Hun søkte en jobb. Det var et underlig sted. Bygningen var grå og minnet om en legokloss.
Langstrakt lå den der i landskapet. Som legoklossen som noen marsboere mistet. Siden vokste gresset tett rundt den. Noen av vinduene var nesten gjengrodd av roser, og mange kunne undres over hva som egentlig foregikk bak de sotete vinduene. Klossen hadde en pipe. En lang og avlang pipe.
Hun tittet opp på den når hun gikk inn hovedinngangen. En stor og hvit dør. Nylig malt slik at den skinte. I det hun åpnet døren fikk hun en svimlende følelse. En følelse av at hun gikk inn bauen på en båt. Innenfor åpnet det seg en resepsjon i hvit marmor. Vinduene som så så tåkete og røktlagte ut utenfra, så skinnende klare ut innenifra. Resepsjonen var helt tom. Helt tømt for mennesker og ting.
Det knirket. En ny dør gikk opp. Den minnet om døren hun hadde sett i den gamle operaen.
-Knirk, knirk, knir.
En bitteliten mann kom gående mot henne. Han rakk henne til lårne. Hun turde nesten ikke se ned. Ville ikke gjøre ham forlegen. Men da han til slutt sto foran henne var hun redd han skulle ha utsikt til under kåpen, og flyttet litt på seg.
- Så?? Sa han. – Frøken Viltmodig?
Hun nikket. Selv om han sa navnet feil. Det spilte ingen rolle lenger.
Det spilte absolutt ingen rolle. Hun håpet bare at jobben var bra. Jævlig bra......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar