En dag. Jeg vet ikke hvilken. Men en av disse dagene hvor vi har stått opp, dusjet, pusset tenner og gått ut av husene våre, har en mor stått i hjemmet sitt i panikk. Utenfor hjemmet har det befunnet seg en ungdomsgjeng som plaget hennes psykisk utviklingshemmede datter, hennes 18 år gamle dyslektiske sønn og henne selv. Gjengen skjøt fyrverkeri mot ytterdøren, og urinerte på veggene utenfor. De truet sønnen på livet ved å presse en kniv mot strupen hans.
En dag, etter å ha meldt fra til politiet mer enn 30 ganger, etter 10 års trakassering og uten å ha fått noen hjelp, ble det for mye. Hun tok med seg den utviklingshemmede datteren og satte seg inn i bilen, en Austin Maestro, og tente på. Mor og datter brant til døde.
Media, politi og samfunn er for det meste opptatt av de store sakene. De store hendelsene. Groteske og kriminelle handlinger som kan brettes ut i alle sine detaljer.
Slik er det her til lands, og også i Storbritannia der dette fant sted. Det er ikke så mange som ser de daglige dryppene av overgrep. Nabokonen med et blått merke, butikkdamen som går med solbriller, eller piken på ti som alltid gnikker hodet mot veggen og ikke følger med i klassen. Det vi ikke vet, har vi med all sikkerhet ikke vondt av. Jo mindre vi vet, jo bedre er det.
En sak er overgrepet som skader et menneske for livet, men overgrepene som foregår år inn og år ut, det er tortur. Og samfunnet, som i frykt for innblanding, legger det daglige bind over øynene.
Det som skjedde en dag i England, det kan skje her. Det kan hende hvor som helst. Når som helst.
I går ba Storbritannias innenriksminister Alan Johnson om unnskyldning, og sa at det som ikke skulle ha hendt, skjedde likevel.
Med det er for sent. Ingen unnskyldning får Fiona Pilkinton og hennes datter tilbake i livet. Moren valgte døden. Fordi de ikke ble sett i livet. Av dem som lot som om de ikke så.
http://www.aftenbladet.no/utenriks/1086523/Mor_og_datter_mobbet_til_doede_i_Storbritannia.html
http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/6241791/Mother-and-daughter-who-burned-to-death-no-excuses-says-Alan-Johnson.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar