. Artikkelforfatter Stephen Armstrong spør om dette hadde sammenheng med at Labour hadde fått 125.000 i donasjon før valget i 2001. Noe Blair kategorisk aviste i det som viste tendenser til å ende som ´Garbage-gate´ i britiske medier. Men av 188 millioner pund har 17,5 kommet fra billionærer. Dette gjelder årene 2001 og 2008.
Spørsmålet er en økende sammenblanding av motiver. Motiver som synes å munnet ut det en observerer rundt i det som en gang var en romersk lekeplass. De observasjoner som gjøres på gatene i London synes å ha et utgangspunkt i en politikk. En politikk der sammenblandinger som oftest er usynlig, med unntak av når en går rundt i gatene i London, bruker øynene og ser hva som skjer. Da blir alt mye klarere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar