I går slapp de Avatar i London. I supermarkedene. For 9 pund. Altså 72 norske kroner.
Det var 72,- vel brukte kroner, syntes jeg. Det er litt konfekt kake. Så dette må virkelig fortæres i stykker. Ja, og så er regissør Cameron mer kitch en det Odd Nerdrum har maktet å tenke. Den stivt, og nokså plumt tegnede damen DiCaprio skisset i Titanic flytter seg inn i strukturen i Avatars historie. Bra laget, men ingen sjel. Sjelen ligger i animasjonen og teknikken, enn i historien. Mens jeg satt der og beundret menneskehetens stadig voksende tekniske begavelse, er det fort gjort å assosiere nye filmer med spill. Er det det neste? Shit au, det er kanskje en for god idé.
Når skal vi kjøpe billetter til spill/ spillefilmer? Når får vi udelt interaktive fjernkontroller med popcornet. På hver spillefilm kåres en spill-vinner ved å få navn og bilde av seg selv, pluss en ny spill-billett til neste forestilling. Er vi der allerede?
Trolig. Jeg henger stadig etter. Eller det vil si, det gjør jeg egentlig først den dagen jeg ikke klarer å se at en historie er drit dårlig.
Det kommer nok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar