LONDON: Et asiatisk London

Jeg sto på Paddington stasjon. I kø. Britene står ofte i kø. Det handler om å finne noe å lese på. Eller noe å tenke på. Det kan ta sin tid. Foran meg var det minst tjue personer. Jeg lot blikket hvile på et lykketroll fra Afrika et sted. Han hadde funnet et langt tau. Moren som nummer tre i køen. Han dro tauet fra køen og ut i selve stasjonshallen. I billettluken satt en mektig sikh. Han hadde kongeblå turban, og nystrøket rosa skjorte. Blikket gled med jevne mellomrom over køen og trippende og utålmodige reisende. Lykketrollet skrek i bakgrunnen. Det var endelige min tur.

- Hvor mye koster det til Southall?

- Southall? Skal du dit?

- Ja.

- Javel. 6 pund tur re tur.

Jeg tok i mot billetten i det jeg oppdaget at lykketrollets mor i forvirringen hadde glemt visakortet i betalingsmaskinen. Jeg satte den etterrettelige sikhen på saken, så gikk jeg. Kjøpte en kopp kaffe og gikk inn på det multikulturelle toget.

To stasjoner senere befant jeg meg på Southall stasjon. Trekket etter toget holdt på å skyve meg ned i sporet. Jeg kom meg opp trappen.

Togstasjonen lå på en bakke. Og på andre siden kom et helt tog av sikher. De hadde plakater og ropte høyt: Stem blått! Stem blått! Stem for change. Stem for change. Jeg tok et raskt bilde og gikk videre.

Passerte en Gurduwara og kom til en gate med grønnsaksbutikker så langt øye kunne se. Jeg passerte mennesker fra alle kanter av verden, men ingen hvite. Og ingen snakket engelsk.

Krydderlukten sev ut av butikkdørene og lå som et flyvende teppet over hele gaten. Biler passert og dro med seg dunkende asiatiske rytmer, før de forsvant inn i en lydløs tåke. En gammel mann satt på en stol, og holdt rundt stokken sin. Han nikket. To indisk kledde piker sto foran en stoffbutikk og delte ut reklame om materialene de solgte. En kafé tilbød dagens lassi med sitronsmak til Southalls billigste pris. I en dvd butikk sto det unge sikher og solgte de mest populære bollywood filmene til svingende rytmer. Noen tilbød meg reklame for dagens smykke kupp. Neitakk.

Jeg vandret gjennom Southall forvirret om jeg fremdeles var i London eller ikke. Trakk inn lukten og tenkte at det hele var et eventyr. Dette var også London. Og ikke en eneste turist.

Endelig.