Til Valhall!

Gutta på skaugen, eller sagt med andre ord, mellom fjellene i Afghanistan, har fått pepper. Kåte krigsrop i en kåt krig, ga norske journalister lite empati for ´saken´. Selv om det er de færreste jeg snakker med som vet hva ´saken´ er lenger. Hva gjør gutta på skauen EGENTLIG i Afghanistan. 9/11? Og for å holde oss til retorikken, Bush´ kåte krigshyl er det få som husker. Det var noe med at Osama Bin Laden ble gjemt i en fjellhule, og holdt skjult av Taliban. For hvert eneste år som Taliban makter å skyte av unge gutter armer, bein, og andre lemmer, dess mindre vinner Taliban, en ytterligere seier. I diskusjonen om Irak og Afghanistan hører jeg folk si vidt forskjellige ting. Det er som om media har servert folk et koldtbord av forklaringer på hvorfor denne krigen er så nødvendig. Noen sier at FN har utkommandert Norge, og norske gutter ikke har valg. Andre, peker på av slemme terrorister angriper hele den vestlige verden. Andre igjen sier i løpet av diskusjoner at ´du må da skjønne at vesten er ute etter olje. Ikke vær så naiv´. Og enda andre er mer opptatt av ´stakkars gutter, de er så unge. Ingen kan forvente at de forstår´. Som bakteppe i slike diskusjoner ser jeg bruddstykker av en parade BBC viste på TV da jeg var i London. Unge skotske gutter i begynnelsen av tyve årene, trillende inn med beinstumper og uten armer. Andre lå i en seng og så vidt kunne røre armstumper, og bein, mens kjærester eller koner satt ved sengekanten og stirret mistroiske på dem. Reporterstemmen sa: Våre gutter som har vært i krig, har kommet hjem. Nå til en mye mye verre krig. En krig om å få det de har krav på. Det er en krig som kan vare hele livet.

Jeg husker det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Og spørsmålene er mange: Hvor gjennomtenkt er egentlig denne strategien verden har arvet fra Bush? Hvor skal den ende? Hvordan håndterer vi arvegodset?

I en slik sammenheng blir det trist å se hvordan journalistikken håndterer spørsmålene. Der sitter Major Rune på Skavlan og forteller til den programlederen om hvor vondt det er å miste en ung norsk gutt. Det er derfor det er så viktig med intetsigende Viking-symboler. Men får han spørsmålet om ”Jammen, hva gjør dere der”? Hvorfor drar dere? Har dere gjort nok for å bevisstgjøre unge norske kvinner og menn om de naturlige følger av krig?

Og når skal en ung afghansk mor som har mistet sine barn fordi de sto i skuddlinjen til vestlige soldater inviteres til Skavlan?

Aldri tipper jeg. Ikke uten at hun kler seg ut som Gyda.