Lyset skrus av. Jeg sitter der og bevrer av filmforventninger og god gammeldags reklamekonkurranse. Du vet konkurransen som går ut på å si den reklamen er din, den er min, bare for å se hvem det er som får siste reklamen før filmen begynner.
Så står hun der. Først en kvinne som tydelig leser fra en plakat, med svakt skjelvende røst og et blikk som er mer opptatt av å lese korrekt enn å tro på budskapet hun kommer med. Og så en kvinne til. Mørkhudet. Og så en til. Litt sliten. Husmor. Alle med den samme monotone stemme og det bevegelig blikket som følger en tekst.
Deretter blir det reklamert for Abid Raja i advokatkappe og i penklærne. Til tross for at verdifull kosetid med kinoreklame blir svertet av klamme, flaue og sjøldiggende partireklamer får reklamekonkurransen plutselig nytt innhold. Hvem klarer å skape nye slagferdige mottoer til partiet sitt? En av oss sier: Hei – jeg har et nytt motto til AP:
Jens: Alt for Norge.
Siv: Alt for meg.
Hva med å lage reklame av det, Siv? Eller?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar