Jante Nordmanns mobbing av Ap-barbie!

Hun satt der. Med sine nylonkledde ben. Solbrun hud. Nøtteklare dådyrøyne. Feminint hollywooddandert hår som en skulle tro Jan Thomas hadde vært borti.

Uklanderig kledd. Offisielt, men feminint. Korrekt – men kvinnelig. Perfekt. Som vanlig. Hvem skulle tro at den tidligere arbeiderpartipolitikeren noen gang hadde vært så langt nede at hun vurderte å ta sitt eget liv? Ingen. Ingen skulle tenkt det. I stedet har hun ofte vært kritisert av Jante Normann i borettslaget SuperNorsk A/ S for at hun er mer dollete enn Dolly Duck. Jante hater Dolly Duck. Jeg glemte kanskje å si det. Duckete Dolly er å vifte med røde flagg foran Jante Nordmann.

Jante liker ikke silkete, myke, rosa sjal og selskapskjoler, men tvert i mot harde ru stoffer som klør mot huden. Til tross for sin middelmådige, men velfødde barndom, fikk Jante nemlig ”lidelsen” inn med norsk puppemelk. Han var ikke gamle gutten før han vasket trappen for 50 øre. Og nå gjør sønnene hans det samme. De minner alle om Torbjørn Berntsen fra Groruddalen.

Hvem ville trodd at Karita, medienes yndling, Norges svar på en Palin (visepresidentkanditaten fra Alaska), nesten ble mobbet til døde av eldre partisøstre?

For det er noe med Jante. Han føler ikke med andre landsmenn om de ikke ligger helt nede. Det er derfor det med narkomane, aidssyke, uteligger, alkoholikere er så greit. Han støtter alle de sakene der. Men kom ikke til Jante med historien om Barbie som blir mobbet på tinget. Da freser han. AP-Barbies sørgelige livshistorie fører ikke til at Jante får lyst til feire sin velstand og makt med et ekstra glass. Tvert i mot. Han blir deppa av at AP-Barbie ser så godt ut. Det at hun har klart seg på bra PÅ TROSS av sin sørgelige historie, det er helt jævlig, asså. For Jante har en hemmelighet. I sitt mørkets hjerte. Hans middelmådighet er nemlig avhengig av Lavmålhet. Det er derfor han støtter alle dem han tydelig kan synes synd på. Ikke fordi de egger til sympati. Slett IKKE. Men rett og slett fordi det får han til å FØLE seg BEDRE. Skjønner?

Derfor har han ikke noe i mot at det finnes så mange sosialklienter som han med sikkerhet vet at aldri vil klare å komme seg ut av trygdeboligene. Så lenge de befinner seg der, vil de aldri true den høye statusen han har på Romsås. Er jeg inne på noe?

For det er jo merkverdig. I Norge har noen av de høyeste tallene for folk på uføretrygd, atføringstrygd, arbeidsledighet i Europa. Og ingen tenker at det er fordi Jante Nordmann gnir seg i hendene. Jo flere tapere, jo bedre er det å være blant de få vinnerne.

I Norge vinner ikke mennesker som er presset ut av arbeidslivet, fordi de ikke tolket, forsto eller klarte å spille på normer og konvensjoner frem. I vår sosialdemokrati er det fint å være sosialdemokrat i teorien, og litt mindre i praksis. Det er et like stort hopp å foreta en klassereise i praksis, som det er for den velkjente kamelen å peile seg inn på nåløyet for å skvise seg igjennom.

Men etter min mening er det fordi vi fortjener det, og ikke minst – vil ha det sånn. Uansett hvor mange AP-Barbies det koster.