LONDON: VALGNATT I ENGLAND

Musikken fra en enslig sekkepipe fyller Westminister på broen foran Big Ben. Turister knipser Big Ben som for anledningen fungerer som lerret for målingen i valget. Den blå stripen noen få hakk over den røde. Og langt nede, en liten stubbe av politiker stjernen Cleggs liberal demokratiske parti.

Jeg passerer journalister som bruker rekkverket på broen som støtte for sine PC´eer, et kamerateam på tre personer som intervjuer seg selv, og lytter til sekkepipen mens London Eye, ruller rundt i regnbuens farger i natten.

Gordon Brown har hatt en umulig oppgave. Jeg vet det, for jeg har sittet med briter og hørt hvordan de kommenterer ham. I deres øyne er Gordon Brown å sammenligne mer med en torsk som gisper etter oksygen på land så vel som i hav. Men TV debattene, ja, hele valgkampen var preget av at Gorden hadde hadde to store ulemper: det ene var arven fra sosialisten og mangemillionær Blairs krigshissing og kriger, men det andre var hans egen manglende utstråling. Å erklære krig mot sjarmører, var derimot lite heldig som valgampflesk. Det var det Gordon gjorde når han helt på slutten av valgkampen holdt en tale om at han var "done with people who ...." , og så fulgte et angrep på TV-yndlingen Clegg. Det økte tyngden hans men på feil måte. Og så var det veldig dumt da, og baksnakke en Labour velger til en hemmelig mikrofon.

Britene er misfornøyde. Og de trenger noen å ta det ut på. Gordon Brown er mannen. Det tjener amatørlyrikeren og sjarmøren Clegg på, og den konservative David Cameron. som til tross for sitt fokus på hjertesaken, hjelpe rike, kutte skatt, ikke kan holde en tale uten å snakke om ´change´ som om han het Obama. Og i likhet med Obama bruker han det visuelle og tydelige Kennedy trikset: Oppbrettede skjortermer. Som om han skule ut i hagen og grave. Det skal han jo ikke. Han skal inn i Downingsstreet 10. Og i hvert fall ikke for å grave.

Da er det i hvert fall mer hederlig å dukke opp i rettsaker i lusekofte. Slik enkelte gjør. Det er tydeligvis, litt mer gjennomskuelig.

´Change´ men change til hva?

Britene skal i hvertfall ikke anklages for å være passive i valgkampen. Hver hoved kanal på TV har hatt noe om valget gående. Og i hele går ringte folk på døren fra forskjellige partier:

- Hello?

- Yes, hello.

- Oh...oh... we are from the conservative party, mam. Just, wanted to

remind you to vote.

- Well, you see I am norwegian. Unfortunately I am not allowed to vote here in England.

- But mam, do you know anyone here?

- Øh.... Yeh.

- Do mind remind them to vote. .... For the conservatives.

- Well...ehh...

- All right then. Goodbye.

Det fortsatte å ringe på døren. Jeg gadd ikke åpne. Det er så mange historier om massmyrderier i London. Da jeg ikke ga respons når det ringte på, skrapte det i brevsprekken i døren.

- Kræsj... kræsj....

Noen fingre krøp gjennom brevsprekken. Med en liten lapp. En nokså stor lapp forresten:

- DO YOU RISK STAYING AT HOME? GO TO THE POLL –

OR YOU RISK THE TORYS WINNING. GO NOW!!!!!!

Det er valgkampen sin det!!!!!!!!