Maria Konow Lund

Why should Muhammad Ali win the Nobels Peace Price?

2011-08-03T10:34:00.000-07:00

"As is the rest of the world, I am deeply saddened by the tragedy that occurred in Norway this past Friday, and my heart goes out to each of you as you deal with the unimaginable grief of your loss. I am heartbroken, not only due to the senseless deaths of so many innocent victims, including many young people, but also because of the alleged reasoning behind these heinous acts. " Muhammad Ali to the Norwegian people in letter.

The day after the massacre Oslo downtown. (Photo Maria Konow Lund)

At the hairdresser - Grensen Oslo downtown
Not a common view in Oslo 2011.

Why should Muhammad Ali win the Nobels Peace Price?

After creating the group Muhammad Ali for Nobel's Peace Price, somebody asked me: Why? Why do I think a former boxer should get the Nobel's Peace Prize?

I am probably not the first to think this idea. Actually it is my Indian husband who suggested it. Why?

When Norway was completely different. As was of course the rest of the world. Being a foreigner during the 80s meant to be stared at in the streets. To be different. There has been, and partly still is, a tendency for native Norwegians to think about immigrants in this manner: here you come and take our money.

I remember the first time my husband read about Ali. The way Ali spoke up, without excusing himself at any occasion. What others might have perceived as arrogance we simply perceived as an attempt to rise suppressed peoples faith in themselves. Nothing is as dangerous as a lack of confidence. Look at one of the worst mass murderers the world has seen, the Norwegian Anders Behring Breivik. If he was full of confidence why did he need to colour his brown hair blond, and have plastic operations all over his face? Confidence means feeling safe and loved. It means being confident that society is not your enemy but a place of great potential. However many immigrants would complain they never got a chance.

Ali was of course not an immigrant, but for immigrants he became an idol as he chose to fight for his confidence. While every one, the media included, told him he would never win anything, he alone would say: You think? We'll see about that. And every time the mostly white American Press had to eat their hats or whatever. Maybe not at once, but after several victorious boxing matches, America started to see the man as more than the Muslim. As did the rest of the world. What kind of will power do you need to rise up as a lion, over and over and over again, at a time when confidence was not a political correct emotion for a black Muslim in the United States?

All his life Muhammad Ali has been talking for humanity in one way or another. Not going to Vietnam for example, cost his world champions title and three years of not being allowed to box. Yet, he followed his own convictions. Later on he went on to help the American administration to save 16 Americans from Iraq. But mostly as Muhammad Ali Center at Louisville Kentucky quote Ali has donated his life to humanity more than to any special race or class or religion.

This attitude is now demonstrated during the twin-attack in Norway. OK, Hilary and Obama might have written some comforting words at the Norwegian Embassy in USA. But it's Muhammad Ali's letter that has touched, not only Norwegians, but people all over the world.

When mass murderers become spin doctors

2011-07-26T11:02:00.000-07:00

One year after 9.11 Anders Behring Breivik, has told the police that he started on the process he fulfilled this weekend. During the last nine years he has meticulously been planning mass murder. In his now far spread manifest he explains how Norwegian investigative journalists and their yearly conference could be a natural soft target with its annual 600 participants.

On Friday the building I was working in shook from the explosion, and ever since I have been following the media coverage as closely as I can. Like my fellow citizens I have spent my time talking with family members, and sought and been given comfort by friends, while we have switched between channels as BBC, CNN and the Norwegian news channels. I guess the global media are quite satisfied with their own coverage.

To keep some sense of reality it has been necessary to take walks with friends in down town Oslo, and to look at the killer’s destruction. What I saw there was of course heart breaking, but it was not at all comparable with the pictures I got in my own living room. All right, it is of course huge destructions, but NOT total destruction. Take for example a nearby shopping mall, one of the more prominent we have in Oslo, Glasmagasinet - some windows were broken, but absolutely not all, as I imagined in my head after watching moving images which only showed destructions. At Youngstorget, where the old opera house used to be, very much is destroyed, but not at all total destruction, as I had thought. This fact gave me comfort as walking around. When watching the surveillance video from the minutes when the bomb took place outside VG (Link) one sees people running just as the bomb goes of at the other side of the house, but no one there is killed.

The Utøya massacre has such dimensions it's not even possible to begin to comprehend. There is no way I could even try to explain or understand. My heart goes out to all the affected.

What am I aiming for is to get a grasp on the media plan of this psychopathic person.

Obviously, he seeks to manipulate the global media, to maximize his sick ideology and what he sees as some kind of “faith”, some kind of belief. There in no faith that justifies such cowardly violence against innocent children and people. He simply is not worthy of having a so called ideology. In such mass murderers heads more important than death seem to be the manipulation of media. Success has nothing to do with survival. Success is how far their ´ideology´ can reach on a global scale. Either they choose to drop a bomb, or shoot running people in the backs, it should not be connected with ideology and faith. Rip them for the so called ´ideology´ and their actions stand clean.

Instead their actions remind me of the school bullies who always picked on the smallest girl in the schoolyard, as they knew she could not defend herself. Media however is more and more a world wide ever present commercial institution, where editorial principals are impossible to coordinate on a global span. The consequences are devastating. This weekend I have received phone messages from all over the world, from distant friends being concerned.

I am the first to agree that information in all its cruelty needs to reach viewers, and users (of online production) However, when the mass murderer is operating as a spin doctor, and we all are dancing to his tunes, the question to the worlds editors what to communicate, and not at least how much. Even though editors will almost always argue, that we, the audience have not seen what has been omitted, but they seem to forget that audience no longer stay tuned to only one channel. They look at all the media as one channel.

Considering the way young and totally innocent people have died, there should be more collaboration between the media in the way the propaganda is handled.

The danger of the VISUAL EVIDENCE!

2011-07-22T02:56:00.000-07:00

The ´Murdoch-whale´ slid above waterfront, and just as sudden it showed it self, just as abrupt does it slips into the dark waters. At the same time there are thousands of small cases of media coverage that could be illuminated to generate daily discussions of media coverage’s. Cases that might seem insignificant to the metropolitans of the world, but which are just as good examples on the ongoing revolution of media coverage as the mysterious though overwhelming ´Murdoch-whale´.

One interesting question is the one of moving images. Moving images were once heavily produced, and continuously gave media organizations a headache concerning its endless need for resources. Now, moving images gush forth to meets its starry future as probably the most attractive medium of its all. The sociologist Thompson once mentioned how over world probably is going to be more influenced by ´visuality´. And as several scholars repeatedly have mentioned, media workers seem to confuse moving images with reality. As, for example as soon as something is ´live´ it is real. Although, several studies comparing the complexity of what is taking place in front of the cameras with the fragment of what the cameras actually were able to capture.

Recently an ongoing news story in Norway is illustrates the point.

The scene is a recent late night in front of the Parliament of Norway, situated in the middle of capital. At the Parliament two guards are placed to protect it. On their surveillance cameras they suddenly discover something unusual. Outside the Parliament, at the gateway a woman and a man have intercourse. At first it does not look ´that chocking´, as the woman does not provide much resistances. Even though there is something with the incident that make them call the police. Next the headline of our daily newspapers tells the chocking story of the guards at the Parliament that did not prevent the rape. In one way or another there is visual evidence that the woman was raped. Consequently the Editor in Chief for the online magazine ´The journalist´ is asking the tabloid news paper Dagbladet to explain the discrepancy between the big and screaming titles, as it seems as if the guards did not actually understand the seriousness of the situation. When the police arrived at the scene the woman was gone, and the rapist, a 15-year-old asylum seeker was caught.

As moving images, more easily accessed from wherever, with it core trait (at least among news workers) being capable of catching the ´truth´. And never ´truth´ was to be found in a simpler, and less expensive way. The problem is that moving images, not necessarily IS the truth. In the ongoing discussion of what we actually need journalists for, as raw material continuously seem to seek for a publisher, this is it.

Actually moving images as a medium is just like any other medium. It requires someone who is capable of interpreting it. Who meets the raw material with a sceptical distance, and is able to analyze it. It is a matter of credibility, not in what the viewer finally sees on television or Internet, but simply the credibility of news organization and its invisible production process.

Murdoch-gate – the plot thickens!

2011-07-20T03:28:00.000-07:00

A journalist is found dead at his home in London. Not long ago he used to work at the News of the World. One instantly assumes this might be suicide. If he just hadn't worked at the News of The World. Something is no longer rotten in Denmark. Something is rotten in UK. What is actually going on here?

There is an ongoing shift from hard news to soft news. When the previous Editor in Chief Brooks explains the production process in the news paper she once used to run as Editor in Chief, one absolutely does not believe her. I do not believe that she and other editors were not involved in the sewage drain system. Of course they were. Anyone with the slightest idea of how a news organization works, knows this very well: that journalists are cells of an organizational body, and if there's a risk of getting dragged into the non-paid blame belonging to an editor, they will inform their bosses thoroughly of any complications. Although most journalists of any news room is, in my opinion, far too loyal to the system, they will find ways to protect themselves from having to share the organizational responsibility the editors are paid to take.

So what is actually the problem? The problem is this: the journalist is the hand, the editor is the head. It is more likely the hand gets dirty than the head. Something the editor knows. If the editor doesn't want to work in a sewage system, he (in most cases) will call a plumber. If the system is the sewage, the editor needs to take on his (or in this single case: hers) shoulders. Politicians and their rules and laws opened the door for the Murdochian-media business a long time ago, business many honourable journalists have found jobs. But when someone,just like the small child in H.C. Andersens story about the naked king screams: The king is naked, the king is naked, neither the politicians will accept that they actually laid down the ground for tabloidizm of the sewage. Instead they turn towards what they call “the monster with no face”, and blame the monster called “Journalism”. Strangely the same ”monster” they so often have had to face when doing the slightest error with their elected power.

My point is that in the collaboration of power, the journalists might carry some blame, but of course not all of it, since the system itself needs to stand trial at Old Bailey. The journalists participate in the system. But if Murdochs and Brooks are allowed to run wild in at the same old exclusive power clubs of the British elite establishment, it will happen again. The monster without a face, Journalism, might be a monster, but more often than in this case, it is a more honourable than being credited for.

THEN IT IS BEAUTiFUL!

2010-10-19T09:42:00.000-07:00

Der kommer Lynch. Han luter litt fremover. Går mer stivt og mer bøyd enn det jeg hadde forventet. Ansiktet smiler og ikke smiler. Det er blekt i flombelysningen. Et øyeblikk står han foran det klappende publikumet på Cinemateket før han setter seg rolig. Det velkjente håret står rett opp og minner om en aldrende gutt fra 50-tallets west side story. En av Cinematekets "cinematikere" står lent inn mot veggen i mørket, og en tretti år yngre Lynch-lugg skinner. Slik sikkert Lynch lugg skinte under Memphis gatelykter på 50-tallet.

Menigheten som jeg traff foran cinemateket den kjølige natten for flere uker siden sitter stille og venter. Lynch venter han og. Intervjueren stotrer en introduksjon på dårlig engelsk og får ikke bedre språk i løpet av samtalen. Lynch har en tendens til å la stillheten svare for seg. Slik at det noen ganger blir det komisk og andre ganger bare stille. Han møter de nesegruse spørsmålene slik han trolig møtte spørsmål om Twin Peaks på høyden av sin karriere. Intervjueren får ingen hjelp. Alle fakta guttungen har samlet og funnet, blir tidvis møtte med - No, that is not right! Eller - No, no, no, no, uttrykt i en mild men tydelig korreksjon.

Jeg lytter. Ser hvordan de andre tilstedeværende lytter. Titter over på de to 15 åringene på raden foran, som jeg sto i køen med en tidlig morgen. For kunstens skyld. De stirrer ufravendt mot scenen. En jente på sete ved siden av, tegner foldete hender og skriver over med store bokstaver: Beautiful. Igjen og igjen kommer Lynch tilbake til dette ordet. Denne underlige kontrasten til stemningen i mange av filmene hans. Hele tiden mens han skildrer prosessen med å skape. Om hvordan film for ham begynte i et maleri. Hvordan fargene fikk liv og grep etter ham. Hvordan film er som musikk, ´moving images in time´. Og hvordan menneske har makt over denne prosessen, men ikke fruktene av den. Vi kan kontrollere våre handlinger, men ikke resultatene av den. En ung jente skal som en av dem siste i salen spørre Lynch om hva han synes om at akkurat han fikk verdens suksess. Det er så mange dyktige filmskapere, men han får suksess og mange andre fikk det ikke. Han smiler i fanget, og plukker opp en ektefølt ydmykhet fra gulvet. Ja, slik er det. Han vet ikke hvorfor. For det sannelig mange dyktige filmkunstnere i verden.

- Jeg har sett unge jenter ankomme Hollywood den ene dagen og være verdensstjerne den neste. Andre holder på et helt liv, og dør som åttiåringer uten å ha opplevd noen suksess. Menneske kontrollerer sine handlinger, men ikke resultatene av dem. Derfor må skapeelsesprosessen nytes. Kanskje er det bare den en sitter igjen med.

Et krøllehodet på annen rad sier han stadig får høre på filmskolen han går på at han må ´kill your darlings´. Hva synes du om det spør han Lynch. Lynch ser forvirret ut.

- Det begrepet har jeg aldri hørt! Hva betyr det?

En damelatter runger i salen. Hun ler så lenge at latteren smelter inn i Lynches forundring og blir værende.

- Ikke kill your darlings! Hvis du virkelig tror på noe, må du stå på ditt. Du må ikke finne på å kutte noe som du tror på, svarer Lynch gutten.

Armer rekkes opp i været som en bevegelig teknisk innretning i Lynches tidlige filmer. De veiver ivrige frem og tilbake. Han svarer med ord som munner ut i beautiful stillhet. En stillhet som salen synes å suge til seg. Klemme mot brystet. Noen ord og noen pauser blir hengende igjen i rommet. Som hans oppfordring til unge skapende mennesker om alltid å verne om sin egen stemme. Ikke la noen ta den i fra dem.

Når han reiser seg blir han stående en stund og se på salen. De første tre radene lå ute en hel natt for hans skyld. Som intervjueren sa i sin åpnet ”mange her var ikke en gang født da du laget dine første filmer.” ”Nå er de født” svarte Lynch da.

Oppglødd ble jeg, men ikke nyfrelst.

Du vil aldri se meg med Lynch-sleik frisyre, for eksempel.

Det er ikke ´beautiful´.

TIL LYSTHUSET!

2010-10-13T10:09:00.000-07:00

- Åssen ere men Ola a? Tommy? Harru hørt noe fra´n?

Jeg sitter på toget fra Lillehammer og lytter til en snart to timers lang samtale. Privat samtale. Ennå ved Lillehammer var vi fremdeles ved ekteskapet. Men da ved Tangen var de skilt. På Hamar var innom et ekteskap nummer to og den skrekkelige ektemannen. (Kjerringa vakke noe bedre hu heller, etter hva jeg forto).

Teknologien som skulle frigjøre og gi oss tid til hverandre bringer riktignok med seg tid, men spørsmålet er hva vi mennesker ønsker å bruke den til. ´Friheten´ er ikke så mye en frihet, men like mye en binding til nye selvpålagte bindinger, forpliktelser og ansvar. Friheten til å velge gjør vi ikke sjelden om til selvpålagte forbindelser som overgår tid og rom. Nettverket vokser og med det kommer også løfter og ansvar ovenfor de en knytter seg til. Tilgjengeligheten slår knock out på valgfriheten. Derfor kan karen i komfortvognen sitte ufortrødent og spy ut tre ekteskap, med påfølgende drama over på sine med passasjerer. Det er han som velger. Og det er han som bestemmer. Enda han er i mindretall. Slikt endrer klart verdier. Det er ingen som nøler med å følge i karens spor. Uten å skamme seg, løfter den ene etter den andre på sin sosiale frakk og blotter seg for hverandre. Som om det er deres åpenbare rett til å ytre seg. Til alle steder, på alle måter. Og det er ingen som snur seg og spør: Er det ok med en nudist blant dere? Her inne i NSBs komforvogn?

Og er det ikke mobilen, er det SKYPEN (forresten nå er´ n i gang igjen) og er det ikke SKYPEN så er det IPoden eller I Paden.

I slike tider der det synes å være en menneskerett å dele sine tvangstanker med enhver forbipasserende, er det jeg ønsker meg et Lysthus. Et hvitmalt lysthus, med utsikt over havet. Et som solen kjærtegner gjennom grenenes skygger. Et som kan stenge alt annet ute, enn det som er i lyshuset. Det er en kan velge hvem en sitter med, med omhu. Jeg kan til og med tenke meg et Lysthus på toget til Lillehammer. For en en person. Og det er ikke meg.

Til Valhall!

2010-10-12T10:05:00.000-07:00

Gutta på skaugen, eller sagt med andre ord, mellom fjellene i Afghanistan, har fått pepper. Kåte krigsrop i en kåt krig, ga norske journalister lite empati for ´saken´. Selv om det er de færreste jeg snakker med som vet hva ´saken´ er lenger. Hva gjør gutta på skauen EGENTLIG i Afghanistan. 9/11? Og for å holde oss til retorikken, Bush´ kåte krigshyl er det få som husker. Det var noe med at Osama Bin Laden ble gjemt i en fjellhule, og holdt skjult av Taliban. For hvert eneste år som Taliban makter å skyte av unge gutter armer, bein, og andre lemmer, dess mindre vinner Taliban, en ytterligere seier. I diskusjonen om Irak og Afghanistan hører jeg folk si vidt forskjellige ting. Det er som om media har servert folk et koldtbord av forklaringer på hvorfor denne krigen er så nødvendig. Noen sier at FN har utkommandert Norge, og norske gutter ikke har valg. Andre, peker på av slemme terrorister angriper hele den vestlige verden. Andre igjen sier i løpet av diskusjoner at ´du må da skjønne at vesten er ute etter olje. Ikke vær så naiv´. Og enda andre er mer opptatt av ´stakkars gutter, de er så unge. Ingen kan forvente at de forstår´. Som bakteppe i slike diskusjoner ser jeg bruddstykker av en parade BBC viste på TV da jeg var i London. Unge skotske gutter i begynnelsen av tyve årene, trillende inn med beinstumper og uten armer. Andre lå i en seng og så vidt kunne røre armstumper, og bein, mens kjærester eller koner satt ved sengekanten og stirret mistroiske på dem. Reporterstemmen sa: Våre gutter som har vært i krig, har kommet hjem. Nå til en mye mye verre krig. En krig om å få det de har krav på. Det er en krig som kan vare hele livet.

Jeg husker det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Og spørsmålene er mange: Hvor gjennomtenkt er egentlig denne strategien verden har arvet fra Bush? Hvor skal den ende? Hvordan håndterer vi arvegodset?

I en slik sammenheng blir det trist å se hvordan journalistikken håndterer spørsmålene. Der sitter Major Rune på Skavlan og forteller til den programlederen om hvor vondt det er å miste en ung norsk gutt. Det er derfor det er så viktig med intetsigende Viking-symboler. Men får han spørsmålet om ”Jammen, hva gjør dere der”? Hvorfor drar dere? Har dere gjort nok for å bevisstgjøre unge norske kvinner og menn om de naturlige følger av krig?

Og når skal en ung afghansk mor som har mistet sine barn fordi de sto i skuddlinjen til vestlige soldater inviteres til Skavlan?

Aldri tipper jeg. Ikke uten at hun kler seg ut som Gyda.

En morgen i Twin Peaks!

2010-10-05T09:09:00.000-07:00

Ennå ligger natten utenfor vinduene.

Ennå sildrer svart regn utenfor bygården jeg bor i. Jeg tusler fomlende gjennom leiliigheten, for ikke å vekke verken familie eller naboer. Men holder på snuble i min egen søvnighet. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er våken på en slik ublu tid av døgnet. Hva var det som gjorde at jeg krabbet ut av en varm dyne? Å ja, nå husker jeg. Det var Twin Peaks. Det var fotografiet av Laura Palmer som startet det hele. Den bildeskjønne cheerleaderen ingen visste hvem som hadde drept, og hva som egentlig foregikk i den idylliske amerikanske byen. En by som alltid har kommet tilbake til meg på mine reiser i Norge. Stemningen i Twin Peaks hadde aldri sluppet taket. Det var noe med hele stemningen som tok tak lungene. La seg om en som en klam hånd og trykket. Trykket.

Det trykket der jeg gikk rundt i leiligheten og gjorde klart alt jeg trengte til en morgen i kø. Jeg måtte pakke frokost, og litt å drikke. Trengte en varm boblejakke og gode sko. En visste aldri i Oslo på denne tiden.

Klokken var rundt 4.30. Jeg måtte stå opp på denne tiden for hvis ikke ville jeg helt sikkert komme for sent. På nettet sto det at de skulle selge billetter til David Lynch fra klokken 12.00. Men allerede på fredagen hadde jeg ringt ned til Cinemateket og hørt hvordan det buldret fra interessen til rundt 2500 interesserte på Facebook. Ergo, dess raskere ned til Cinemateket dess bedre.

Omsider satt jeg på sykkelen og raste nedover bakken mot Akerbrygge, med Akershus Festning i horisonten.

Snart nådde jeg det vel besøkte horestrøket og mindre besøkte Cinemateket. Der lå folk i soveposer. En jente sov i en stol. Andre bedrev filmquiz om blant annet filmene til David Lynch. Jeg var ikke lenger alene. Nå var køen her. To hyggelige karer hadde påtatt seg å tusje inn et nummer med sprittusj. På hånden. Jeg fikk noen numre over 70 og fant et sted langs veggen å sitte. Døren til kaféen på Cinemateket var oppe, og jeg tittet forventningsfull inn dit. Bare vent til de åpnet klokken 8, da skulle jeg skaffe meg et bord, en stol og et strøminntak. Tiden frem til tidspunktet for billettsalget ville fly.

Ingenting fløy. Og i hvert fall ikke tiden. Den tyrkiske innehaveren av kaféen åpnet riktignok opp klokken 8.00, men da for køen. Selv om vi kjøpte noe å drikke og spise i kaféen fikk vi beskjed om å stå i køen i de neste fire timene. Med tusj nummeret på hånden. Fordi jeg nå tihørte 70-tallet, fikk en spesielt ugunstig plass. Den kraftige kaféverten dyttet køen inn til siden slik at jeg ble stående omtrent med et ben på innsiden og et på utsiden. De neste timene var det nå to meter fra meg til kaféen og den kafé innehaverens disk, og fire meter fra meg til tomme stoler, og bord, som var forbudt for oss i køen og sitte på.

Forsiktig forsøkte jeg å høre med mannen om logikken i dette. Han bare mumlet noe jeg ikke skjønte. Jeg pekte på en vifte jeg hadde over hodet og ba ham skru av denne. Surmulende gjorde han dette, mens han mente at alle kom til å fryse. Når noen i køen på Cinemateket ville kjøpe noe, valgte de å alliere seg med noen i køen og sende dem ned gaten etter 7/11 kaffe. For på Kaféen på Cinemateket hvilte det en tung Twin Peaks stemning, og det var ingen av de rundt 130 personene i lokalet som ønsket å ende som Laura Palmer. I hvert fall ikke før de hadde truffet David Lynch. Særlig ikke etter å ha stått opp midt på natten.

Jeg skulle nå få oppleve en særegen Twin Peaks vennlighet i køen. For jaggu meg bedre. De filmfrelste gutta som sto rundt hadde minsanten sansen for film. To unge 15-åringer, en med kors om halsen, kortklippet og i skikkelige klær fortalte hvordan han hadde vokst opp uten særlig filmer i hjemmet. Den andre, mørkhåret, og omtrent på samme høyde hadde satt seg på en postkasse lignende kasse ved siden av meg.

- Jeg var frelst da jeg så hvordan blodet sprutet ut som fra sprinkler i Tarantinos Pulp Fiction, sa han. Jeg var bare 8 år da jeg så den første gang.

- Jeg orker fremdeles ikke se den sa jeg.

- Og de andre Tarantino filmene ... helt utrolig....

En utveksling om filmhistoriens surrealistiske blodige filmer fulgte. Det var en rik diskusjon som trakk meg bort fra den mareritt lignende Lynche-stemningen i Cinematekets kafé.

Og hvor lenge måtte så lenge de 200 som kunne få billetter diskutere filmhistorie i Lynch stemningen?

14.30 var arbeidsdagen i køen over. Ikke et skvatt ble gjort av jobb.

Kanskje det er en idé for noen på Cinemateket og ordne dette på en annen måte ved neste superregissør?

London: Ikke akkurat et britisk imperium mer....

2010-05-24T03:16:00.000-07:00

Under et hett blikktak i London, snor jeg meg på en stol som en katt. Nærmere bestemt blikktaket til British Library. I løpet av de siste månedene har jeg lært denne byen bedre å kjenne. Jeg vandrer nå gjennom T-banestasjoner som om jeg var en innfødt. Jeg vifter bort scientologer, og gateselgere som var jeg en ekte Londoner. Jeg leser lettere aviser, og forstår det meste som ble sagt. Det er stor forskjell på å tro at en forstår noe, og forstå det, har jeg oppdaget.

Det er i denne tiden jeg har forstått hva de lever av her borte. Foruten Oxford street, kjøpesentre, og kaféer. De lever av å selge sin egen kultur. Drosjene i London ser så sjarmerende ut, med de buede, bløt-hatt aktige utseende. Bussene ser morsomme ut, som dobbelt deckere, og det gjør også de tradisjonelle bobbies. Men det er lite søtt med London kulturen i realiteten. I realiteten kjører drosjene ofte forbi deg, om de ikke skal samme vei. Å gå inn på London-buss når trafikken står er som å gå inn i en varm, trang heis, og bussjåføren nekter enhver å gå ut. Bobbiene er sjarmerende på dagtid, men tåler ikke fulle folk som kommer med tilbakesnakk, da bærer det rett i kasjotten. (Sett på TV, ikke selvopplevd).

Til og med i de nå fleste midtøsten eide kjøpesentre, (som for eksempel Harrods) selges Britiske tradisjoner som kaker, møbler, klær – ja, rene og skjære produkter. Denne byen lever av turister som tror de får ekte vare, men ikke får det, og ikke spør om hva de kjøper. Samtidig lever et lag av briter i fordumsdager, og faktisk klarer å innbilde seg at det som selges er engelsk. For eksempel er det besnærende hvordan en britisk bekjent ergrer seg over at det Britiske Imperium er borte. Men gleder seg hver gang India, Australia, Jamaica eller andre tidligere britiske kolonier vinner i sport. For ´det er jo bare som å tape mot sin egne´. De derre jamaicarne, inderne eller australienerne, de er jo egentlig bare avstumpede briter.

Det finnes få refleksjoner rundt at denne nasjonen i all sin imperialistiske innstilling tok seg til rette verden over, og nå må forholde seg til at verden spraker og sprader rundt i Londons gater. Eller for å si det med en øst europeisk ny venninne her borte: De tar inn immigranter til drittjobbene, bestemmer hvor lenge vi kan være her, og kaster oss ut igjen.

Derfor er også politikken hovedsaklig preget av den Carl I Hagen-innstilling: En liker ikke utlendinger, med mindre de kan betale for kjøp og salg av britiske produkter. Bare slik at briter kan se seg i speilet og si til seg selv hver morgen:

- Alt er som det var i Victoria-tiden, alt er som det var i Victoria-tiden, alt er som det var i Victoria-tiden.

Og så gå på jobb.

LONDON: Roser og politikk

2010-05-14T02:36:00.001-07:00

Jeg var på jakt etter en rosebusk. En slik en planter ute. I en have. En park. En terasse.

En engelsk venn lurte på om jeg ikke kunne kjøpe en enkel rosebusk og ta den med til ham på veien fra biblioteket.

- Jeg trenger bare roten. Slik at den kommer tilbake år etter år. Du finner en slik for 1 pund.

Det var nesten parodisk at det var jakten på en haverose, som for første gang skulle sette meg i direkte kontakt med den nye engelske politikken.

Nokså sporadisk har jeg fulgt det politiske spillet gjennom mediene her i England. Og det var kanskje et tegn at Brown skulle lyse ut nyvalg en stund etter min ankomst til London. I ro og mak, fra en behagelig sofa, ikke langt unn maktens kjerne i Westminister, har jeg kunnet observere hvordan mediene har vært den største aktøren i spillet om den politiske tronen. Den første TV debatten førte til at mediene forhåndskronet PR agenten, og Oxbridge gutten Nick Clegg som den kommende statsminister. Mens David Cameron og Nick Clegg smørte på med sine PR drillede utspill, sto Brown for meg substansen og de tidligere Uxbridge gutta, som nå bare er på fornavn, som ´the style. Kroppslige triks og PR-styrte opplegg var åpenbare, men ble lite kommentert. David Cameron trakk opp skjorte ermene slik Obama og Kennedy gjorde i sin valgkamp, og kalte på det allerede tradisjonelle ´change´. Nick Clegg snakket om ´revolusjonerende endringer´, og hengte seg fra begynnelsen av den korte valgkampen i strupen på Brown. Brown innså gimmicken, men at han bare kunne selge sitt forslag om brød til folket, fremfor sirkus. Sirkuset sto forøvrig særlig Nick Clegg for. Da han befant seg i en rolle, som den store taperen gjorde han bruk av PR-agenten i seg, og brukte den vippeposisjonen han hadde til å orge seg en revolusjon for sin egen karriere mer enn for landets beste. ´Style´ viste seg nå i all sin glød.

Og der sto de i forgårds, i Davids have, bak Downingstreet nr. 10, med Nick smilende nikkende, og overøste hverandre med varme og vendinger. I den grad at det faktisk ble kommentert av alle medier. De kritiske kommentarene jeg måtte ha, var som en dråpe i nordsjøhavet mot de kritiske kommentarene som BBCs unge publikum kom med i live-studio i går. De følte seg ført bak lyset. Utsatt for et spill. At Nick Clegg hadde tenkt mer på seg selv, enn sitt parti. At makten var viktigere enn folket. Ikke noe godt utgangspunkt. Selv programlederen lurte på hvor lenge guttesjarmen ville holde.

Det finnes så og si ingen steder der det er mulig å få tak i ute-roser. Man må ut av sentrum, og det tar som sagt tid. Ut til et ´Gardensenter´. Noe jeg ikke hadde sjans til å rekke. En hyggelig mann på gaten ba meg droppe jakten. – Vi har ikke slikt i London, sa han. Glem det! Han smilte og forsvant med ettermiddagsavisen og Clegg og David på forsiden.

Tomhendt dro jeg hjem med T-banen. Ved siden av meg satt en blond og fyldig dame, og valgte å spørre henne om hvorfor det var slik.

Hun foreslo at jeg skulle gå til et marked på søndag, eller prøve i en spesialbutikk. Og hvis ikke kunne jeg ringe henne. Hun var en av de nye MPenes sekretær og stilte gjerne opp med research om uteroser i London for en turist. Hun ga meg kortet sitt, og mail adressen.

Om bare Cameron og Clegg har den innstillingen, så kanskje jeg har fått et feil inntrykk gjennom mediene. Men jeg traff nok detsverre bare på ´stilens´ ene unntak.

LONDON: Et asiatisk London

2010-05-13T06:15:00.000-07:00

Jeg sto på Paddington stasjon. I kø. Britene står ofte i kø. Det handler om å finne noe å lese på. Eller noe å tenke på. Det kan ta sin tid. Foran meg var det minst tjue personer. Jeg lot blikket hvile på et lykketroll fra Afrika et sted. Han hadde funnet et langt tau. Moren som nummer tre i køen. Han dro tauet fra køen og ut i selve stasjonshallen. I billettluken satt en mektig sikh. Han hadde kongeblå turban, og nystrøket rosa skjorte. Blikket gled med jevne mellomrom over køen og trippende og utålmodige reisende. Lykketrollet skrek i bakgrunnen. Det var endelige min tur.

- Hvor mye koster det til Southall?

- Southall? Skal du dit?

- Ja.

- Javel. 6 pund tur re tur.

Jeg tok i mot billetten i det jeg oppdaget at lykketrollets mor i forvirringen hadde glemt visakortet i betalingsmaskinen. Jeg satte den etterrettelige sikhen på saken, så gikk jeg. Kjøpte en kopp kaffe og gikk inn på det multikulturelle toget.

To stasjoner senere befant jeg meg på Southall stasjon. Trekket etter toget holdt på å skyve meg ned i sporet. Jeg kom meg opp trappen.

Togstasjonen lå på en bakke. Og på andre siden kom et helt tog av sikher. De hadde plakater og ropte høyt: Stem blått! Stem blått! Stem for change. Stem for change. Jeg tok et raskt bilde og gikk videre.

Passerte en Gurduwara og kom til en gate med grønnsaksbutikker så langt øye kunne se. Jeg passerte mennesker fra alle kanter av verden, men ingen hvite. Og ingen snakket engelsk.

Krydderlukten sev ut av butikkdørene og lå som et flyvende teppet over hele gaten. Biler passert og dro med seg dunkende asiatiske rytmer, før de forsvant inn i en lydløs tåke. En gammel mann satt på en stol, og holdt rundt stokken sin. Han nikket. To indisk kledde piker sto foran en stoffbutikk og delte ut reklame om materialene de solgte. En kafé tilbød dagens lassi med sitronsmak til Southalls billigste pris. I en dvd butikk sto det unge sikher og solgte de mest populære bollywood filmene til svingende rytmer. Noen tilbød meg reklame for dagens smykke kupp. Neitakk.

Jeg vandret gjennom Southall forvirret om jeg fremdeles var i London eller ikke. Trakk inn lukten og tenkte at det hele var et eventyr. Dette var også London. Og ikke en eneste turist.

Endelig.

LONDON: A passage through India!

2010-05-10T04:15:00.001-07:00

Det hele begynte i Regent park. Jeg satte meg ned på en overfylt kafé med en te kopp.
Jeg åpnet medier og kommunikasjonsbøker og ga meg til å lese. Langt inne i noe om Bourdieu, rykket det i bordet.

-You mind? We sit here?
Damen var eldre. Med et smilende, men glinsende fjes. Håret var grånet. Mannen ved siden jeg med stokk. Han var gammel, men håret var farget og det falt som en skjev persienne ned over et søvnig, eller kanskje medisinert blikk. De slapp seg ned på hver sin stol.

England er ikke som i Norge. Det er lett å komme i kontakt med mennesker. I hvert fall på overfladisk, koversasjonsnivå. Kvinnen var raskt inne i en historie om landet hun kom fra: India.

- Jeg kommer til å dø her.
Hun pekte med hånden på Regent Park, men mente nok England. – Jeg vet det. Det er greit nok. Men det er ikke som India.
- Nei, det er ikke som India, sa mannen. – Jeg kommer fra Mumbai. Fra Sør. Og hver gang jeg går av flyet og jeg kjenner lukten av India, først da vet jeg at jeg lever. Det er ikke som her.
- Du vet, sa kvinnen, her kan du ikke be noen bøye seg ned og knytte skoene dine. Du kan ikke be noen gi deg fotmassasje. Selv gartneren skal ha betalt for alt. Det er ikke slik i India. Folk gjør alt for deg.
- I India, sa mannen, med en vanskelig tilbakeholdt lengsel i stemmen, kan du leve som en konge om du bare har penger. Penger, det er det handler om.
- Men jeg kommer til å dø her, sa kvinne. – Det er greit nok. De har jo helsetilbud og sånn. Jeg er ikke som han. Jeg må ikke bo i India. Men jeg kan ikke be folk om gjøre det jeg vil. Det er forskjellen.

Min mann er indisk.
- Åh? Sa mannen.
- Ja, sikh. Nord India.
- Åja. Ja vel. Har du vært i Gurduwara i Southhall?
- Nei.
- Du burde dra dit. Det er som en passage through India. De har luktene av India der. Det er akkurat som et marked hjemme.
- Ja, sa kvinnen, vi går ofte i sikhenes Gurduwara, bare for å få mat og atmosfære, og så går vi igjen.
- Åh?
- Ja. Det er en svært spesielle atmosfære.
- Men uansett Southall. Dit burde du dra.

LONDON: VALGNATT I ENGLAND

2010-05-07T05:41:00.000-07:00

Musikken fra en enslig sekkepipe fyller Westminister på broen foran Big Ben. Turister knipser Big Ben som for anledningen fungerer som lerret for målingen i valget. Den blå stripen noen få hakk over den røde. Og langt nede, en liten stubbe av politiker stjernen Cleggs liberal demokratiske parti.

Jeg passerer journalister som bruker rekkverket på broen som støtte for sine PC´eer, et kamerateam på tre personer som intervjuer seg selv, og lytter til sekkepipen mens London Eye, ruller rundt i regnbuens farger i natten.

Gordon Brown har hatt en umulig oppgave. Jeg vet det, for jeg har sittet med briter og hørt hvordan de kommenterer ham. I deres øyne er Gordon Brown å sammenligne mer med en torsk som gisper etter oksygen på land så vel som i hav. Men TV debattene, ja, hele valgkampen var preget av at Gorden hadde hadde to store ulemper: det ene var arven fra sosialisten og mangemillionær Blairs krigshissing og kriger, men det andre var hans egen manglende utstråling. Å erklære krig mot sjarmører, var derimot lite heldig som valgampflesk. Det var det Gordon gjorde når han helt på slutten av valgkampen holdt en tale om at han var "done with people who ...." , og så fulgte et angrep på TV-yndlingen Clegg. Det økte tyngden hans men på feil måte. Og så var det veldig dumt da, og baksnakke en Labour velger til en hemmelig mikrofon.

Britene er misfornøyde. Og de trenger noen å ta det ut på. Gordon Brown er mannen. Det tjener amatørlyrikeren og sjarmøren Clegg på, og den konservative David Cameron. som til tross for sitt fokus på hjertesaken, hjelpe rike, kutte skatt, ikke kan holde en tale uten å snakke om ´change´ som om han het Obama. Og i likhet med Obama bruker han det visuelle og tydelige Kennedy trikset: Oppbrettede skjortermer. Som om han skule ut i hagen og grave. Det skal han jo ikke. Han skal inn i Downingsstreet 10. Og i hvert fall ikke for å grave.

Da er det i hvert fall mer hederlig å dukke opp i rettsaker i lusekofte. Slik enkelte gjør. Det er tydeligvis, litt mer gjennomskuelig.

´Change´ men change til hva?

Britene skal i hvertfall ikke anklages for å være passive i valgkampen. Hver hoved kanal på TV har hatt noe om valget gående. Og i hele går ringte folk på døren fra forskjellige partier:

- Hello?

- Yes, hello.

- Oh...oh... we are from the conservative party, mam. Just, wanted to

remind you to vote.

- Well, you see I am norwegian. Unfortunately I am not allowed to vote here in England.

- But mam, do you know anyone here?

- Øh.... Yeh.

- Do mind remind them to vote. .... For the conservatives.

- Well...ehh...

- All right then. Goodbye.

Det fortsatte å ringe på døren. Jeg gadd ikke åpne. Det er så mange historier om massmyrderier i London. Da jeg ikke ga respons når det ringte på, skrapte det i brevsprekken i døren.

- Kræsj... kræsj....

Noen fingre krøp gjennom brevsprekken. Med en liten lapp. En nokså stor lapp forresten:

- DO YOU RISK STAYING AT HOME? GO TO THE POLL –

OR YOU RISK THE TORYS WINNING. GO NOW!!!!!!

Det er valgkampen sin det!!!!!!!!

London: Billionærene kjøper opp London

2010-04-29T05:47:00.000-07:00

Når det glinser i diamanter i enkelte butikker i Regent Street, når et pansret glis glir forbi på Oxford street, når høyhælte damer med krystall sko tripper forbi, det skyldes kanskje noe mer enn at London er en verdens metropol. For eksempel Labours politikk fra mange millionæren Tony Blairs glansdager.

En artikkel i Daily Mail peker på at vi lever i plutokratenes tid. At mens fotballklubben Chelsea tilhører oligarken Roman Abramovich, tilhører Top Shop Sir Philip Green. Mens Volvo eies av den kinesiske billionæren Li Shufu, Jaguar og Tetley er nå på indiske hender ved Ratan Tata, og kjeden Stella eies av den brasilianske finansmannen Jorge Paulo Lemann. Mens Italias billionær Pessina har kontroll over ´Boots´. I følge artikkelen i Daily Mail (ikke helt min avis altså... ) steg inntekten til Storbrianias 77 mest rike med utrolige 77 billioner PUND. Dette er en oppgang på 30 prosent. Gapet mellom fattige og rike har ikke være større i London siden slaveiernes dager. Og det med Labour i teten.

Forklaring på billionæres fagforeningspolitikk, synes å ligge i flere sammensatte faktorer. Blant annet ved opphørelsen av Sovjet Uniononen, Kinas interesse for nye markeder, og liberaliserte markeder i India og Brasil. Avisen mener det er blant årsakene til immigrasjonen billionærer fra Russland, India og Brasil. Billionene synes å stamme fra forretningsvirksomheter som vesten lenger ikke tar i: Stålindustri (India), Aluminium (Russland), Shippin (Kina).

Det mest interessante med denne utviklingen synes å være eltingen av billioner, politikk og Laoburs politikk. Labour regjeringen satte ingen restriksjoner for de overveldende rike. Men inviterte dem inn og var til og med interessert i å drive lobbyisme for dem.

I 2001 skriver Tony Blair til Adrian Nastase, den Rumenske Statsminister og gratulerte ham med å ha innvilget en kontrakt til indiske Lakshmi Mittal. Artikkelforfatter Stephen Armstrong spør om dette hadde sammenheng med at Labour hadde fått 125.000 i donasjon før valget i 2001. Noe Blair kategorisk aviste i det som viste tendenser til å ende som ´Garbage-gate´ i britiske medier. Men av 188 millioner pund har 17,5 kommet fra billionærer. Dette gjelder årene 2001 og 2008.

Spørsmålet er en økende sammenblanding av motiver. Motiver som synes å munnet ut det en observerer rundt i det som en gang var en romersk lekeplass. De observasjoner som gjøres på gatene i London synes å ha et utgangspunkt i en politikk. En politikk der sammenblandinger som oftest er usynlig, med unntak av når en går rundt i gatene i London, bruker øynene og ser hva som skjer. Da blir alt mye klarere.

LONDON :AVATAR PÅ DVD

2010-04-27T08:31:00.000-07:00

I går slapp de Avatar i London. I supermarkedene. For 9 pund. Altså 72 norske kroner.

Det var 72,- vel brukte kroner, syntes jeg. Det er litt konfekt kake. Så dette må virkelig fortæres i stykker. Ja, og så er regissør Cameron mer kitch en det Odd Nerdrum har maktet å tenke. Den stivt, og nokså plumt tegnede damen DiCaprio skisset i Titanic flytter seg inn i strukturen i Avatars historie. Bra laget, men ingen sjel. Sjelen ligger i animasjonen og teknikken, enn i historien. Mens jeg satt der og beundret menneskehetens stadig voksende tekniske begavelse, er det fort gjort å assosiere nye filmer med spill. Er det det neste? Shit au, det er kanskje en for god idé.

Når skal vi kjøpe billetter til spill/ spillefilmer? Når får vi udelt interaktive fjernkontroller med popcornet. På hver spillefilm kåres en spill-vinner ved å få navn og bilde av seg selv, pluss en ny spill-billett til neste forestilling. Er vi der allerede?

Trolig. Jeg henger stadig etter. Eller det vil si, det gjør jeg egentlig først den dagen jeg ikke klarer å se at en historie er drit dårlig.

Det kommer nok!

London: Til Darryl ved Kings Cross station der Harry Potter forsvant

2010-04-26T05:57:00.000-07:00

På et tre like i nærheten av Kings Cross Station, der Harry Potter tar toget til Galtvort, henger et bilde. Det er et fotografi av Darryl. Han er ingen Harry Potter. Han var ingen Harry Potter. Darryl kom seg aldri av sted til Galtvort.

Hver fredag satt Darryl og hunden hans og forsøkte å selge ´The Big Issue´ et blad som gis ut av gratisarbeidende journalister og som kan gi hjemløse i London noen pennyer i lommen.

Darryl er ikke mer. Det står å lese under fotografiet av ham: Til Darryl som elsket hunden sin. Borte, men aldri glemt. Mer står det ikke.

Fredag skrev avisen Evening Standard om gapet mellom fattige og rike i London. Det er byen med det nest største gapet i verden. Det er visst Tokyo først og deretter London. ´Det minner om kastesystemet i India´ , skriver avisen.

Og det er sant. I Merylebone glinser det gyldne skilt på dørene. Ikke med etternavnet til beboere, men med navnet på klinikker for plastisk kirurgi. Det formelig yngler av muligheter for å bruke penger på å øke sin offentlige status med personlig status. En dame av mer ´Pigmalion´ herkomst, med skitne knestrømper som ligger som to trekkspill om anklene hennes, flatgåtte sko, en gammel snekkerbukse og en hatt med blomster i, skriker til en brunbarket man i et sølvglis: Men så se å fløtt deg da!!!! Din ´sod´! Når du har en sånn bil må du kunne ´fløtte´ den. Men de fleste damene i Marylebone street overgår hverandre i stramhet, både foran og bak, uansett alder. Lange brunbarkede legger hviler ut fra fortauskafeene. Med nyslepne tånegler. Og går en inn i en butikk er servicen upåklagelig.

- Yes, Mam, may I help you.

Når jeg står slik i en butikk i et bedre strøk i London, slutter jeg aldri å forundre meg over vennligheten. Som sikkert ikke er vennlighet, men en høy rendyrket form for profesjonalitet. I Norge må det som oftest en svenske til for å oppleve lignende lyder.

Ja, det er noe med profesjonaliteten. I alle ledd. Selv han i gul vest, med slitte benklær og en mage i veien for armer og ben, utfører arbeidet med en dyp pliktoppfyllende mine.

Kanskje er det vissheten om fallet. Fallet ned til foten ved Darryls tre, som gjør det? Vissheten om at i dag var det fotoet av Darryl som hang der, men at ingen er sikret en jobb i dette lille landet med millionene av albuer.

Evening Standard hadde også en historie som sa noe om det. En ung jente. 21 år. Blondt hår og blå øyne. A-student. Forrige uke tok hun livet av seg. Hun fikk ikke jobb. Hadde forsøkt alle muligheter. Selv i en stor varehandel avviste de henne. Så hun skrev et brev til foreldrene og kjæresten og sa:

- Jeg kan ikke leve slik. Jeg ønsker dere blir lykkelige. Det er alt jeg vil.

Faren sa til avisen at det siste hun ville var å ta i mot almisser.

En Clegg!

2010-04-22T09:27:00.000-07:00

En smilende, besserwisser. Kledd i noe som minner en skoleuniform på en av de halvnakne skoleguttene med blå knær som en stadig treffers vintertider i England. Slik fremstår han: Nick Clegg. Underdog, som ingen, i hvert fall ikke engelsk media hadde regnet med. Hva sto det i en liten notis i lokalavisen: Gordon Brown snakket aldri om et mulig liv utenfor Downing Street 10, før etter en fatal såkalt TV-debatt på ITV. Jeg skriver såkalt, for den eneste som diskuterte var så vidt Nick Clegg. Reglene for opptreden var så mange at de kan sies å minne om Gamle Testamentet. Salen kunne ikke stille spørsmål. Spørsmålene var plukket og silt ut på forhånd. Opptreden skulle være akkurat så og lenge. Irritasjonen over den alltid like gispende og torske-aktige Gordon Brown var til å ta og føle på blant mine engelske venner. Litt mer oppstemte var de av David Cameron som stadig syntes å komme tilbake til sin ´sønn som døde i fjor´. Men i pub-humør ble en altså bare av nickers-aktige Nick Clegg. Dagen derpå hersket like usikre Obama-tider, som det gjorde rundt Obama valget.

For å sitere min indiske og meget kloke ektemann sa om Obama: ”Han fikk en farget rabatt”. Nick Clegg er ikke så farget akkurat. Tvert i mot. Men kanskje han har fått en ´usynlig-rabatt´. En rabatt fordi han ble oppdaget for sent. Det sies her i London at folk er politisk utslitt av Labour. For egen del er jeg bare eitrande forbanna fordi resten av Europa er trukket inn i en krig, det med stor sikkerhet kan sies at folk flest var både usikre på og uinteresserte i.

- Hva gjør dere med det da? De hadde jo faktisk ikke langdistansevåpen i Irak!

- Men nå ligger det bak oss. Nå må vi se fremover, sier mine engelske venner.

Så kommer en lang tirade om frigjøring av hijaber, og ta terrorister og sånn.

Det farlige med Clegg er at han messer det samme som Obama. De har funnet noen Harry Potter-ord: Change. Change. Change.

Det halvtdøsende media følger ikke opp og spør: Ok, men ´change´ til hva da? Hva er det du kan forandre som ingen andre kan.

Morsomt er det at alle politikere bruker det magiske ordet ´change´, og tror det skal åpnet velgerdøren.

Men det er noen nå få få dager igjen. Til mandag 6 mai og ´change´ eller ikke.

LONDON BOOKFAIR I ASKETID: TOMT FOR FORLEGGERE MEN FULLT AV HISTORIER

2010-04-21T02:18:00.000-07:00

Lars Saabye Christense lå der. Hamsun lå der. Fossum lå der. Men ingen sto på standen på London bookfair for å selge dem. London bookfair er en av Londons største bokmesser.

Jo, forresten. Det er ikke helt riktig. En hyggelig dame, Anne, fra den norske ambassaden hadde påtatt seg jobben å stå på den norske standen mens islandsk aske herjet Europa.

Jeg hadde tatt T-banen til Olympia i London og kom noe sent på dagen. Halvparten av alle forleggere, agenter og forfattere som hadde landet i tide, var nå i ferd med å forlate messen. Jeg hadde trodd det skulle være enda mer glissent med folk, ettersom nyhetskanalene hadde rullet ut bilder av lekende store og små på tomme flystriper over hele England.

Inne i den halvtomme hangaren, hadde det samlet seg noen grupper av vindrikkere på enkelte stands. Gjerne rundt de store amerikanske og britiske forleggerne. Latter, og fornøyd vin-mumling romler over det skandinaviske hjørnet. Her står det en hyggelig, og sjenert kvinne fra den norske ambassaden, som raskt inviterer også meg på vin og kanapeer.

- Hvor er alle? Spør jeg.

- De kom ikke, og de kommer ikke, sa Anne. – Jeg måtte bare ta skjeen i egen hånd.

Resolutt hadde Anne, som ikke hadde noe med konferansen å gjøre, dukket opp for å skrive ned navnene på interesserte agenter og forleggere. Og selv om nordmennene glimret med sitt fravær, hadde vinen, kanapéene tiltrukket seg personer med heller tynnslitte, men tross alt, visse bånd til moderlandet.

Det var her jeg traff en opprinnelig ire som fortalte om sin affære med Hardanger. Opprinnelig fra Irland, men oppvokst i London, hadde hatt fått et innfall som 17-åring. Han hadde simpelthen skrevet til den norske ambassaden og spurt om det fantes jobb i Norge. De hadde gitt ham adressen til norsk bondelag, som videre hadde skaffet ham arbeid på en gård i Hardanger. Vel der oppe, langt oppe i fjellene ovenfor Odda, hadde engelskmannen gjort seg til skamme ved å snakke for mye. For det første snakket de ikke, og for det andre hadde han snakket engelsk. Begge deler var like sosialt tabubelagt. Særlig ute på fisketur i et vann, der engelskmannen utviste munndiareens noble kunst, og att på til hadde vært den eneste som fikk fisk. En kombinasjon som er i tråd med engelskmennenes litterære tradisjon "conversation and action", men en heller ukjent oppførsel i Hardanger.

- Så snakker du norsk da?

- Not really.

- Ikke et ord.

- ”Farvel”

- Are you leaving?

- No, no ”Farvel”

- Oh, sorry. I see!! Very well spoken. Well done!

Affæren med Norge var en kjærlighetsaffære. For selv om 17-åringen ikke hadde forstått et ord norsk, og ikke funnet noen som snakket engelsk, hadde han seriøst vurdert å gjøre nordmann av seg.

- But you wern´t understanding a word of what people were saying.

- Oh, it didn´t matter. I loved it there.

Fremdeles på det samme hjørnet i på London Bookfair treffer jeg skotten Frank Stewart. Han har oversatt en bok om Palestina og Israel fra engelsk til norsk. Han burde absolutt ha de beste faglige forutsetninger. Som pensjonert lege har Frank lært seg italiensk og norsk. Han snakker utmerket norsk, og er mer enn villig til å fortelle om den gangen han besøkte London i kilt.

- Den eneste som så rart på meg var en afrikaner i sin hvite nasjonaldrakt.

Litt etter litt trekker det forlegger-, forfatter-, agent- tomme selskapet ut på gaten og ender opp å drive nokså hvileløst igjennom historiske strøk, mens engelske-, irske- og skotske anekdoter fylles på litteraturens rusende vinglass (som Ari Behn) ville sagt.

Og sånn senere på natten, stilte jeg meg selv spørsmålet om noen savnet nye norske bøker etter de engelske historiene kvelden. Ikke jeg. Og om hva som skal til for at norsk litteratur skal stige som en fugl fønix opp av aske, etter en slik kveld. Det skal nok godt gjøres.

London: Demonstrasjon mot urettferdighet

2010-04-19T02:45:00.000-07:00

I dagens Dickenske London utfolder det seg den ene urettferdige historien etter den andre. Og det er kanskje en åpenbar selvmotsigelse at mens mediene er truet, aviser legges ned, og dokumentarer er sponset av Honda (på Channel 4), har det aldri vært større behov for større kritisk blikk på myndigheter. Bare den korte tiden jeg har bodd i London har det utspilt seg noen groteske saker som skriker etter politisk nagling og korsfesting.

Den første saken dreier seg om en kvinne som nylig døde, i et mer eller mindre ressursvakt område av denne byen. Kvinnen het ´Alex´, var blind på et øye, og hadde store lammelser. I en årrekke hadde hun bodd i leilighet der hun ikke kunne komme seg ut. En sosial bolig i 5 etasje uten heis. Selv om hun ba kommunen om å få ny leilighet som var mer tilgjengelig, ble hun nektet dette.

For kort tid siden ble hun funnet død, i leiligheten hun var sperret inne i.

Den andre og like så groteske saken, handler om en ung gutt som stjal noen batterier. Politiet tok ham, og han ble skuflet inn i en celle. Her får han et eleptisk anfall, uten at hverken betjenter, ambulansesjåfører, eller andre bistår. Gutten blir hjerneskadd for resten av livet

Familien ble denne uken tilkjent 4.7 millioner pund.

Og den tredje saken tar kaka. En svart, britisk, alenemor har dårlig tid og kaster seg på toget. Hun har månedskort, men blir tatt i forsøk på å billett fusk. Hun får muligheten til å bevise sin uskyld, men er syk.

Det hele ender med at myndighetene tropper opp på døren hennes, og truer med å slå seg inn med makt. De ønsker pant i eiendeler, for å kunne dekke boten kvinnen var idømt. Dette skjer mens kvinnen er alene med sin mindreårige datter.

Slike saker skjer selvsagt over hele kloden, i hver by daglig. Det spesielle med London er den åpne demonstrasjonsviljen når urett finner sted. I Camden der ´Alex´kom fra, møtte folk opp med plakater, med skrik og rop om at sosialkuratorer og kontor måtte ta seg sammen. Naboer gikk på besøk til hverandre, trøstet hverandre og diskuterte hva de skulle gjøre. I Norge ville sike saker trolig endt som interaktiv men anonym trafikk hos mediehusene.

Daglig lærer jeg å forstå interaktivitet som annet enn trafikk for det ene eller det andre mediehuset. Interaktivitet burde i like stor grad handle om direkte og åpen demonstrasjonsvilje. Slik som her i London. Det er sjelden langt fra urettferdighet, til en tusj , plakat og demonstrasjon.

Noe å lære?

Støv over London?

2010-04-16T04:15:00.000-07:00

Gordon Brown formelig dysset britene i søvn med sine gamle politiske løfter, og løftebrudd, i den første valgdebatten på TV i går. Like etter nyhetene om at alle britiske fly står på bakken, og at Islands vulkan-aske svever over og dekker Nord England. Min britiske London-venninne begynte med en gang å klø i øynene. Hun harket og hoset at kanskje allergien ikke bare skyldtes Gordon Browns politikk lenger. Gatene i London er fulle av hvileløse mennesker som triller på kofferter. Folk som ser ut som om de er i stand til når som helst å sine egne små, miniatyraktige vulkanutbrudd. Men ennå er det bare utbruddet på Island som har skapt de største reaksjonene.

Vi venter i spenning....

I daglig kø ved ”The Last Word”

2010-04-14T02:38:00.000-07:00

Pipen ligner en krematoriepipe. Den strekker seg over Magna Carta, British Library og kaféen ”The Last Word”. I grått londonvær sitter nærsynte akademikere, sammensunkne i meditasjon over medbrakt litterær frokost. Midt på plassen, som foran St. Peters port, står akademiske sjeler i en lang taus kø. Under krematoriepipen tikker minuttene mot det magiske tallet 9.30. Men i mellomtiden står en vakt i uniform og overser at den skubbete mentaliteten som befinner seg i akademisk teori, ikke omgjøres til praksis.

Det er en selsom gruppe tenkende sjeler. Noen er kledde i ferskpressede grå dresser. Andre, som piken foran meg, holder en BFI bag på armen, en brun og slitt ull jakke, som når henne til et rosa prikkete tynt miniskjørt. Deretter følger to lubne ben i kritt hvite nylonstrømper med rosa sokker, og 40-talls sko.

Ved siden av meg står en mann av afrikansk opprinnelse, med briller, slitt blazer og presses bukse. Han leser i en bok. Som mange andre i køen.

- Excuse me?

- Yes.....

Han titter over de runde brilleinnfatningene med et strengt blikk. Språket er erkeengelsk. Jeg lurer på hva som skjer når dørene åpner, om et par minutter. Mannen viser seg å være professor, og sitter fast på British Library. Han forklarer: Når dørene går opp vil vaktene plukke ut en og annen tilfeldig og gjennomsøke vesker. Deretter handler det om å kaste seg over et skap i kjelleren. Å ha et pund klar er kjempeviktig. Da har en sjanse til å grabbe et skap. Skapet er første trinn på veien til hovedmålet: en leseplass.

- Miss?

En mann med hvitt skjegg, krumbøyd, langt sort fragg, rynkete bukser og skitne sko, tilbyr meg et ark. Professoren forklarer at det er eldre forskere som ønsker å samle til et fellesmøte i løpet av de neste dagene.

- Alle kommer inn her, studenter på laveste nivå og forskere på høyeste nivå, kjemper daglig om de samme plassene.

I det dørene går opp og køen beveger seg spør professoren hvor jeg kommer i fra. Når han skjønner at jeg er norsk kommer noe uforståelig:

- Jaså, ja jag har bodd i Sverige hele mitt liv.

Den eritriske professoren har vært ansatt ved Lund Universitet og har hele sin familie i Sverige. Jeg har nå fått en hjelpsom skandinavisk våpendrager i kampen for en leseplass.

Vi kaster oss inn i første kampen: Å skaffe seg et skap, finne nok gjennomsiktige plastposer til medbetrakte bøker. Deretter handler det om å komme først frem til døren til lese salen. Fnisende, lettkledde studiner i friske moteklær dominerer køen. En britisk afrikansk vakt åpner døren.

- Hei, ta det med ro. Slapp av!!!! Alle får en plass.

Situasjonen minner mer om et fransk fiskemarked enn om det Britiske Nasjonalbiblioteket. Like fullt. Happy ending. Jeg fikk leseplass denne dagen. Ved siden av den eritreiske professoren som var henrykt over å få snakke svensk. Hele dagen.

Men hvordan det skal gå i morgen? Det er en helt annen sak.

Det er ikke gitt alle å komme inn i himmelen.

I London-jungelen

2010-04-12T04:53:00.000-07:00

Ti hele dager tok det. Jeg hadde simpelthen sendt en kasse med bøker til meg selv. Det var jo usigelig dumt. En kasse med viktige bøker til en verdensmetropol - London. Nå må jeg ikke bli helt norsk da. Og tro at det eneste stedet i verden posten kommer frem er Norge. Slik er det ikke. Men det er litt sånn. Forresten, den ene kassen kom frem som en kylling rundt påsketider. Det var den andre som var problemet. Ja, og så var det dette med internett. Det med bredbånd. Nå må jeg ikke bli helt sånn: Det er bare vi i norge som får teknikk til å virke. Men, faktisk, det er litt sånn. De har ikke akkurat arvet det tekniske genet (Heia Eia) her borte. Det må ha vært en av de første vikingene som så på en ost - så på en kniv og tenkte om det vil vært lettere å skjære i osten om det var en sprekk i kniven.

Bare for å ha sagt det med en gang, jeg har Apple, et rottent Apple. Mannen som solgte maskinen skrøt av det lekre designet, av den sølvgrå modenheten, hvordan maskinen skinner i sollys - og jeg var, ganske rett, solgt. Men jeg burde kanskje ant ingen fred og bare fare da jeg begynte med å klage på batteriet. Like etter dukket det opp et bud fra Apple Amerika, som skulle ha meg til å undertegne på at batteriet ble byttet mot det han hadde med fra Amerika. Det jeg hadde kjøpt hadde store risiko for å eksplodere midt i trynet. Jeg burde tatt det hintet. Men litt etter litt eplet jeg meg. Jeg kom inn i Apple familien, og det var så allright å bli gjenkjent av eplene. Men mitt var og ble råttent. Uten å ha mistet mac´en, eller kommet borte i noe, begynte å stålet å få bulker. Små, skjønne smilehull. Hele maskinen smiler nå, uten tenner slik at jeg kan se hva den åt i går. Fyttirakkern! IKKE KJØP MAC. Husk det går an å eple seg på annet vis. Sitt under et epletre i høstsesongen, for eksempel.

Men nå til det den forsvunnede kassen. To ganger kom det et bud på døren. Uvisst når, uvisst hvem. Men kassen kom ikke. Jeg klarte å søke etter kassen på nettet, og ble fortalt at den skulle ligge på et budkontor i et lugubert strøk av London. Jeg tok en drosje og gikk ut. Drosjen stoppet foran en diger posthall og jeg gikk inn. Ikke en sjel. Ute blåste vinden. Tomme lastebiler fylte hallen. En skygge nærmet seg. Tikk, takk, tikk, takk. Jeg dukket. En kineser smilte gult.

- Who you are?

Det er et alldeles merkelig fenomen i London, at det finnes få engelskmenn der, i hvert fall på gateplan, og særlig Londonesere. Engelsk er det heller så som så med, en kommer lenger med kinesisk, pakistansk, russisk, indisk, afrikansk.

Jeg forklarte på døvespråk. Kineseren pekte i ut av bygningen og gjorde en sirkel med armen som jeg tolket som om at jeg måtte rundt kvartalet.

I den neste resepsjonen var det ikke tomt, men jeg skulle ønske det var. Mannen som ekspederte var opprinnelig fra Karibien, men forfedrene hadde tydeligvis glemt å ta med humøret.

- Yes, sa han med sterk akssent.

Jeg forklarte ham om pakken. Han så surt på meg. Og på papirene. Og på maskinen.

- Den er både her, men ikke her, forklarte han.

- A riddle?

Han tok papirene og sertifikatet mitt med til den tomme posthallen for å lete. Jeg ventet og ventet og ventet. Og der kom kassen. Og sure-per.

Men han kunne være så sur han ville. Jeg ville kaste meg over ham og rundklemme ham. Fordi det sto strenge plakater på veggene om at:

IF YOU DON´T TREAT US WITH RESPECT - WE DON´T TREAT YOU WITH RESPECT

osv. Så jeg gjorde det ikke....

Men jeg klarte å lirke frem et smil med to øyne som til sammen glinset som en oppadstigende carabiisk sol.

I London skjer det noe hele tiden. Det finnes en historie på hvert eneste gatehjørnet. Vil noen høre om resepsjonisten, skotten, som mistet jobben sin fordi han ikke hadde på seg jakken noen minutter. .... Vel, jeg forteller uansett. Speakers corner. Så mye for interaktiviteten. Verden går ikke fremover uten formidlingsvilje. Etter min mening da.

Heia, heia, heia!

2010-02-23T13:23:00.000-08:00

Han gisper etter pust. Vrir hodet litt oppover slik at ikke svetten blinder ham på nytt.

- Å ha, åååå, aaaaahhh!

Hver gang han puster ut er det som om å høre en luftballong lette seg for gass.

-Ja, ja!

Folk rundt gisper. De klarer ikke slippe blikket. Igjen gisper han.

- Åååååååå

Publikum jubler. Det er ikke langt fra mål. Litt under en kilometer. Leppene smaker blod. Tungen er en klump av smerte som stopper pusten. Han orker ikke mer. Et par meter eller ikke. Men han skal. Skal!

Hurra! Hurra! Hurra!

OL. De olympiske leker. Han er snart i mål. Svetten brenner mot pannen. Sildrer som lava nedover kroppen.

Der er målet. Et par meter fremme.

-Ja, ja, ja! Han vant. Gullet er hans. Det ble ikke andre plass. Ikke tredje heller.

Det ble første! Igjen og igjen.

Han griper etter håndkleet som henger over tredemøllen på treningsstudioet. Folk glor ennå mot TV apparatet. Han selv veier 114 kilo. Han slipper å delta i OL, men deltar likevel. For hver utøver som vinner. Vinner han selv og.

Det er noe med fantasien, og dens vinger.

Det er derfor han elsker sport.

Alf – forfatterånden som går og går og går: Dessverre!

2010-02-15T09:20:00.001-08:00

Åndenes makt – et program som går på TV Norge og som har alle tiders underholdningsverdi for forfattere, kom i går med en uventet avsløring. En avsløring som burde kunne gi et spesielt SKUP-diplom for ”Meget trolig avsløring”. En av hovedpersonene i programmets hjemsøkte bolig var forfulgt av en ånd. Men ikke hvilken som helst ånd. Ånden hadde fotfulgt den stakkars mannen og med alle midler forsøkt å indikere noe. Ved å prikke ham på skulderen, henge over skulderen, ligge som en katt over tastaturene hans, stå utenfor vinduet og stirre ham i senk, henge som en lampe i soverommet, etc. etc. Hva vet jeg? Alf har strukket seg langt for å få kontakt med programmets tydelige trege hovedperson. Med en svaksynt som sannhetsvitne blir programmets hovedperson endelig fortalt hva ånden ”Alf” vil.

- Han vil du skal skrive! Han sier SKRIV HISTORIER OG DE VIL BLI GITT DEG.

Om dette ikke er tydelig nok:

- Han sier du kan formulere en setning og dermed skrive bøker.

Programmets hovedperson, en meget sympatisk og vennlig sjel, rister på hodet før han brister i gråt.

- Ja, ja. Jeg har hatt skrivekløve men jeg har ikke hatt noen historie. Nå får jeg altså beskjed om at jeg kan få det fra en Ånd.

Da var jeg forsto hvor all den halvgode, middelmådige litteraturen kommer fra. Hvor er det alle bøkene som omhandler rom, tid, sted, og eksistensialismens arkitektur kommer fra. Det er Alf. En forfatter som døde altfor tidlig på 90-tallet. Som drømte om verdensherredømme. Om å gjøre Knausgård til skamme med hans intetsigende skildring av heslige makrellhaler, fjes i skyer på Dagserevyen og andre naturvitenskapelige hverdagsfenomener. Alf lette og lette i hele sin slektshistorie etter en bitteliten konflikt, et utroskap, en barn utenfor ekteskap, en krangel: Men nei da, av alle velfødde nordmenns liv og middelmådige borgerlighet skulle Alf bli nødt til å føye seg inn i rekken. Dette, det at han ikke hadde noen smerte, men i stedet for var tvunget til å minnes lyse sommerkvelder, gode relasjoner, og et sånn passe forhold til mor og far (ja altså utenom at han var overbevist om at det var et dypere Ødipus-kompleks som fikk moren til å smøre skivene hans med leverpostei når hun jo visste at han elsket sjokade). Det simpelthen rev Alf i biter at han ikke hadde flere erfaringer. At han ikke hadde opplevd mer. Sånn sett føyde Alfs skjebne seg inn blant de fleste norske forfattere.

Det, og akkurat det, å vite hvor likt livet hans var andres, det tok simpelthen kvelertak på ham. For å drukne den sorgen, denne grusomme smerten, lot han seg friste til å smake på en smile-pille på et party. Etter dette opplevde han mye. Veldig mye. Men, skam og fordervelse, ingenting som skilte seg ut fra andre norske forfattere. Det å oppleve så mye, leve så på randen av døden, bare for å oppdage hvor likt det var andres liv, var som å få dødstøtet. Snart sto Alf som en av dødens skygger foran Oslo S. Hver dag sto han der og ble minnet om forfatteren Ingvar Ambjørnsen og Døden på Oslo S. Og hvor likt Ambjørnsens forfatterskap var til mange andre forfattere, var simpelthen uutholdelig.

En dag var Alf vitne til et bankran. Rett over gaten. Like ved Carl Johan. Ravende full av kokain og dop løp han over gaten. Mot ranerne som sto med Jens Stoltenberg masker og maskin gevær. Han lot som om han ville kaste seg over dem. En ”Jens Stoltenberg-maske” skjøt og Alf døde. Han smilte der han lå og blødde i hjel. Hvorfor?

Hvilken håpefulle forfatter hadde vel dødd slik? Skutt av en Jens Stoltenberg maske?

Og slik endte han opp som Alf – forfatter ånden som går og går og går. Hvor mange norske halvgode forfattere som Alf har klart å inspirere? Bare åndende vet!

(NB - KJÆRE NORSKE FILMREGISSØRER ALLA WAM OG VENNERØED: VÆR SÅ SNILL Å SKRIVE ET FILMMANUS OM ALFs LIV? SLIK AT ÅNDEN FÅR RO. PS. Det kan bli utrolig eksistensialistisk, nedbrytende og destruktivt. Ikke sant?)

Den gamle gutten i røyken!

2010-02-10T07:00:00.000-08:00

(Spagetti western musikk...)

En mann, en aldrende mann, driver nedover en elv. I det han kommer inn til bredden blir han overfalt av tre krokbøyde karer. Den ene mer krokbøyd enn den andre. En svarmusket kar henter frem skyteren og plaffer inn et par skudd i elvekarens rygg. Deretter blir han selv kverket av kompisene da den svartmuskete har brudt cowboy etikken som hersket i 1960-tallets cowboy fortellinger. Svartmusken blir kastet ut i elven. Der driver han nedover. Ikke helt død ennå. Litt lenger nede i elven flyter han inn til elvebredden. Han stabler seg så vidt på føttene. Han ser noe som beveger seg. Med stor anstrengelse griper han etter våpenet og skyter. Så segner han sammen.

Rundt juletider sto jeg på Solli postkontor. Jeg ville kjøpe en gave til min mann. En original gave. I og med at vi begge elsker filmer, er mye sett. Mye er glemt. Postkontoret er ofte en skattekiste når det kommer til det som verken er sendt, men som er glemt. Jeg tenker på gamle gode serier som tronet før TV var TV. Den gangen det var ett valg. Den gangen apparatet i stuen var mer enn kino enn fjernsyn. Valgene ga seg selv. Alt ga seg selv. Seriene fra TVets dinosaurtid, samler ennå gode minner hos mange generasjoner. Minnene fra forhistorisk tid samler. Det er faktisk laget en serie av det: TV 2s Gylne Tider. Her mimrer dinosaurene sammen. Filteret er slørete, glorete og støvete. Tårene triller. Ikke på grunn av det en ser, så mye som at en ikke lenger kan se. Kanskje det var det som skjedde denne dagen. Da jeg sto på Solli og trodde jeg fant en unik gave til min kjære. Han som er utenlandsk har ikke vært vitne til Dinosaurenes kinokvelder. Jeg kjøpte en serie som ga meg særlige gode minner.

På julekvelden ble papiret revet av, og jeg forsto der og da at dette var først og fremst en gave til meg selv.

Mannen som segner sammen er distriktets tidligere sheriff. Han er viden kjent. Og på særlig god-fot med indianere og landsbyens nå 90-år gamle gledespike. Han selv er nærmere 95. Serien er oppfølgeren til Kruttrøyk, 60-tallets store cowboy serie. Eller – den eneste.

I et marked der alle ser på digitalitlet som en sitron en kan skvise litt mer saft ut av, er også oppfølgeren oppdaget. Oppfølgeren 40 år etterpå. De eneste skuespillerne som ikke er døde er marshallen selv og hans litt eldre gledespike. Hvem hun gleder er jo selvsagt et spørsmål, i og med at en nesten ikke forstår hva hun sier da hun visler slik i gebisset på alle f´eer og s´eer. Han Matt ser heller ikke så overbegeistret ut når han ser sin store kjærlighet.

For å ta scenen der han ligger, døden nær i sykesengen og sønnesønnen til Doc har fått ut alle kuler og krutt:

Matt Dillon slo opp øynene. Der sto hun. 95 år gammel. Med gebisset på tørk, og et rasende uttrykk i blikket.

- Det er siste gang du ser meg nå, Matt sa hun.

- Takk, takk, Matt kniper øynene og gjør alt han kan for å dø.

Men uten hell. En ny oppfølger er på gang.

Kruttrøyk blir aldri det samme.

Slutten på begynnelsen

2010-02-08T09:20:00.000-08:00

Dette har skjedd: Frøken Viltmodig har søkt jobb i en statlig organisasjon. En legokloss med bare ganger. Hun har rukket å komme helt inn i det største båndarkivet hun har sett i hele verden. Der inne ligger det bånd i ultrafiolett lys og godtgjør seg. Et bånd for hver innbygger. Noen har litt flere. Frøken Viltmodig blir tilbudt jobben om hun finner sitt eget bånd. Men klarer hun det? Klarer hun det?

Frøken Viltmodig gikk innover i båndarkivet. I motlyset. I det uendelige. Hun så ikke annet enn båndene bortover og oppover., Et bånd for hver eneste borger. Hun fikk jobben nå. Fikk jobben om hun bare lette og fant sitt eget bånd. Men alt sto stille. Hun husket ikke lenger alfabetet. Hadde fått hukommelsestap. Den lille mannen og den lille bånddamen ventet. Den ene sto og knakket med blyanten. Hun så ikke de to små menneskene lenger. Hun bare hørte dem. Og sitt eget hjertet. Det trakk fra en kjeller under gulvet. Hun syntes hun hørte skrik. Trodde det var fra sitt eget hodet. Men så forso hun det. Det var båndene. Det var borgernes digitale stemmer som nådde henne fra båndene. De hvisket sine livshistorier. Fortellinger fra dagliglivet. Og først nå strøk det over henne en Tsunami av hvisk. Hun hørte ikke lenger sine egne tanker, bare de millioner av hviskende skjebner. Så hun snudde seg og løp.Hun løp fra lyset og de hviskende båndene ut av legoklossen.

Først da hun var kommet hjem, gispet hun ordentlig etter luft. Hun sank sammen.

Neste dag gikk hun ut i postkassen. Der fant hun brev fra legoklossen. Jobben var hennes. Enhver som rømte fra sitt eget bånd, passet til jobben.

Og det var da hun kom på. Hun hadde aldri søkt denne stillingen. Det var en helt annen jobb hun søkt.

(Delvis basert på en sann historie)

BANKDIREKTØREN

2010-02-04T04:03:00.001-08:00

Nede i gangen sitter han. Det er en grå gang. Enden er mørklagt. En pære mangler.

Lyset sveiper over blank linolium. Han sitter i en stol og har bleier på. Byens bankdirektør. Han lener hodet bakover når han går do. Og får et salig blikk i øynene. Som lyset speiler seg i. Noe av himmelen fra utelyset. Det er bare noen øyeblikk. Så svir skiten. Borte er dagene underordnede feide gulvet foran hans føtter med sine blikk. Borte er de som sto parat for alle hans ønsker og behov. Nå sitter han der på en stol. Bankdirektøren. Helt alene. I en bæsjebleie.

I vinduet står en potteplante. Den speiler seg i rutens reflekser. Den henger halvveis over krukken. Det kommer en vaskemann. Han har kommet hele veien fra Afrika. Han er mørk i huden. Og bøyer seg fremover. Luter. For ikke å bli sett. For ikke å bli kommentert. Men han reiser seg opp når han går forbi bankdirektøren. Drittlukten svir i nesen. Han sier ingenting til den gamle. Han er der for å vaske. Vaske gulv. Ikke skit. Øynene til vaskemannen er svarte. Ikke av farge. Men av det han har sett. Han har sett så mye. Han vokste opp med død. Allerede som guttunge forsvant lyset fra øynene hans. Kunne ikke ha vært mer enn noen år da alle forventninger var borte. Tilbake var forundring over øyeblikkene. De som kommer. De som går. Og det som skjer i mellom.

Bankdirektøren retter opp hodet. Han kan ikke lenger snakke rent. Borte er dagene da et hvisk var en kommando. Nå er håpet et hvisk fra noen. Han løfter hånden. Strekker den frem mot den svarte mannen. En stund står vaskemannen og ser på de utstrakte fingrene. Så gir han ham hånden. Hvitt og svart. Ingen mellomting. Ingen nåde.

- Jeg skal hente noen, sier vaskemannen. På dårlig norsk.

Så klapper han forsiktig over den hvite hånden.

Bankdirektøren lener hodet tilbake mot veggen. Leppene beveger seg så vidt.

Ingen er der når han sier: Takk.

Døren - til jobben

2010-02-02T10:29:00.000-08:00

Hun fulgte den bitte lille mannen inn døren i legoklossen. Bak døren som minnet om inngangen til et skip lå en lang lang gang. Kald og naken. Med dører til alle sider som førte inn til de smaleste kontorer. Selv om gangen virket uendelig og derfor tom, kom det innimellom mennesker løpende ut fra kontorene med en haug papirer i hendene. Hun angret på at hun hadde søkt jobb. Angret. Gangen minnet om et legekontor. Lyset i taket minnet om et tannlegekontor. Skrittene i gangen – minnet om smerte. Som de gangen når noe hadde skjedd, en ulykke, et fall, og skritt ilte til.

Mannen tok bitte små skritt. Hun oppdaget at han flasset. Han var helt hvit på den stramtsittende dressjakken. Endelig stoppet han opp.

Igjen måtte hun tenke på et skip. Hun så opp. Døren foran henne hadde riller. Var av brun eik. Hun frøs på ryggen. Hun ønsket å løpe tilbake. Hva var dette stedet? Hva slags arbeidsted? Et øyeblikk lurte hun på hvordan den lille mannen skulle få opp den store døren. Men han gjorde ingenting. Han hadde snudd seg mot henne. Han viftet i retning av døren. Som om han lot som om han var galant, men egentlig ville at hun skulle hjelpe ham med døren uten å spørre.

Hun dyttet i døren. Først beveget den seg ikke. Så dyttet hun en gang til.

- Iiiiiiiiikkkkk, sa det. Og døren bare gled opp. Hun tittet inn og gispet... Aldri hadde hun sett noe slikt. Noen gang.

(To be continued....)

JOBBEN I SYSTEMLAGET!

2010-02-01T12:32:00.000-08:00

Hun søkte en jobb. Det var et underlig sted. Bygningen var grå og minnet om en legokloss.

Langstrakt lå den der i landskapet. Som legoklossen som noen marsboere mistet. Siden vokste gresset tett rundt den. Noen av vinduene var nesten gjengrodd av roser, og mange kunne undres over hva som egentlig foregikk bak de sotete vinduene. Klossen hadde en pipe. En lang og avlang pipe.

Hun tittet opp på den når hun gikk inn hovedinngangen. En stor og hvit dør. Nylig malt slik at den skinte. I det hun åpnet døren fikk hun en svimlende følelse. En følelse av at hun gikk inn bauen på en båt. Innenfor åpnet det seg en resepsjon i hvit marmor. Vinduene som så så tåkete og røktlagte ut utenfra, så skinnende klare ut innenifra. Resepsjonen var helt tom. Helt tømt for mennesker og ting.

Det knirket. En ny dør gikk opp. Den minnet om døren hun hadde sett i den gamle operaen.

-Knirk, knirk, knir.

En bitteliten mann kom gående mot henne. Han rakk henne til lårne. Hun turde nesten ikke se ned. Ville ikke gjøre ham forlegen. Men da han til slutt sto foran henne var hun redd han skulle ha utsikt til under kåpen, og flyttet litt på seg.

- Så?? Sa han. – Frøken Viltmodig?

Hun nikket. Selv om han sa navnet feil. Det spilte ingen rolle lenger.

Det spilte absolutt ingen rolle. Hun håpet bare at jobben var bra. Jævlig bra......

Dødens trøst – og livets sorg

2010-01-31T13:15:00.000-08:00

Det står en kiste på et kirkegulv. I kirken sitter to begravelsesagenter som eneste tilhørere. Presten snakker ut i luften. Mennesket i kisten var alene i livet – og alene i døden.

Midt i medias undergangsstrømmer kommer en reportasje i Dagbladets Magasin tegnet med en så netthendt hånd at det minner om et spindelvev. Midt i en tid da reportasjer om levd liv er i ferd med å erstattes av virtuelt liv på alle landets nettsider, og den mest sette filmen i verden er en som har byttet ut mennesker med roboter og tegneseriefigurer, så står denne kisten der. Hvit. Uskjemmet. I et blekt kirkelyst. Med en prest på fotografiet som taler til tomheten. Til tomheten blant menneskene som ikke var der for han i kisten. Til fraværet av handling fra alle de som trodde noen andre brydde seg, og la ansvaret på sine medmenneskers skuldre. For kisten på kirkegulvet er mer enn en kiste. Det er en pekefinger. En finger mot det samfunnet som sier det er der, men som ikke finnes for annet enn selvgodheten. Problemet er ikke tiggere som sitter så synlig på gatehjørnene med sine avrevete bukser, og skjelvende utstrakte hender. Problemet er menneskene som klarer seg litt. De unnselige som ikke vil være til bryderi. Og samfunnet som ikke vil være brydd.

Samtidig reiser denne reportasjen også spørsmål. Underliggende stiller den spørsmål om hva som er det enkelte menneskets ansvar for seg selv, og hvor og når samfunnet har plikt til å gripe inn.

Den dyktige journalisten finner den dødes halvsøster. Det vrir seg i meg når hun svarer. Hun trer ikke frem i historien som den burde få sympati. For hun er ikke død. Hun lever. Hun har stått på hele sitt liv. Pleiet en syk mann. Og mistet en sønn altfor tidlig. Aldri har hun ligget noen til last. Den ene gangen hun møter media i sitt liv er når hun indirekte stilles til ansvar for ikke å ha holdt kontakten med sin avdøde halvbror.

Likevel er døden som får sympatien. Ikke denne kvinnen som lever. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at samfunnet foretrekker å stå ved en kiste å sørge, fremfor å gå over gaten til den levende og bistå?

FALLETS MAGI!

2010-01-29T05:00:00.000-08:00

Dagen er hvit. Spirene på Frogner skyter mot himmelen som torneroseslott. Sneen på bakken demper lyden av biler og skritt. Biler er hvite. Vinduskarmer og tak er hvite.

Visne trær som aldri visnet ordentlig, rakk aldri å bli mer enn hvite skjeletter. Grenene strekker seg beinranglete ut i Oscarsgate. Kvinnene, Frogner-kvinnene, tripper over vinterens rengjorte teppe. Et teppe som demper støy. Demper tanker. Menneskene sover nå. En Tornerosesøvn.

- Har jeg noe å si i dag? Spør jeg meg selv. – Har jeg noe å si til verden? Nei. Jeg tenker det er en av de dagene jeg skal lytte til verden. Verden har så mange stemmer. Og dum er den som ikke lytter. Et øyeblikk ser jeg opp. Som om verden er der oppe. Ikke her nede. Så skjer det. Jorden ruller rundt under meg. Jeg vet at kloden snurrer. Mange kilometer i timen. Men visste ikke at det var så raskt. Det ene benet er oppe i luften. Det andre benet sklir. Den ene armen strekker seg ut. Den andre når etter noe å holde seg i. Jeg er i luften. Jeg er vektløs. Det suger i magen. Jeg faller. Faller og faller. Suser mot bakken som er hard is. Og der blir jeg liggende. Ankelen er vridd. Og jeg er ganske sikker på at jeg hørt et knepp fra benet. Jeg kjenner etter smerten. Den er så såret. For noe så pinlig. Jeg ser meg rundt. Statsministeren bor tretti meter unna. Ikke noe hjelp å få der i gården. De kan jo ikke beskytte seg selv en gang, innomhus. Der i gården. Langt oppe ved Riddervoldsplass står fru Bambi. Hun har en stor pelslue. En nydelig brun pelskåpe. Nette vinterstøvletter. Hun tripper i min retning. Jeg ligger på alle fire. Med armer og føtter spredt ut som en kors. Hun tripper over meg.

- Har du akkurat falt?

- Vær forsiktig sier, det er is under sneen her.

Men det er for sent. Fru Bambi ligger over meg. Hun roper med bergensk aksent.

- Gosh a meg. Gosh.

Så ligger vi der. Litt bortenfor trikkeskinnen. Og ser på hverandre. Fru Bambi i pelsen. Jeg i dunjakken.

-Savner du Bergen?

-Ja. På sånne dager, sier fru Bambi og reiser seg.

Vi hjelper hverandre opp.

Fru Bambi må være nærmere 60, men hun ser ut som et barn i fjeset. Først nå ser jeg at pelsen hennes har hvite prikker.

-Jeg skal bort denne gaten her.

Fru Bambi peker inn mot Oscarsgate. Hun nærmest hviser på bergensk.

Jeg halter nedover mot Slottsparken. Og når jeg snur meg ser at det står et reindsyr ved en have i Oscarsgate. Det stirrer på meg. Så løper det sin vei.

BLIKKET

2010-01-28T08:31:00.000-08:00

Skinnene. Stirrende. Borte. Hva ser han på? Hva er det der ute? Noen roper.

Han hører ikke. Den rosa votten beveger seg sakte frem og tilbake. Den oppskrubbede, en gang hvite skoen, vipper. Opp og ned. I tråd med tankene.

Toget rugger over rillene. Øynene hviler som to blanke tjern i hvit sne, hans lubne fjes. Pannen er glatt og blekt som fjellet om våren. En krøll vipper. Opp og ned. Opp og ned. Moren roper. Han hører ikke. Toget stopper. Vognen hans rykker. Han rykker. Den rosa votten glir av hånden. Og faller ned på et sølete toggulv. Men han stirrer. Stirrer og stirrer. På noe der ute.

Blikket er så åpent. Det er så svart. Det er så nakent. Han stirrer. Men stirrer ikke. Det er tankens blikk. Klokskapens. Noe han har med seg? Fra et annet sted. For hva er det han tenker på? Hva er det han ser? Han har ingen stemme. Han har bare dette blikket. Han har ikke ordene. Har bare følelsene. Følelser som bader i de to tjernene. Som to stråler fra en annen verden. Som to forlatte stjerneskudd. I barnets øyne. I dette kloke fjeset. Som snart skal rykkes ut av en overjordelig verden, og brutalt hentes tilbake til hverdagens her og nå.

Men selv om han ikke kan snakke. Så kan han se. Se og se. Og føle. Det er verdens farligste våpen. For det er det som skaper fremtiden.

Hva du skal bli?

2010-01-27T13:17:00.000-08:00

Han kom til meg og spurte:

- Hva skal jeg bli? Hva kan jeg?

Han stirret på meg med blanke øyne som om jeg var visdom. Jeg som ikke vet noe.

Jeg som har vist at jeg ikke kan så mye jeg heller.

Vi som har vist at vi ikke kan leve. Slik livet egentlig bør leves.

Men han ventet.

Ventet på svar. Det kloke.

Han hadde ropt mot et fjell av visdom. Slik han så det. Han ventet på et ekko.

- Noen har fortalt meg at du bør følge din lidenskap, sa jeg. - Din egen kilde.

Men jeg vet ikke, sa jeg. - Jeg har ikke gjort det.

- Hvorfor? Spurte han. – Hvorfor bør jeg det?

- De som sa det, mente at et menneskets lidenskap er evig. Den lever, selv etter ens død. Lidenskapen blir en del av sjelen.

Men jeg vet ikke.

- Lidenskapen, den tar aldri slutt? sa han til seg selv. – Lidenskapen bare brenner og brenner.

- Noen har fortalt meg at du kan brenne deg på den. Du kan forgå i dine egne flammer. Derfor må du finne først finne flammen og så temperaturen.

Men jeg vet ikke. Jeg har ikke klart det.

De sier alt handler om balanse. Om fordeling av varme. Fordeling av temperatur. At sinnet er som kroppen. Det kan ikke leve om noe er for varmt, eller noe er for kaldt.

Han nikket. Men han forsto det ikke. Ikke på lenge lenge ennå.

Han gikk fra meg. Så skuffet. Uten å vite mer enn før. Med ønsket om å måtte prøve det ut. På en lang og tornefull vei.

Som jeg vet noe om.

STYREFORMANNEN - full dramatikk!

2010-01-25T12:09:00.000-08:00

Bakgrunn: På 80-tallet bodde min mann og jeg på Holmlia. Vi opplevde forrige finanskrise der boligrentene steg til 11 % og mange av våre naboer ble kastet ut. Ved å jobbe døgnet rundt klarte vi å klore oss fast til leiligheten som på denne tiden knapt var verdt en eneste krone i markedspris. Den store nedturen kom da det viste seg at USBL boligbyggelag hadde GLEMT en klausul som gjorde at vi unge boligeiere ikke skulle bli ansvarlig for naboens gjeld. Borettslaget fordelte nå misligholdt lån på oss andre.

Der satt vi. Og hva satt vi med? Styreformannen fra helvete. Dagens føljetong av LÆRDOMMEN FRA FORTIDEN tar for seg siste episode av STYREMANNEN FRA HELVETE.

Det var en vanlig ukedag og vi hadde fått en innkalling i posten. : Til griser på to ben, kom og hent nøkkelen deres. Det sto selvsagt ikke til dere Griser på To ben. Men det var den tegningen som var hengt opp i søppelboden, og den illustrasjonen var ikke lett å fjerne fra verken tanker eller sinn. Videre sto det at alle leiligheter kunne få en ekstranøkkel til ytterdøren. Men NB hvis vi ønsket å fremleie måtte dette godkjennes av styret.

Det var en stressende tid for alle oss som bodde i borettslag. Ingen av oss visste om vi maktet å komme igjennom tiden med vårt første boliglån og ikke minst første leilighet. Vi kunne bare jobbe og jobbe, og håpe. Angsten og frykten var til å ta å føle på. Tiden var uten empati. En lukket dørene, øynene og ørene for hjemmenes skjebner. En valgte å konsentrere seg om å bite seg fast. Og å overleve. Men av og til komme sinne til uttrykk.

Min gode venninne og jeg gikk opp til Grendehuset for å hente nøkkelen. Det sto kø utenfor døren. Det var en kald høstdag. Mørket falt på tidlig. Og langveis fra kunne vi se hvordan ånden sto rundt beboerne. Noen hadde kledd seg i for lite og holdt armene rundt livet for å varme seg.

-Hei, hei, sa en nabo fra første etasje. Hun var liten og trill rund. Hun hadde en stemme som minnet om gamledagers fabrikkpiper. Hun røykte som en og. Fjeset var preget av rynker som ville ned, og for slappe muskler til å holde dem oppe. Hun hentet frem en røyk fra innerlommen og lyste opp når hun så på den. – Dere trenger en ekstra nøkkel dere og?

Jeg nikket.

- Greit å ha.

- Synes vi også.

En fremmed nabo sto like foran oss. Han var tydelig irritert over at køen gikk så sakte.

- Så dere lappen med grisen? Spurte han oss.

- Ja, ja, jeg søkte ivrig etter noen som kunne forstå hvordan en slik tegning virket.

- Det gå´kke an.

- Nei, det er helt jævlig, så hun trinne fra første.

Hun smalt ut en sky.

- Jeg må leie ut, fortalte han. – Ellers mister jeg leiligheten. Hakke sjangs ellers. Jeg har søkt styret, men fått nei.

- Gi deg. Du kan ikke få nei til det.

- Å jo da, sa mannen.

- Å jo da, sa hun som røykte.

- Neste sa styreformannen.

Naboen som kanskje kom til å miste leiligheten steg frem.

Styreformannen var en kvinne. Hun var blond. Ansiktet var rosa, og stemmen skingrende når hun ropte. Blikket var borrende og søkende. Som om hun var seg bevisst den skaden grisetegningen hadde skapt. Mannen foran oss i køen gjorde nå noe veldig rart. Han kastet seg fremover. Styreformannen rygget bakover i stolen. Noe dramatisk var i ferd med finne sted. Rett foran øynene våre.....

(To be continued....)

PEPSIS PLAN

2010-01-23T12:28:00.000-08:00

Pepsi åpnet øynene forsiktig. Denne dagen var helt annerledes. Det var noe magisk med den. Han strakk på seg. Viftet litt med hanekammen. For å våkne seg prøvde han å bjeffe. Men det kom bare et lite patetisk gisp ut. Som luktet vondt.

- Æsj. Jeg må pusse tennene mine, tenkte Pepsin og labbet over linoleumen på kjøkkenet og inn i kroken ved strykebrettet. Der sto vannfatet hans. Han slafset i seg, mens han forsøkte å finne ut hvorfor han var så hes. Først da han stirret på det slafsete bildet av seg selv i vannfatet husket han. Å ja. Han hadde vært ute i går natt og bjeffet med byens hunder.

- Vaff, vaff, vaff

- Haff, haff, haff.

- Si meg hvem

- Som er ond og slem

- Vaff, vaff, vaff

- Slemmeste i hele vårt land

- Haff, haff, haff

- En eneste mann

- Som vil vise frem

- Verdens styggeste hund

- Og voff, voff, voff

- La ham vinne styggeprisen

- Men hvem er den onde person

- Hvor er det han bor

- Hvilken klode bor han på?

- Voff, voff, voff

- NRK!! NRK!! NRK!!!

(* Dette diktet halter litt da det er oversatt fra hunde-voff til menneskespråk)

Pepsi kjente at han sitret av raseri nå da han kom på hva han var så sinna for. Tenk å lage en konkurranse om hvem som er verdens (de sa landets, men for norske hunder er det verdens i og med at Norge er så lite land) styggeste hund. I går natt hadde de blitt enige om i kveldens Hunde-Tabloid på byens tak, at det ikke fantes stygge hunder. Kun personligheter.

- Voff! Pep Pepsi til seg selv.

-Men er det her du står?

Matmors røde tånegler snakket til ham. Som vanlig var det stortåen som hadde ordet.

- I dag er det den store dagen, vet du! I dag får vi vite om vi har vunnet konkurransen.

Pepsi fnyste inne i seg.

- Det var det enda godt det ikke bare var han det gjaldt!!!

Matmor løftet Pepsi opp og kysset ham på hodet. Hun luktet tannpasta hun også. Han susset tilbake.

- Slipp meg ned, pep Pepsi. Jeg må ut og snakke med gutta. Vi må finne ut hvordan vi skal reagere på dette.

- Du vil vel ut, en tur.

- Voff!!!

Gutta var soleklare. (Linken viser gjengen til Pepsi) Naboens labrador mente at med en gang de såkalte ”stygge hundene” var kommet inn i NRK skulle de spille gale og bæsje og tisse over alt.

Men Rotweileren, Rotta, som den het. til politimannen nede i gaten, sa at det var vulgært og passet seg ikke for noen fra deres gate. Pepsi var helt enig.

En stund gikk de bare rundt og tenkte og snuste på hverandres rumper. Til slutt kom Rotta på noe han hadde sett da han hadde vært med politimannen på en demonstrasjon på Youngstorget.

- Nå vet jeg det, nå vet jeg det!

Den kvelden var virkelig magisk. Fra da matmor kom løpende og skrek at de hadde vunnet.

-Vi har vunnet, Hurra. Vi ble de styggeste. Vi ble de styggeste.

Pepsi svarte ikke med et ord. Han og gutta drev ennå og samlet inn stemmer. Selv løshundene i India voffet inn sine stemmer. De fikk jo inn Svensk og norsk TV der og. Fra alle verdens deler ble det voffet inn stemmer.

Han ble geleidet inn i NRK. Men han så ikke rundt seg. Pepsi var på oppdrag. Han hadde aldri følt seg så viktig.

Noen kom ut i gangen. En mann. Med rosa kinn, smale lepper, smale øyne og en selvhøytidelig arrogant mine. Akkurat som alle mennesker stirret han ned på ham, med et så nøyaktig arrogant blikk han hadde hørte rykter om. Pepsi gjorde seg klar. Han snudde seg raskt rundt og med rumpen til programlederen. Slik ble han sittende.

Aldri i verden om han skulle hilse på mannen som alle verdens hunder hadde valgt til verdens styggeste programleder. Og han Pepsi hadde fått i oppdrag å vise ham frem. På TV.

POTTEPLANTEN

2010-01-22T06:40:00.000-08:00

Jeg gikk forbi et menneske i dag.

En som også alle andre gikk forbi. Han gjorde jobben sin. Han gjorde den godt.

Han smilte rynker. Alle handlinger var omsorgsfulle. Men han fingret nervøst over papirer med tanke på sin ubetydelighet i systemet. Han ville ikke klage sa han. Han kom fra en slekt som aldri sa noe. En skulle ikke synes synd på seg selv. Ikke noe sutring. Og det ble hans bane. For han bare gikk der i systemet. Systemet i arbeidslivet som minner om en kjølig mor og far. Som bare ser den som krever å bli sett. Og det er så mange som krever det. Men så er det han da, som jeg gikk forbi. Han som bare innfinner seg. Som tenker at den gode nok får lønn i himmelen, men rettferdigheten på jorden må da avse en slant før den siste ferd også? Men det er ikke slik. Det fungerer ikke slik. Han er den tause. Den med det velvillige, ydmyke blikket og det varme smilet. Som aldri får et takk. Unntatt når noen vil gjøre et poeng av at de ser selv de usynlige. Og det bare gjøre ham enda mer usynlig.

- Du er fantastisk sa jeg. - Du er en gave, sa jeg.

Men han trodde det ikke. Bare trakk det til seg. Slik en blomst i en ørken vet hvor tørst den er, men ikke suger næring likevel. Slik brenner solen ut de spinkle blomstene først. De som ikke makter å vokse i den harde ørken.

Slik er mange systemer. Kalde systemer. Som en ørken.

Har dere glemt, spør jeg, at vi ikke er i en ørken. At vi ikke er planter?

Men selv en potteplante får ofte bedre behandling enn medmennesker.

Når vi ser planten smuldrer i for mye lys, eller med får lite vann. Så tar vi den. Vi griper den resolutt.

- Potteplanten tåler ikke lyset, sier vi.

- Potteplanten tåler ikke alt vannet, sier vi.

Så vil vi finne et sted der den kan stå. Der den kan blomstre.

Slik at vi blir glade.

Men det er ikke slik med mennesker. Når vi ser dem råtne. Langsomt men sikkert.

Noen tenker kanskje de er glade det ikke er dem. Eller at det gir en kontrast til deres eget liv.

Og derfor undres jeg av og til over om det er bedre å være menneske, eller

potteplante?

Nøffe-Nøffs borettslag og den grusomme styreformann

2010-01-21T10:13:00.000-08:00

Styrlederen hadde ikke vist etter lappen med tegningen av oss med griselabber, griseføtter og menneskehoder. En stund gikk livet som videre i Nøffe-Nøffs borettslag på Holmlia. Vi nøt utsikten over Oslofjorden, den evige susen av bilene på Mosseveien, og Danskebåten som tøffet forbi.

Det var i de trange dagene på åtti-tallet. Renten raste så fort oppover at yappene ikke rakk å prøve de lekre nyinnkjøpte bilene sine, før kjøretøyet ble satt på tvangsalg.

I lune kvelder lyttet vi til barneskrik fra de mange innvandrerfamiliene, og snuste inn duften fra grillingen som nesten kunne minne om sydens syndige grisefester. Ganske ironisk i et Nøffe-Nøffs borettslag.

Renten steg og steg. Kjæresten og jeg hadde to jobber hver. Naboene kunne ikke betjene både den høye renten, husleien og andre utgifter og snart ble stadig flere kastet ut. Noen så en redning i det å skulle leie ut. Men den ene tragedien tok den andre.

USBL hadde glemt å legge inn en klausul om at fellesskapet ikke skulle stå ansvarlig for den enkelte beboers mislighold. Stemningen var til å ta og føle på. Snart måtte vi betjene en husleie som var for dyr for de fleste av oss. Leiligheten som vi hadde gledet oss over da vi kjøpte den, var nå ikke verdt en krone. Vi var skrapa fant.

Det var på denne tiden at styreformannen innkalte oss til grendehuset. Her skulle vi få tildelt en ekstra nøkkel. Men, som hun skrev, de som ønsket en ekstra nøkkel til leietagere måtte vite hvilken voldsom prosess det var å søke styret om å få leie ut.

Det var ikke bare.

I denne situasjonen var det at vi skulle få se styreformannen i den mest grusomme hendelse. En hendelse som bare var et varsku for hva som ventet denne kvinnens videre liv.

To be continued......

BAMSEGUTTS ODÉ

2010-01-18T10:49:00.000-08:00

Jeg kjørte med NSB i dag.

Jeg kjørte med NSB.

Toget gikk.

Det klikket i spor. Det klakket i jord.

Jeg kjørte med NSB

Hui – hvor det fór.

En rødmende konduktør gikk ruten.

Rød i halsen

Stram om snuten.

Blåøyd og brillet.

Ren i tøyet og nystrøket skjorte,

Lignet han mer på en guttunge

Som savnet en bamse

som var blitt borte.

Jeg kjørte med NSB.

Den gode gamle.

Den treige og raske,

Klikkende klakkende

Over sporet

Den rødmende konduktøren

stoppet

Midt i sin rute

Da toget hoppet

Og fortalte,

Nei, ordene sprutet

Og han nesten tutet,

på en passasjer,

som var denne en pute

Den ene klangen tok den

andre

Klager, sorger og smerte

om medias spark

fra høyre og venstre

Og venstre og høyre,

til konduktøren sa han

følte seg som

det dyret som kom i togets spor,

Den elgen som omkom

faktisk ifjor

på Hedmarkens hvite sne

Han kunne hverken høre

eller se

hjertet blødde, og han

rødmet enda mer

enn det normale,

og han delte med vognen

den triste sang

om en kunde

fra Rygge

som ga ham på tygga

Med et grusomt ønske om

at bamsegutt

skulle få en tragisk men

Langsom slutt.

Da var det jeg så det

Den triste skjebne

Til alle de rødmende, tynne og fete

gutter og jenter

som jobber for NSB

gjennom grønnkledde åkrer

og i isende sne

natt og dag

hele året

uansett føre

- TENK AT DE GJØR DET?

Den nifse styreformannen

2010-01-17T10:56:00.000-08:00

Borettslaget Åsbråten på Holmlia var til tider velholdt. Selv om det var sparsomt med dugnader for etniske nordmenn og utlendinger. En av blokkene hadde vært mer kreative enn de andre, og inviterte alle nyinnflyttede utlendinger til innvielsesfest. På denne festen måtte fremmedspråkelige velge en matrett fra sitt opprinnelige lands meny og servere den til de andre beboerne. Etter god mat og drikke, og med alle i gemyttelig stemning kom husordensreglene på bordet: Trappevask, dugnad, forhindring av søppel etc.

I vårt eget borettslag hadde flere utlendinger flyttet inn og ikke fått med seg det helt grunnleggende. Noe som irriterte styreformannen kraftig. Hun tegnet en tegning av en gris på to ben, og skrev en tekst: Kan dere TO GRISER PÅ TO BEN SE Å KASTE SØPPELET I RETT DUNK. Eller kanskje dere ikke kan det? DERE GRISER PÅ TO BEN.

Etter å ha sett plakaten vraltet jeg meg gryntende opp trappen til 4 etasje for å fortelle min mann, som også var fra utlandet, om hva vi ble betegnet som. Styreformannen ga seg ikke. En tyrkisk familie i 2 etasje dusjet til ugunstige tider etter hennes mening. De måtte få en lærepenge.

En dag var det tomt i 2 etasje. Naboen fra tredje etasje gikk forbi.

-Du veit at dem blei kasta ut. Dusja for mye veit du. Alt for mye. Det var hu styreformannen.

Styreformannen virket effektiv. Så effektiv at det var nifts. Og nifsere og nifsere skulle det bli.

(TO BE CONTINUED......)

Urettferdig utskjelt hjemsted

2010-01-16T10:59:00.000-08:00

I mange år bodde jeg på Holmlia. Et sted som var utskjelt på grunn av drap utlendinger i mellom, og på utlendinger. Men det var ikke noe familien og jeg så noe av.

Først etter at vi hadde flyttet fra Holmlia inntraff tragedien: Drapet på Benjamin Hermansen. Sønnen til vaktmesteren vår. Det hele var helt uvirkelig. Jeg husker bare faren til Benjamin, en høy svart, innvandret amerikaner som hjalp oss med et bad som var lekk. Men det var vaktmesterens sønn avisene skulle skrive om. Da Benjamin en skjebnesvanger dag krysset snuplassen på Åsbråten. Og noen historieløse ungdommer med nazistiske tendenser stoppet en bil og knivdrepte ham. Folk gikk i tog på Carl Johan. I fakkeltog mot rasisme.

Jeg hadde også gått over snuplassen. Gang på gang hadde jeg sett Benjamin løpende mot butikken på Åsbråten. Jeg hadde gått på bussen som skulle til Holmlia senter og sittet ved siden av Benjamin.

I 15 år bodde jeg på Holmlia. I 15 år opplevde jeg Holmlia som et urettferdig, utskjelt hjemsted.

15 år uten annet mer å skjelle ut enn de som kjørte inn dit for å drepe. Aldri så jeg for eksempel en full innvandrer.

Jo, forresten, det er ikke helt sant. Noe kriminelt opplevde jeg. Ofte når jeg ruslet ned til Hvervenbukta traff jeg på slalomblotteren. Han sto på en klippe rett ovenfor broen, og var kledd i kul topplue, slalombriller og beksømstøvler. Det var alt. Rene reklameplakaten.

-Nei, nå ringer jeg politiet, sa jeg.

-ØØØØHHHH nei, nei.

-Joda.

Så snudde jeg på hælene for å gå hjem.

Men ellers var det fredelig på Holmlia. Ja, hvis ikke det hadde vært for styreformannen i borettslaget.

Den historien kommer i en annen blogg.

Med retten til å bli dødelig fornærmet!

2010-01-15T12:59:00.000-08:00

Mitt navn er ..... AMK, ikke Bond, James, men AMK! Jeg er et sentralbord for ambulanser i Oslo, og jeg har retten til å bli dødelig fornærmet! Særlig om du ringer og bruker obskøne, vulgære ord. Jeg er ikke obskøn. Jeg er ikke vulgær. Jeg ikke bånn, jeg er SOM Bond. Jeg har til tider makt over død og liv.

Om du er i din aller største krise. Om et liv er i ferd med å svinne mellom dine hender. Om noen dør fra deg. I sneen, i vannet, i regnet .... ring til meg. Jeg skal hjelpe deg. Jeg skal støtte deg. Men jeg advarer: Jeg er en nærtagende sjel. Jeg tåler ikke banning, ikke personlige fornærmelser. Under overflaten buldrer mitt sensitive jeg. Som en foss under isen. Jeg er AMK, med rett til å bli dødelig fornærmet. Så ytlendinger: skjerp språket. Ro dere ned før dere ringer. Fortrinnsvis, vent til noen dør, kul´en og så ring. Bruk om nødvendig meditasjon for å få kontakt med deres bedre språklige side. Behold roen. Ikke skrik. Da dør det noen!!! For jeg blir fort fornærmet.

Dødelig fornærmet!!!

Den livsfarlige sjokoladekake

2010-01-14T05:49:00.000-08:00

Snart skal jeg ut og fly. Jeg vurderer å kjøpe med meg en presang til mine verter:

En kake fra Pascal. Dette var før jeg forsto faren ved kaker. Den første faren er selvsagt at det er en kaloribombe. Den neste at det potensielt kan være en bombe. Når jeg står på Pascal bakeri, er ikke det siste noe som slår meg. Og det er bra. For når en tenker på hvor mange mennesker som står på bakerier og kjøper kaker hver dag, så er det sannelig godt at de ikke alle tenker at kakene de kjøper kan være bomber.

Det kunne fort ført til mange ensomme baker på en bitteliten ø.

Men det at kaker kan være bomber, det er det altså noen som tenker på, hele tiden. Faktisk konstant. På alle verdens flyplasser. En har nå ansatt et utall mennesker som bare har som jobb å tenke på hvor farlige kaker kan være. Det er mange arbeidsplasser det.

Det inntrykket får jeg når jeg ringer Gardemoen flyplass for å høre om jeg kan bringe med meg en kake som gave.

– En kake? En kake? Er det sjokolade?

- Ja, jeg hadde nå tenkt det da.

- Er det krem?

- Øh.... eh... ja.

- Nei det går ikke.

Damen utdyper: Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne ta med en kake når det ikke er tillatt å ta med kremost. For øvrig et godt poeng, om jeg hadde vært i stand til å forestille meg at kremost var flytende.

- Men du, sier jeg, hvorfor finnes det ingen unntak? Hvorfor skulle det ikke være mulig å kunne ta med en kake om en ringer på forhånd, legger frem kvittering, og faktisk viser at jeg ikke har gjort som B-gjengen i Donald og bakt en bombe inn.

Dessuten, hvis en virkelig har onde intensjoner, vil en ikke forsøke å skjule det?

Den søte damen er enig med meg. Hun smiler i stemmen.

- Det er noe med å fiendtliggjøre absolutt alle kunder, selv når de legger frem kvittering og bakerens forsikring i forkant. Dere klarer jo ikke helt forklare demoniseringen. Handler det kanskje mer om jobber, ressurser og en stadig voksende sikkerhetsbransje mer enn det handler om reell terrorfare?

Mine spørsmål, blir stående ubesvarte.

- Men det finnes så mange rare folk, sier hun.

Ja, det sa de til meg i barnehagen også. Ikke ta i mot godterier fra fremmede menn.

Kanskje det er det de tenker, alle i sikkerhetsbransjen, at det er så mange fremmede menn at det blir et digert marked av det hele.

VOLLEVIKS CRASHKURS: RIK (OG LYKKELIG) MED NYE MEDIER

2009-11-05T02:16:00.000-08:00

Vollevik – mannen som skapte mediajippo av et tap på en milliard.

Han spretter opp på scenen. Han glinser av rød aksjeløper. Har en aura som gjør Wall Street misunnelig. Gliser slik jeg husker alle illustrasjoner av fargede arbeidere på kulørte pepperbokser, krydderposer, eller andre importerte varer, gliser. Som en trønder med nese for forretning. Han gir alle investorer i spillefilm en dårlig samvittighet, fordi de de vet, når de ser ham, at han er en opplagt moderne oppfølger til 70-tallets Bør Børson fra Trøndelag.

- Mitt navn er Børson, James (blåser røyken over kulehullet i pistolen) Børson.

En mann med og av visjoner. På bekostning av hva det måtte koste. Uansett hvem det måtte koste. Det spiller ingen rolle. Han skal opp og frem. Det skal skje fort. På minst mulig tid. Med mest mulig utbytte og som han selv sier: ”gjerne ved å jobbe litt mindre”. Der han står på podiet, som om var det en rød løper ved inngangspartiet til Oscarutdelingen i Kodak Theatre, ser jeg det klart.

Salen er full av kloke hoder. Hoder som forsøker å forstå hva som er nye medier, teknologien som Nye Medier består av, og hvordan den skal brukes. Kloke, men usikre hoder. De har ingen klare svar. Men en har det.:

Mr. New Media himself. For Vollevi handler det tydeligvis ikke om Nye Medier i det hele tatt. Teknologi, innhold, produkter og så videre. Nye medier handler om ham.

Det skal volles i alle bekker. Nye plattformer er tydeligvis å forstås som mange bekker, med en liten Vollevik i hver og en. Som bjørnen ble skutt – steg Vollebekk opp med bjørnefellen rundt seg. Sånn sett, må denne bloggen være i hans ånd.

Medier og journalister er støpselet, produktet en ønsker å få plantet kontakten i. Det gjelder bare å finne rett støpsel. Analysen blant de dresskledde er enkel: Mediene, stakkar, de har så få ressurser, så stramme rutiner – eh og også bare rutiner, at det skal ikke mye til før kontakten finner rett støpsel til ønsket bruk. En legger bare sammen to og to: Når på døgnet lønner det seg å komme med et stunt, hva slags journalister vil dekke temaet, hvordan kan temaet pakkes inn og gjøres mest mulig forførende for rett media?

Vel, Mr. New Media har nye tanker og blomstrende ideer. Journalister og medier har rett og slett for liten gjennomslagskraft. Det gjelder å stikke fingeren opp i den berømte Trøndelagsbrisen og finne ut hvilken vei bekkene renner. Vollevik har gjort det. Og alle bekker små blir en stor å. Det er temaet som han, om ikke lever etter, så i hvert fall handler etter.

Han har oppsøkt alle universitetene i landet, og høgskoler. Så har han fått karrierekåte studenter med i et helt nytt opplegg. De jobber for en slikk og ingenting for Vollebekk. Glem Donald Trump. Tenk i nye bekker. Det er en systematisering av ”The Apprentice”, Lærlingen. Tankerekken er: 1. Hvor finnes det maksimalt billig arbeidskraft? 2. Hvor finnes det maksimalt billig OG kreativ arbeidskraft? 3. Hvor finnes det både kreativ, billig og innovativ arbeidskraft? Unge mennesker + vil opp og frem + men jobbe mye mer enn det de får betalt får = Penger i kassen til Vollevik. Dette er jo et nytt medium. Regnestykket slutter ikke der. Det fortsetter: Kreative mennesker + sender fra seg gode ideer + KANSKJE får det akseptert + KANSKJE IKKE + blir vurdert av et studentråd + godtas av Vollevik og kunder = klingende mynt + MARKEDSFØRING FOR STUD.... (Nei, nei, nei) - VOLLEVIK. Nettopp.

Da Einar Førde sa Einar i alle kanaler, sa han feil. Han mente jo Vollevik i alle bekker, alle kanaler. Ideer til markedsføring på You Tube, i form av solgte T-skjorter der de heldige kjøperne kan lese Flickr, nettadresse, You Tube-adresse og andre digitale adresser i stedet for varmen på strykejernene skal sendes ut i 164 land. I mellomtiden hopper Vollevik digitalt over biler på You Tube. Fordi Mr. New Media forstår seg på New Media: Det behøver ikke være ekte – bare det er kult. Kult blir sett av en kul generasjon og HELDIGVIS ikke av de ukule. Og kult er det. Hele veien. New Media handler om at skal du spre ”word of mouth” så må du finne munner til å begynne spredningen. Spørsmålet er ikke hvordan snøballen triller, men å få den til å trille av seg selv, men stor nok styrke. Crashkurs: Du trenger en stor nok snøball + god snø som den kan rulle i + nok hestekrefter til å dytte den utfor + sørge for at den ruller et sted hvor den kan bli større og større og helt ned i VOLDEN. = Slipper og jobbe så mye som før, blir rik, på Nye Medier = Vollevik blir lykkelig.

Eller?

Jante Nordmanns mobbing av Ap-barbie!

2009-10-31T14:57:00.000-07:00

Hun satt der. Med sine nylonkledde ben. Solbrun hud. Nøtteklare dådyrøyne. Feminint hollywooddandert hår som en skulle tro Jan Thomas hadde vært borti.

Uklanderig kledd. Offisielt, men feminint. Korrekt – men kvinnelig. Perfekt. Som vanlig. Hvem skulle tro at den tidligere arbeiderpartipolitikeren noen gang hadde vært så langt nede at hun vurderte å ta sitt eget liv? Ingen. Ingen skulle tenkt det. I stedet har hun ofte vært kritisert av Jante Normann i borettslaget SuperNorsk A/ S for at hun er mer dollete enn Dolly Duck. Jante hater Dolly Duck. Jeg glemte kanskje å si det. Duckete Dolly er å vifte med røde flagg foran Jante Nordmann.

Jante liker ikke silkete, myke, rosa sjal og selskapskjoler, men tvert i mot harde ru stoffer som klør mot huden. Til tross for sin middelmådige, men velfødde barndom, fikk Jante nemlig ”lidelsen” inn med norsk puppemelk. Han var ikke gamle gutten før han vasket trappen for 50 øre. Og nå gjør sønnene hans det samme. De minner alle om Torbjørn Berntsen fra Groruddalen.

Hvem ville trodd at Karita, medienes yndling, Norges svar på en Palin (visepresidentkanditaten fra Alaska), nesten ble mobbet til døde av eldre partisøstre?

For det er noe med Jante. Han føler ikke med andre landsmenn om de ikke ligger helt nede. Det er derfor det med narkomane, aidssyke, uteligger, alkoholikere er så greit. Han støtter alle de sakene der. Men kom ikke til Jante med historien om Barbie som blir mobbet på tinget. Da freser han. AP-Barbies sørgelige livshistorie fører ikke til at Jante får lyst til feire sin velstand og makt med et ekstra glass. Tvert i mot. Han blir deppa av at AP-Barbie ser så godt ut. Det at hun har klart seg på bra PÅ TROSS av sin sørgelige historie, det er helt jævlig, asså. For Jante har en hemmelighet. I sitt mørkets hjerte. Hans middelmådighet er nemlig avhengig av Lavmålhet. Det er derfor han støtter alle dem han tydelig kan synes synd på. Ikke fordi de egger til sympati. Slett IKKE. Men rett og slett fordi det får han til å FØLE seg BEDRE. Skjønner?

Derfor har han ikke noe i mot at det finnes så mange sosialklienter som han med sikkerhet vet at aldri vil klare å komme seg ut av trygdeboligene. Så lenge de befinner seg der, vil de aldri true den høye statusen han har på Romsås. Er jeg inne på noe?

For det er jo merkverdig. I Norge har noen av de høyeste tallene for folk på uføretrygd, atføringstrygd, arbeidsledighet i Europa. Og ingen tenker at det er fordi Jante Nordmann gnir seg i hendene. Jo flere tapere, jo bedre er det å være blant de få vinnerne.

I Norge vinner ikke mennesker som er presset ut av arbeidslivet, fordi de ikke tolket, forsto eller klarte å spille på normer og konvensjoner frem. I vår sosialdemokrati er det fint å være sosialdemokrat i teorien, og litt mindre i praksis. Det er et like stort hopp å foreta en klassereise i praksis, som det er for den velkjente kamelen å peile seg inn på nåløyet for å skvise seg igjennom.

Men etter min mening er det fordi vi fortjener det, og ikke minst – vil ha det sånn. Uansett hvor mange AP-Barbies det koster.

Nå klarte du deg bra du!

2009-10-22T13:36:00.000-07:00

Vår tidligere øverstansvarlige for Norges militære operasjon i Afghanistan vifter med øyenvippene. Denne gangen som helseminister. Når vanskelige spørsmål stilles, tenker hun litt ekstra, kremter før hun vifter bort med mulig kritikk med mascaraen. Til tidligere forsvarsminister å være, fremstår hun både som bestemt, uskyldig og veldig barnslig.

Hun sitter med bena i kors. Håret er nyfrisert i en uskyldig 50-talls inspirert frisyre. Halsgropen er dandert med et diskre, og feminint kjede som tydelig står til den lysebrune genseren med åpen hals. Tilfeldig? Tro’kke det gitt.

Alt som kommer i beste sendetid, og selv den litt dårligere, er nøye gjennomtenkt av rådgivere med PR-kompetanse. Likevel forundres jeg over hvor ofte politikere slipper fra nonverbalt språk uten at det kommenteres på noen måte. Hvor enkelt skal det være å harke seg ut av et kritisk spørsmål? Eller la et tilsynelatende blått blikk fungere som rødt lys for oppfølgingsspørsmål? Et intervju på TV er først og fremst visuelt. Ordene, språket er tilleggsinformasjon.

Likevel er det stadig journalister som tror det er omvendt. Som tror at TV er radio. Som ikke forstår hvilken informasjon som faktisk slipper ut. Dette vet PR firmaer så inderlig godt. Derfor investerer enkelte PR-byråer i kameraer og studioer, og driller sine kunder. Journalister derimot, må få trening i hverdagen. Når de slipper til i jobber. Øvelse handler for det meste om å produsere.

Gravende journalistikk bor her ikke lenger?

2009-10-12T14:03:00.000-07:00

Er det en befrielse at TV 2 kutter seriøs journalistikk? spør bloggeren og frilansjournalisten Kristine Løwe. Det er et provoserende spørsmål, som hun forsøker å bygge opp med provoserende vendinger: ”Seriøs journalistikk blir ofte fremstilt litt på samme måte som grønnsaker, tran eller medisin – noe som må tvinges ned halsen på folk, uansett hvor vondt det smaker, fordi de har godt av det.” (Løwe , 12 oktober). Målet med et slik utsagt kan ikke ha vært annet enn å få opp et engasjement i form av klikk på ABC Nyheter.

For det første er det trist at så få journalister har innsikt i hva som kreves for å produsere gravejournalistikk. Å produsere gravejournalistikk fordi man som journalist tror på den fjerde statsmakt er til tider en svært ubehagelig oppgave. Til forskjell fra å høst grønnsaker, produsere tran, jobber en gravejournalist med levende materiale som har muligheter, og ofte ressurser, til å slå tilbake. Resultatet har ofte mye til felles med isfjellet som felte Titanic. Det lille som er synlig er gjenstand for hugg fra alle kanter, mens det viktigste arbeidet sjelden er synlig.

Å rakke ned på godt journalistisk håndverk for å provosere frem klikk i nye mediers ånd, kan da ikke gagne noen. Vi er i en prosess - en mental og teknologisk prosess. Journalister som er født på femti-, seksti-, sytti-, og åtti-tallet må alle venne seg til den rivende utviklingen. Og så lenge folk stemmer, så lenge pressen og mediene nyter godt av fordeler, indirekte og direkte fra norske skattebetalere, har gravende journalistikk en spesielt viktig plass i mediebildet.

Løwe trekker, stadig med håp om å provosere frem klikk, frem klisjéutsagn om at ingen vil ha den ”kvaliteten” som gravejournalistikk insisterer på at den kan tilby. Gravejournalistikk trenger ikke dytte kvalitet på noen. Kvaliteten kommer når noe skjer som følger av programmer/ reportasjer - når journalister og deres redaksjoner har satt fokus på noe som skaper debatt, og som deretter er med på å endre forhold i samfunnet til noe bedre. Hvor ofte har Løwe gjort det? Når? Hvordan? Eller nye medier?

Løwe setter tradisjonelle medier opp mot nye medier på samme måte som når Carl I. Hagen lager skremmebilde om at alle innvandrere er farlige kriminelle. Men tradisjonelle medier og nye medier kan utfylle hverandre. Fordi i bunn og grunn er journalistikkens viktigste bestanddel en eneste ting: Mennesker.

Verdens beste land å bo i

2009-10-07T13:00:00.000-07:00

Hun har en enkel kåpe, brukte sko, og så og si ingen penger. Hun som har to munner å mette. Helt alene. Hun som er usynlig med sitt usynlige slit, i sin usynlige hverdag, i verdens beste land å bo i. Hun som leter etter måter å forklare yngstesønnen hvorfor han ikke kan gå ut med kompisene. Hvorfor han må være hjemme og se TV. Det er ingen spesiell grunn. Ingen grunn hun kan si høyt. Annet enn hun ikke vil at kompisene skal påvirke ham til å be om mobiltelefon, mp3 spiller, eller klær. Ting hun ikke kan gi noen av guttene sine, i det gode landet de bor i.

Hver høytid minner avisene om hvor godt landet hennes er å bo i. At hun trakk vinnerloddet ved fødselen. At alle i hennes land har minst to biler, sånn i gjennomsnitt, hytter på fjellet og ved sjøen. Selv jobber hun. Har ingen familie. Og er der hun er, året rundt.

I verdens beste land å leve i, klager en ikke. For det er klaging, det å mene noe annet enn det tabloidavisene mener. Så hun går på jobben. Sitter i kassen på Rema 1000, men den skarve lønningen strekker ikke til Remamaten engang. Og hun kan ikke si det. Hun betjener enkelte av kundene, og forstår at flere av dem ikke har jobb. Men de handler mer enn det hun har råd til. Hun får holde pakker med ost og skinke i hendene. Og skyve dem mot de trengende. Det er ikke som spør henne hvor godt det er. Å leve. For henne. I det beste landet.

Utpå kvelden, i butikken, kommer det færre kunder. Og hun får noen stunder hun bare kan hvile i stolen i kassen. Men hun hviler ikke. Hun tenker på guttene sine. På alt hun drømmer om å kjøpe til dem. På ansiktsuttrykkene deres, om hun hadde hatt råd til å kjøpe noe de ønsket seg. Det blir med tanken. Mens hun stirrer skrått på tabloidavisens annonsering om at hennes land, er verdens beste land å bo i.

Skammens tid

2009-09-30T13:23:00.000-07:00

En dag. Jeg vet ikke hvilken. Men en av disse dagene hvor vi har stått opp, dusjet, pusset tenner og gått ut av husene våre, har en mor stått i hjemmet sitt i panikk. Utenfor hjemmet har det befunnet seg en ungdomsgjeng som plaget hennes psykisk utviklingshemmede datter, hennes 18 år gamle dyslektiske sønn og henne selv. Gjengen skjøt fyrverkeri mot ytterdøren, og urinerte på veggene utenfor. De truet sønnen på livet ved å presse en kniv mot strupen hans.

En dag, etter å ha meldt fra til politiet mer enn 30 ganger, etter 10 års trakassering og uten å ha fått noen hjelp, ble det for mye. Hun tok med seg den utviklingshemmede datteren og satte seg inn i bilen, en Austin Maestro, og tente på. Mor og datter brant til døde.

Media, politi og samfunn er for det meste opptatt av de store sakene. De store hendelsene. Groteske og kriminelle handlinger som kan brettes ut i alle sine detaljer.

Slik er det her til lands, og også i Storbritannia der dette fant sted. Det er ikke så mange som ser de daglige dryppene av overgrep. Nabokonen med et blått merke, butikkdamen som går med solbriller, eller piken på ti som alltid gnikker hodet mot veggen og ikke følger med i klassen. Det vi ikke vet, har vi med all sikkerhet ikke vondt av. Jo mindre vi vet, jo bedre er det.

En sak er overgrepet som skader et menneske for livet, men overgrepene som foregår år inn og år ut, det er tortur. Og samfunnet, som i frykt for innblanding, legger det daglige bind over øynene.

Det som skjedde en dag i England, det kan skje her. Det kan hende hvor som helst. Når som helst.

I går ba Storbritannias innenriksminister Alan Johnson om unnskyldning, og sa at det som ikke skulle ha hendt, skjedde likevel.

Med det er for sent. Ingen unnskyldning får Fiona Pilkinton og hennes datter tilbake i livet. Moren valgte døden. Fordi de ikke ble sett i livet. Av dem som lot som om de ikke så.

http://www.aftenbladet.no/utenriks/1086523/Mor_og_datter_mobbet_til_doede_i_Storbritannia.html

http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/6241791/Mother-and-daughter-who-burned-to-death-no-excuses-says-Alan-Johnson.html

Med rett til å skrive – uten etikk

2009-09-27T12:49:00.000-07:00

– et bloggete essay om romanforfatteres moralske væren eller ikke væren

Noe av det første en lærer som dokumentarist handler om etikk. Dokumentarfilmhistorien åpner med fortellingen om den pågående og ambisiøse John Flaherty som befinner seg i dyp sne og hvinende vind i Alaska. Et klassisk dilemma oppstår da Flaherty følger med sine venner i Alaska ut på jakt. Hovedperson og hans jaktlag fanger en hvalross, og det oppstår en kamp mellom det kjempende dyret og fangstmennene. Jegerne trenger hjelp og roper til dokumentaristen at han må hente riflen. Flaherty får valget: Hva er viktigst? Filmen han lager, eller mennesket i øyeblikket?

Dette dilemmaet har forfulgt meg gjennom hele mitt profesjonelle liv. Det kommer tilbake i ulike formasjoner. I ulike filmer og ulike saker. Hva er viktigst et enkelt menneskets øyeblikk, eller øyeblikkets evighet? Ole Brum har selvsagt det beste svaret: Ja takk, begge deler. Av og til er de forenelige, og av og til ikke.

Etikken står i en særstilling innenfor all dokumentarisme, fjernsyn eller på film. Det handler i bunn og grunn om at den enkelte journalist og dokumentarist skal leve med seg selv. Da jeg jobbet som journalist var jeg ofte vitne til at dyktige kollegaer tok nådeløse oppgjør med seg selv, og med kirurgisk presisjon skar bort etterlengtede gode scener fordi de visste at det viktigste ikke var konstruksjonen av virkeligheten, men menneskene i den. Ingenting er viktigere enn menneskene. Dilemmaet er likevel ikke til å komme uten. Bedriftens krav til tempo, innlevering og produksjon henger over en som en skygge. Derfor blir det som oftest Ole Brums moral som går av med seieren i den journalistiske og dokumentaristiske hverdag: Ja takk, begge deler.

I romanforfatterens verden stiller det seg åpenbart annerledes. Selv om romanforfatteren forsyner seg av virkelighetens frukter, dens miljøer og karakterer som det er et koldtbord ene og alene ment for en gjest, forfatteren selv.

Grundige journalister vet at deres etikk, deres moral, blir sett. Ofte ikke av bedriftene de jobber for, men av menneskene de lager saker om. Viktigere enn saker er forholdet til kilder, forholdet til mennesker. Det skal strekke seg lenger enn dagen i dag, og dagen i morgen. Men når romanforfattere skriver er det med etikk-rabatt. For de forholder seg ikke til virkeligheten.

Fiksjonens verden er et annet sted. Star-Trek bor ikke her lenger. Star Wars er faktisk ikke virkelig. Men jo, noen ganger er den likevel det. Ingen kan si noe annet. For det blir så kleint. Alle som føler seg skrevet om, eller som dyrene på gården som kalven telte, kan ikke si det. I det en går ut i fra at en er så viktig at en kanskje er skrevet om av en romanforfatter kommer svaret som tenåringer ville gi alle som antyder at det kanskje er noe mellom dem: Ja, det tror du og alle andre. Eller som Hanne Ørstavik sier, tydeligvis med hentydninger til en venninne som mener hun er med i en av Ørstaviks romaner: Det finnes de som tror at de er med i hver eneste roman.

Det er ingen som kan slippe unna med dikteriske omskrivninger av virkeligheten enn dikterne selv. Det er ingen som må slite så mye med den egentlig sannheten heller. Det er bare romanforfatteren som egentlig vet hvordan det forholder seg. Noen forsøker å unndra seg den menneskelige redelighet ved å henvise til ”Kunst” med stor K. De er ”Kunstnere”, og da er alt tillatt.

- Ich bin nur ein Schauspieler, sier Klaus Maria Brandauer i Mephisto en genial film fra 1981 om skuespilleren som valgte å fortsette som skuespiller under Hitler, til tross for at han mislikte regimet. Som kunstner og skuespiller kunne ingen stille ham til ansvar. Han jobbet ikke med virkeligheten med diktningens verden. Han var kunstner og hadde ingenting med virkeligheten å gjøre, han bare portretterte den. Men så tok han altså feil.

Det er umulig å si hvor diktningen begynner, og virkeligheten slutter. Det er det bare forfatteren, dikteren og kunstneren som vet. Dypt der inne i seg selv.

Straffen for å krenke et liv

2009-09-23T13:26:00.000-07:00

Hun går på veien. Tre menn kommer imot henne. De overhører alle protester

Og trekker henne i en mørklagt barnehage. Her voldtar de henne etter tur, og tvinger 15- åringen også til oralsex.

Det er ikke fiksjon, men en ren og skjær virkelighet. Hovedmannen: 1 år og tre måneders fengsel. Hva de andre to fikk, orket jeg ikke å lese.

Bevis: Moren til piken overhører det hele i mobil fordi hun tilfeldigvis ringte datteren og mobilen skrur seg på.

Hva er prisen for et liv? tenker jeg når jeg leser dette. Det er handlinger som ikke har noe med sex å gjøre, men med krig. Det er overlagt krig mot et barn. For ja, en 15 åring er ennå et barn. En setning i en av dagens nettaviser forteller at barnet, 15-åringen, ikke tør gå i butikken lengre. Og jeg blir sittende og tenke på hverdagen hennes. På livet hennes. Hvor mange år av dette unge livet som går med til senskader. Og hvor mye av livet til de tre mennene som kommer til å gå med til å gruble på det de har gjort. Trolig lite. Respekt for menneskeliv er ikke noe man blir født med. Grenser må settes.

Når grensene krenkes har vi lover. Men de fungerer ikke. Ikke nok til at offeret, og ikke minst den sikkert traumatiserte moren, skal få fred. Men nå har jeg løsning. Etter glimrende journalistisk arbeide direkte fra Kongo, kom idéen dumpende ned. Der de tydeligvis har fengsler som har smilende fangevoktere, fangene får røyke, de slipper å barbere, eller vaske seg. Dette er stedet for overgriperne mot 15-åringen. Den norske stat kunne kanskje leie flerfoldige celler i Kongo for en slikk og ingenting. Bare et forslag.

Til Arbeiderpartiet. Slik at de vinner neste valg også.

Et møblert hjem

2009-09-20T13:37:00.000-07:00

Lyset vekker meg. Det blå lyset over takene på bygårdene. Lyset som minner meg om den gangen jeg bodde i Nord-Norge, og alt var blått. ”Det er slik”, røpet en nordlending for meg, ”når en kommer høyere opp på planeten. Blått.”. Skjæringer i blått hviler over bygårdene som et håp om noe annet, noe mer denne dagen. En hilsen om at noe kommer til å hende.

Utenfor river morgenens rå ånde i kinnene, men jeg passerer nedtrukne gardiner som minner om sovende øyelokk over familiers liv og levnet.

Jeg passerer tyrkeren på hjørnet, der det ligger kunstgress over bruskassene . Og de mangefargete papplakatene med stavefeil henger rundt omkring. Under gatelysene som ennå ikke er slukket.

På vei til en venn. Til NSB. Det har alltid vært noe med NSB som gjør at jeg har sett institusjonen for meg som en person. En 50-åring, med luen på snei, snus under overleppen, hendene godt plantet i lommene, upussede sko og for lange bukseben. En flekk på uniformsjakken, og et trøtt ansiktsuttrykk. Ikke et vennlig morgenfriskt smil, men trette poser under øynene og minst tre centimeter for lang pannelugg. Det er noe tidlig gammelt med denne gode, norske vennen som ved hvert stortingsvalg stemmer Arbeiderpartiet, men bærer en hemmelig drøm om å stemme FRP. Sånn helt for seg selv, må han nemlig innrømme at det er for mange utlendinger i landet. De er overalt. De er til og med på jobben hans. Det er ikke noe galt med dem, asså, men det er det at de er der. Og det er nok.

Denne morgenen, som alle andre morgener når jeg sitter på med min gode, gamle venn, velger jeg komfortvogn. Ikke fordi det er komfort. For det er det ikke. En får den samme, sure kaffen uansett hvor en sitter i toget. Avisene kan en også kjøpe med seg. Setene er like nedslitte som i enhver annen vogn. Den eneste grunnen til at jeg spytte ut 90 kroner ekstra er strømkontakten. Da kan jeg bruke morgenen til å jobbe litt.

Min venn NSB varsler stasjon etter stasjon. Til vi kommer til Lillestrøm. Da stopper NSB. Tar seg et pust i bakken. Suger skikkelig på snusen og forklarer:

- Alle som skal til Lillehammer må gå av på Eidsvoll. Der går det buss til Hamar.

- Det går faen ikke an! Det går ikke an.

Kraftsalven kommer fra en middelaldrende mann i sittegruppen på andre siden. Han har Pringle-genser. Pressede bukser. Og glinsende mobiltelefon.

- De eier jo ikke dannelse. Har altså faen ikke respekt for kundene. Min dag blir helt ødelagt av forsinkelsene.

- Ja, de kunne kanskje sagt unnskyld?

- Unnskyld! Jævla NSB, altså de eier ikke dannelse. Jeg kommer jo selv fra en streng oppdragelse og et møblert hjem. Men NSB altså. De kan jo faen ikke spise med kniv og gaffel, en gang!

Når en av de slitne NSB´erne, står betuttet foran den dannede, er det nærmest med luen i hånden. Og bare for å bli skjelt ut ytterligere fordi han ikke orker å ta så mye tilbake.

Inntil ”hun” står der. Hun er morgenfrisk. Har en kaffe latte i hånden. Kinnene gløder av morgenfrisk Hamar-luft. Leppestiften er en blanding av korallrød og rosa, og står godt til den nypressede drakten. Hun tar ikke noe ”crap”. Ikke en gang en dannet ”crap”. Pringler´n skjønner det. Han tier kjapt. Banneordene blir færre. Inntil han nærmest unnskylder seg.

NSB er ikke lenger NSB. Han er gift. Med en lekker ung sak. Med rød munn og et avvæpnende smil, som gjør at klager faller til jorden som råtten nedfallsfrukt.

Eller tar jeg feil, kanskje er det datteren?

Hverdager på en linje!

2009-09-19T13:16:00.000-07:00

Det er en av disse dagene hvor jeg tar toget. Jeg liker slike dager. Dager jeg kan gjemme meg bort i en krok og la tankene strekke seg om landskap forbi ruten. Speile meg i livet som passerer. Speile meg i hverdager som ikke kommer tilbake, men passerer, og likevel blir værende. Der i kupeen. Der i kroken. Jeg henter frem bøkene jeg har ønsket å lese. Lener meg tilbake og drikker sakte den etsende NSB kaffen. Lytter til lange beskjeder på dårlig engelsk, og forsvinner fra passerende hverdager inn i litteraturens evighet. En evighet som ikke holder meg fast. Som slipper idet vognene rister over rillene. Jeg gir meg til å bla i avisene. Leser VGs rampelys. Leser om unge mennesker som satser, som lever, og reiser. Jeg ser opp. Møter blikket til en japaner. Han sitter også i en krok. Og ser hverdagene forsvinne i landskapet. På bordet foran ham ligger et kamera. På setet ved siden av en ryggsekk. Og i hånden en blokk. Han reiser seg og kommer imot meg. Sier noe på nesten uforståelig engelsk. Om jeg kan sitte der på setet foran og fortelle om stedene vi passerer? Jeg skjønner ikke vitsen. Han forstår jo knapt hva jeg sier.

Så feil tar jeg. ”Min” japaner viste seg å være professor i biologi. Han var 84 år gammel, og på reise i Norge alene. For å skrive dikt. Japanske haiku. Dikt. På en linje. Så vi sitter der, nesten uten å forstå hverandre. Og han forteller på mest japansk og litt engelsk om hvor viktig det er å leve livet til fulle. Hverdager eller ikke. Det gjelder å utnytte dem til fulle. Linje for linje.

Klokskap har ingen alder

2009-09-15T13:10:00.000-07:00

En gang for lenge siden var jeg en liten jente som satt på bussen i Oslo.

Jeg satt ved siden av en dame som virket hyggelig og grei. Turen var i regi av en leirskole. Jeg kom kjapt i snakk med damen. Jeg fortalte at bestevenninnen min var lei seg for tiden fordi foreldrene hennes hadde skilt seg.

- Det angår ikke meg!!!!

Damen reiste seg rasende og gikk lenger inn i midtgangen. Jeg skjønte ingenting. Men jeg forsto at jeg hadde snakket om noe som kvinnen opplevde som upassende og som et forsøk på å dytte noe over på henne.

Litt eldre glemte jeg episoden. I stedet forekom det meg at klokskap var noe som vokste gjennom erfaring, modenhet og opplevelser. Logikken tilsa at alle mennesker ville bli litt klokere. For hver opplevelse. Hver situasjon. Og siden det ikke er gitt mange å gå igjennom livet uten å oppleve noe særlig, tenkte jeg at det måtte mange kloke mennesker på kloden.

Sakte, men sikkert har jeg forstått av klokskap krever en særlig velsignelse. Det er ikke en gave gitt enhver. Den kloke kan være fem år, femti eller nittifem. Den dumme like så. Det handler ikke om opplevelser, men måten en opplever på. Og hva en tenker om det.

Mangt et eldre menneske har vært gjennom mye. Men har kanskje aldri latt opplevelsen berøre seg. Opplevelsen passerte i stedet for. Rett forbi.

Og slik har det seg, at noen bøyer seg ned og drikker av den elven som renner forbi. Og andre kjøper det samme vannet for dyret dommer på flasker.

FLYT

2009-09-09T13:02:00.000-07:00

Hun har hjertet i munnen. Hjertet i hendene.

Revner i to der hun står.

Av smerten som er et likblekt fjes i skygger fra stearinlys.

Blitzen i rommet er hennes stjerner. Publikums åpne munner er skyggete blomster i svart hav.

Hun synger om smerten til båter som vugger på nattens bølger.

Der hun selv står usynlig i kosmos og lar sjelen eltes i brønnen som

speiler månens lys.

I et Fadohus i Lisboa. Denne kvelden.

Hvitkledde servitører skrur på lyset. Og det er som å se sin elskede etter en natt

med dype kyss.

Publikum gnir seg sjenerte i blikkene etter mørkets toner. Fortsetter å spise. I kontrastenes by.

For gatene fylles av dresskledde fargede mennesker, svarte kvinner med lilla hår, eller hvite unge menn med rastafari, står små selvlysende tyrolhus i fadoens hule. Mellom rustikke portaler med avskrellet maling, og de vakreste ornamenter, og mauriske fliser. De tykkeste kvinner og unge gyldne kropper som henger huden til tørk slik vasken henger som gardiner i Lisboas gater.

I en port står en sigøyner og akkompagnerer vinden, mens iskremkuler flyter i hverandre.

Pistasj over sjokolade og sjokolade over sitron. Over lubne hender. Som kun er sterke nok til å løfte en slik is.

Mens professorene vandrer med sine stripete skjorter og blomstrede kraver – endelig fornøyde med en perfeksjon av kaos deres egen forskning aldri kommer i nærheten av. I denne interaktive delen av Europa der smil fremdeles virker bedre enn interaktiv teknologi.

Den siste bastion.

Slik flyter en elv av kaos av dufter fra hav, fisk, og svette mennesker. En elv som duftende danser om murveggene,

en gang bygget for å stanse høstværet som søker å bremse dette sommerens etterslep av liv.

I Lisboa.

Portugals bankende hjerte.

Kjærlighet ved andre blikk – LISBOA

2009-09-01T16:18:00.000-07:00

Det begynner på flyplassen. Eim av sigaren smyger seg rundt meg med en varm vind. Rundt fargede mennesker i fargerike klær. I fine fargerike klær. Uventet fine. I drosjekøen står jeg tett og tett med mennesker i alle raser. Barn kryper på fire langs flisene, med fedre som holder røyken i den ene hånden og styrer barnet med den andre. Mødre med krusete hår ler. Parfyme blander seg med sigarettdunst. Sterk parfyme.

En drosjesjåfør roper irritert på portugisisk.

-Hvor skal du?

Jeg viser ham kartet med hotellet. Og ja. Han kjenner ikke adressen. Men han begynner å kjøre likevel. Jeg skal delta på et seminar på Universitetet i Lisboa, og snakker ikke et ord portugisisk. Men han snakker, ikke pigeon-english, mer chicken engelsk. Han er blond i håret, har jomfru Maria hengende som medaljong i vinduet og har tydeligvis bestemt seg for å rappe noen euro fra meg. Jeg hører det på stemmen når han forandrer toneleie. Han slutter å kommunisere med hender og mimikk og gir seg i kast med å forklare turistbrosjyrene i stativet baksetet med metallisk røst. Jeg er ikke så viktig lenger. Jeg er turisten. Likevel ender det obligatoriske pålegget bare på noen ekstra euro. Kanskje fordi jeg lovet å anbefale Lisboa og Portugal til alle jeg kjenner. Som nå. Mens universitetet har informert om at drosjene skal ta mellom 5 – 10 Euro, ender jeg på 18. Men det er ikke så ille som en medstipendiat som fikk en regning på 30 Euro.

Det blir ikke kjærlighet ved første blikk.

Det blir kjærlighet ved andre blikk. Det er en annen type kjærlighet. En som tar litt tid. Først må en kunne se forbi den skitne baktrappen på hotellet. Oppdaget kantinedamen med hårnettet som styrer oppvaskmaskinen, fikser nescafe-maskinen og klemmer de fleste som kommer til frokost. Hun rekker meg til livet men forstår alt jeg sier.

Reisehåndboken forteller om Portugals lengtende folk. At de lengter tilbake til gullalderen den gangen Columbus satte Portugal ettertrykkelig på kartet og en rekke andre land likeså. Nå brenner menneskene av lengsel etter å være noen. Være noe. Som en portugisisk ung jente forteller meg. De har komplekser her. Føler seg mindre verdt enn spanjolene. Har mindre gull og skoger enn mennesker i mange andre land, men har drømmene om det. Landet er sorgtungt. Så sorgtungt at korrupsjon råder. Noe avisene forteller om.

I mine øyne er denne rustikke byen, med bygninger der malingen er delvis skrellet av, der kvinnene vet å vugge hofter, og mennene protesterer mot spansk siesta ved å trosse varmen i dress, er et rikt land. Rikt fordi jeg sanser variasjoner. Med variasjoner følger forskjellige stemmer.

Månen står som lyst sukkerspinn over byens borg. Varm vind suger. Gul brostein glinser. Og det er bare dag en. I kjærlighetens andre blikk.

BORETTSLAGET NORGE: Øvelse gjør mester

2009-08-30T12:35:00.000-07:00

Liv Jensen sto foran speilet med Narvestads til dels ubrukte barbermaskin og lot som om den var en mikrofon. Dette til tross for at man ikke brukte mikrofoner i styret til borettslaget Norge. Hun bare lekte seg.
Hun hadde børstet det blonde, korte håret. Lagt på et lag med lys lilla neglelakk på neglene og følte seg østkantfresch, som hun kalte det. Klar til å møte folket. Hun hadde studert sin store heltinne GRO. Landsmoderen. FRPs tapte hjerterdronning på Nasjonalbiblioteket. Men hun måtte ha noe eget. Hun kunne jo ikke være prikk lik sitt forbilde. Det handlet om å finne små tilskudd som fremhevet det som var anderledes: Lilla neglelakk, lys rosa perlemor leppestift, bleket hår – det var noe annet.
- Stopp den kverna der, sa Liv og trampet mens hun pekte med barbermaskinen.
Nå hadde hun sett Gros beundringsverdige og historiske maskulinitet i full vigør. Med en dose tilgjort feminitet, var hun straks forvandlet til en mer ”balansert” utgave av en politiker.
Døren til kjøkkenet gikk opp.
- Å, erre du ska nå a?
- Sku bare gi'ræ en kaffetår, kjære! sa Narvestad. – Men skjønner jo at jeg forstyrrer.
Narvestad ble litt snurt.
- Nei, kaffe ekke dumt. Dø, kom bort her'a så ska jeg vise deg hvordan jeg ska hamle opp med Buisnissen og faren hans.
- He, he, har jeg vel aldri tvilt på.
Buisnissen var en høy fyr med master i økonomisk statistikk som bodde i annenetasjen i blokk fire. Faren hans underviste visstnok på BI, men var tidligere fagforeningleder for Norske Skog. Undervisning var noe han hadde begynt med etter kurs på fagforeningens eget økonomiske universitet. Buisnissen var en irriterende myk mann, med fotomodellaktig, smørblidt smil og avlangt hesteaktig fjes. Naturlige øyenvipper som en amatør skulle trodd var innsmurt med mascara, syntes nå Liv Jensen. En klyse. En spirrevipp, som motvillig hadde meldt seg til borettslagvalget av en eneste grunn: Av redsel for sin BI-far. Som om lederposisjonen i styret skulle komme til å gjøre noe for hele den familen.
- Om du var ”Buisnissen” – hva ville du sagt om jeg irrettesatte deg på denne måten?
Liv Jensen skjøv Narvestad ned i sofaen, og gjorde ham med det dyttet til et ufrivllig publikum.
- Men Liv a? Du veit jo at jeg ikke egner meg for å bedømme.
- Stopp den kverna der!!!
- Er ikke det litt likt Gro?
- Nei, din kvern!! Stopp den.
- Det er fremdeles likt Gro.
- Skjønneru ingenting a!
Narvestad reiste seg, slik han hadde fått for vane hver gang Liv hevet stemmen.
- Jeg må sette på mer kaffe.
Han var blitt en mester i å peke på trivielle ting som måtte gjøres. Han håpet intenst at Liv vant valget, slik at hun ville få mange administrative oppgaver. Kanskje han kunne få bli dugnadsgeneral igjen. Gu' som folket skulle få gjennomgå da. Han hadde så mye han ville ta ut. Han var syk etter å bli sett på som en skikkelig mann. Slk som før i tiden. Før Liv. Da hadde alle sett opp til ham som et skikkelig mannfolk.
Det banket på døren. Narvestad gikk for å åpne.

Valg i borettslaget Norge:

2009-08-26T11:40:00.000-07:00

Like sikkert som at høsten kommer, er det at det blir dugnad i borettslaget. Og like sikkert som dugnad er det at NARVESTAD dukker opp, nå mer i skyggen av sin nye kjæreste. Det var vel ingen som hadde trodd at Narvestad hadde tøffelheltpotensiale. Men han er faktisk en suveren tøffelhelt.

Hans flamme, en forholdsvis moden kvinne på rundt 42, blond med kortklippet år, og et gjennomstudert Gro´sk utseende styrer Narvestad med hard hånd. Hun kommer opprinnelig fra Østkanten (Groruddalen med noe slekt i Drammen), men har slipt til dialekten slik at den høres normalisert Majorstuaktig ut. La oss kalle henne Liv Jensen. Hun har riktig nok en blond manke, men ingen som har holdt en daglig samtale gående med henne, kan unngå å se de brune kniplingene henge fra kjolekanten.

Liv Jensen har politikerambisjoner. Uforløste ambisjoner som på hjemmebane går ut over Narvestad, men på dugnaden beboerne. Enhver som ser henne i aksjon får kjenne på jernviljen og lederambisjonene i form av tildelingen av stadig flere arbeidsoppgaver. Hun unnslår aldri å utelate fra den korteste samtale hva hun mener om Gro, landsmoderen. Hennes dominerende utstråling og jernvilje ovenfor både mann og barn. Ja, og hennes varme. Inderlig varme.

Liv Jensen holdt nesten på å slå en gammel kvinnelig pensjonistnabo i hodet med en spade, da hun fortalte om da hun hadde oppsøkt Gro med en loppemarked utgave av Gros selvbiografi, og hadde spurt i bokhandelden der Gro satt om den ”opp-alle-jordens-treller-sangeren” kunne tenke seg å signere boken.

- Men skal du ikke KJØPE biografien om meg da? spurte de sårbares egen velferdslandsmoder.

- Nei, hun hadde nå ikke tenkt det, sa minstepensjonisten.

- Ja, da kan jeg jo ikke signere, sa Håkon Lies stadig like energiske undersått. – Jeg vil jo selge bøker.

(* basert på en sann historie!)

Liv Jensen stemmer i likhet med Narvestad på folkerøstens eget parti: Fremskrittpartiet. Og ingen skal få overbevist henne om annet enn at Gro hadde tilhørt FRP om hun fremdeles hadde vært ung.

- Hun forstår folkerøsten, sier Liv Jensen. – Fremdeles. Bor hun lissom som en Arbeiderpartipolitiker? Nei, hun bor som en ekte FRP. Carl I. kunne like gjerne bodd i Frankrike isteden for Spania.

Like så sikkert som at Liv, Narvestads nye kjæreste, skal stille til valg i dette borettslaget. Og Narvestad og Liv har diskutert det mange ganger: Hun har en eneste klar strategi: Å snakke slik at alle forstår a.

Derfor var Liv denne onsdagen på Nasjonalbiblioteket. Og fikk spesialtilgang til en rekke tidligere opptak med den hun er overbevist om at vært FRP om hun hadde vært yngre: Gro! Så klart. For å kunne studere henne på nært hold.

I disse valgtider:Mitt liv som maur!

2009-08-23T11:34:00.000-07:00

Jeg er en maur. For meg er menneskene som sitter på toppen som fjell. Som har søkt mot makten av ulike årsaker. Personlige og ikke personlige årsaker. Jeg forholder meg til TV og aviser når jeg vil vite noe om dem. Og det jeg får vite om det som skjer der oppe er ikke betryggende for meg, mauren. Riktignok en maur med stemmerett. Men hva betyr vel det? Mens Berlusconi ser på det å bade erigert i jacuzzi med nakne tenåringer, times politiske times politiske skandaler i Norge TIL MELLOM valg. Da har politikere fått utbetalt for mye i den allerede fete pensjonen sin, og FRP har ”glemt” å betale skatt for sine ekskursjoner til utlandet. I andre land er det ikke uvanlig at folket får presentert sigargrilling på de mest offentlige av offentlige steder. Vi snakker sigarGRILLING. Ikke småputring i norske studioer.

Det er snart valg. Det er snart mulighet for å være med og bestemme. Vel, vel. Ikke helt. En bloggerkollega går ut i gårsdagens VG med forslag om å stemme blank. Som en protest for at partiene glemmer verdier og konkrete kampsaker. Selv om protesten er forståelig, er den uaktuell for mitt vedkommende. Jo da, jeg kjenner meg som en maur når jeg sitter som et ufrivillig passivt vitne til utallige TV debatter der flesket skal bankes mørt. Valgflesket, altså Men uten at det blir noen særlig banking. Det stilles noen høflige kritiske spørsmål. Det svares høflig defensivt. Ingen vanskeligheter her i gården. Men jeg forsøker å trøste meg med at jeg ikke bare er en maur, men en pissemaur.

Jeg er en pissemaur. Jeg har retten til å stemme på politikere jeg ikke liker. Politikere som kan oppføre seg lang verre en pissemaur. Men de stilles sjelden til ansvar. For der, høyt oppe på toppen, høyt over maurtuen, gjelder helt andre regler enn for pissemaur. I hvert fall i dette landet.

Det visuelle elendighetskriteriet

2009-08-20T13:07:00.000-07:00

De er rynkete. De er sikler. De blør bæsj i bleier og de ser syke ut. De er vårt synlige U-land. Vår synlige dårlige samvittighet. I feriene er de som oftest den forlatte dårlige samvittighet. Slik fremstilles de som oftest i media, de gamle. Mens unger og barnebarn driver sin årlige utvandring til Syden, etterlates Gud vet hvor mange familiemedlemmer i den synlige samvittighet på sykehjem.

Gang på gang brukes fotografier, tatt på minst mulig flatterende måter for å visualisere hvor ”vondt” gruppen eldre har det. I gårsdagens Aftenposten pekte tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors på hvordan eldre brukes som et alltid like sikkert elendighetskort i valgkampen. Slik pressen svært ofte kaster ut kortet i argurktider på sommeren og sørger for at det vrir seg rundt i oss. Det er ikke lenger så godt å bade smertefritt i Syden når vi vet at eldre bader i sin egen avføring og urin.

Tankene mine går til en et seminar jeg en gang deltok på. Et seminar som gikk i klingen på de eldre og deres egentlig gode økonomi. Statistisk sett sto ikke tallene i stil med den visuelle elendighet. Statistisk sett hadde eldre det bedre enn mange andre grupper. Statistisk sett så var det slett ikke den gruppen som hadde det verst. Statistisk sett var det den gangen faktisk verre for nyutdannede unge mennesker som sto uten jobb.

Og det finnes også andre grupper, psykisk syke ungdommer, for eksempel. De som står uten behandlingstilbud, uten attføring, uten trygd. Alenemødre uten jobb. Unge fattige. Skilte alenefedre og mødre som ikke har råd til å gi barna sine det de trenger av klær og hjelpemidler. Ferier for eksempel.

Dette fører tanken hen til hvor viktig det er å visuelt kunne illustrere sin elendighet når en sak skal presenteres. Og spørsmålet er om det ikke er et stadig viktigere nyhetskriterium: Det visuelle elendighetskriterium. Hvis det ikke kan vises visuelt så kommer det ikke med, det blir ikke sett, og heller ikke hørt. Politikere reagerer for at de visuelt døde saker skal komme med.

Den verste elendigheten er ikke nødvendigvis synlig. Den ligger oftere på et indre plan. Å synes synd på en tigger kan være så ytterst nedlatende, men å vise empati for et menneske som har det vondt, men ikke makter å vise det, er langt vanskeligere. Det visuelle elendighetskriterium er et stadig viktigere kriterium for å få gjennomslagskraft.

Et vinnermotto for Arbeiderpartiet?

2009-08-17T12:18:00.000-07:00

Lyset skrus av. Jeg sitter der og bevrer av filmforventninger og god gammeldags reklamekonkurranse. Du vet konkurransen som går ut på å si den reklamen er din, den er min, bare for å se hvem det er som får siste reklamen før filmen begynner.

Så står hun der. Først en kvinne som tydelig leser fra en plakat, med svakt skjelvende røst og et blikk som er mer opptatt av å lese korrekt enn å tro på budskapet hun kommer med. Og så en kvinne til. Mørkhudet. Og så en til. Litt sliten. Husmor. Alle med den samme monotone stemme og det bevegelig blikket som følger en tekst.

Deretter blir det reklamert for Abid Raja i advokatkappe og i penklærne. Til tross for at verdifull kosetid med kinoreklame blir svertet av klamme, flaue og sjøldiggende partireklamer får reklamekonkurransen plutselig nytt innhold. Hvem klarer å skape nye slagferdige mottoer til partiet sitt? En av oss sier: Hei – jeg har et nytt motto til AP:

Jens: Alt for Norge.

Siv: Alt for meg.

Hva med å lage reklame av det, Siv? Eller?

Hvorfor jeg ikke kan vise at jeg kan det menn ikke kan!

2009-08-11T13:18:00.000-07:00

I en rosa musical en gang på 50 tallet spilte Betty Hutton hovedrollen i Annie get your gun. Få vet at denne plastoperetten av en film var basert på en sann historie om Annie Oakley, hun het egentlig Annie Mosey. Virkelighetens variasjon kjenner jeg ikke, men kan bare håper at den var bedre enn den filmatiserte variasjonen. Annie Oakley var i sin tid kvinne for sin hatt, og ikke minst sin revolver. Hun kunne svinge sitt våpen bedre enn enhver revolvermann, og var kjent for å kunne treffe kanten på et spillkort på 30 stegs avstand, og en mynt som ble kastet opp i luften. (se original film av at Annie Oakley skyter mynter) Da Buffalo Bill reiste rundt på leting etter talentet fikk han henne med i showet. I virkeligheten traff Annie sin mann Frank Butler her. Og tro det eller ei, men Annie skjøt buksebena av våpenkunstneren Frank. Slikt blir det kjærlighet av. Vel, i hvert fall sies og skrives det at hun skjøt sigarettsneipen ut av kjeften hans.

Over hundre år senere går jeg på fjelltur med en gruppe mannfolk. Jeg har tilfeldigvis på meg dårlige sko på denne impulsive turen. Høyhelte hæler som ikke egner seg for frisk fjelltur. Likevel går jeg fortere og med lengre skritt enn alle mannfolkene. Jeg skal først til toppen.

Mens jeg løpende vakler opp mellom tindene kjenner jeg en arg mannfolkpust i ryggen. Dette er jo en nedverdigende seanse: at en kvinne, en kvinne, skal nå tinden før dem! At hun skal stå der på toppen og skue utover verden. FØR DEM!!! Lenge før dem.

I Annie Get your Gun viser Annie at hun KAN skyte bedre enn Frank. Men hvis hun viser ham det, mister hun både ham og kjærligheten. For Frank er en stolt mann. En mann som ikke lar seg pelle på nesen. I hvert fall ikke av et kvinnfolk.

Og her er vi ved kjernen. Som kvinne står en i mange situasjoner fremdeles nederst i en uformell maktstruktur. Det sies ikke høyt. Det sies ikke i det hele tatt. Men det er der. En mann kan da for Guds skyld ikke la en kvinne vinne over seg? Da har han falt langt ned. En spinkel motstander av samme kjønn, ok, la gå. Men en kvinne?

Derfor var jo valget Hillary og Obama så vanskelig. Forresten het det ikke Barack og Hillary – men Hillary og Obama. Mannen beholder etternavnet. Kvinnen er vi på fornavn med. Fremdeles er jeg snytt over at verden var mer rede for en svart mannlig president, enn en hvit president og kvinne. Dette til tross for Hillarys lange erfaring fra politikk og det hvite hus. Men hun er jo kvinne.

Det gikk et aha opp for meg da en foreleser i forskningsmetode fortalte at kjerring opprinnelig betyr ”liten mann”. Når en mann sier ”kjerringa mi” – mener han ”sin lille mann”. Den halvdelen som aldri kan bli like god, like sterk, like tøff som han. Den halvdelen som ikke når ham til knærne. Takk og pris. Men det er den halvdelen som gjør at han føler seg litt større. Litt sterkere. Nettopp derfor er det viktig å være på hugget hver gang noen forsøker å gjøre kvinner til noe mindre enn det de er.

Noe også Hillary gjør i dagens nettverden. Sjekk ut denne linken her: http://www.vgtv.no/?id=23628

Slik skal det gjøres. Det gjelder å være parat. Selv om jeg, må jeg innrømme, altid har likt at mannfolk klarer seg godt.

Eller? Hva synes dere?

Epilog - leken med en alvorlig sjanger

2009-08-09T13:28:00.000-07:00

Min nye sjanger bloggføljetong er delvis avsluttet. Men egentlig ikke. Det er jo dette med nettet: Det er aldri over. Det tar aldri slutt. Journalistikken er ikke research, så produktet – men ideen og så researchen som produktet. Der kildene er en del av prosessen og utviklingen. Man legger ut det en har, og spør de andre, vennene på facebook, lesere – ja cyber offentligheten om: Har jeg rett? Nettet er et koldtbord med muligheter for direkte kontakt med kokken, og muligheter for å kunne be ham lage noe annet hvis maten ikke smaker. Maten kommer ikke på døren her i gården.

Sånn sett er det gøy å leke på nettet. Å gjøre noen krumspring som gatekeeper redaktører trolig hadde sagt nei til. Det finnes ingen gatekeeper utenom en selv. Og som min egen gatekeeper vil jeg si at så lenge en sak er et samfunnsproblem, så lenge er den en føljetong. Bloggen kan på et vis være en ny type gravejournalistikk. I mitt tilfelle er metoden observasjon og erfaring. Den er avslørende fordi det dukker opp problemstillinger som ellers ikke finner sin vei ut i media. Det kan tas i bruk former og sjangere som ikke passer inn i profilene til tradisjonelle mediehus.

Fastlegesaken er en stor landsdekkende sak. Den angår samtlige mennesker i dette land. Problemstillingen jeg har illustrert gjennom egne erfaringer angår først og fremst de pasientene som ikke har funnet sin drømmelege. Og mange har jo det. Det interessante spørsmålet er hvor vanskelig det er for journalister å kunne fordype seg i temaer og områder som nettopp angår mange mennesker. De kreftene som har særlig økonomisk glede av fastlegesystemet er legene selv. Staten har i tillegg større kontroll med den enkelte pasient. Det nytter ikke løpe mellom leger å hente ut piller uten at det registreres. Noen ser deg. Men noen ser deg ikke godt nok. I hvert fall ikke som pasient. Kanskje heller ikke som leser.

Jakten på en fastlege og en tapt, god sak

2009-08-07T13:33:00.000-07:00

Del 3

Dette har skjedd:

Pasienten - det er meg - har ennå ikke funnet en fastlege. Jeg har ringt NAV og gjentatte ganger blitt kverulert med. Inntil en svært hyggelig og anonym NAV-mann i førtiårene slapp katta ut av sekken. Nei da, jeg var ikke den eneste pasient uten en fast lege i fastlegeordningen. Han ba meg også unngå yngre kvinnelige fastleger. De ville med sikkerhet forsvinne ut i barselpermisjon. Men det er ikke bare å velge og vrake, heller. Saken er at det nesten ikke finnes kvinnelig leger. I det hele tatt!

Før fastlegeordningen tiltrådte hadde jeg til tider vært pasient på et privat legekontor. Lokalene lå godt til, midt i sentrum og det var veldig hyggelig. En dag fikk jeg vite at kontoret skulle gå over til fastlegeordningen. Jeg hadde gitt opp jakten på en kvinnelig norsk lege, og bestemte meg for å gi NAV beskjed om at jeg knyttet meg opp til kontoret.

Ved kontoret jobbet det nærmere 6 leger. Etter flere år, har jeg vært pasient hos alle. Ved tildelingen av lege 6 sprekker jeg.

Resepsjonisten (med utenlandsk aksent): Jeg ser her at du har vært hos alle. Legene altså!

Jeg: Ja, men jeg ba om å få en bestemt lege.

Resepsjonisten: Ja, men han er ikke her nå, forstår du. Og da blir du automatisk satt til en annen.

Jeg: Hvem er det da?

Resepsjonisten: (Sier navnet på vikaren for den jeg ønsket å gå til)

Jeg: Men henne har jeg jo ikke truffet før!

Resepsjonisten: Nei. Hun har vært ute i permisjon, hun.

Jeg: Så jeg har atter en fastlege jeg ikke har truffet.

Resepsjonisten: Så du har ikke truffet henne?

Jeg: Nei.

Resepsjonisten: Men du kan jo velge mellom alle de legene vi har da.

Jeg: Men er det slikt fastlegeordningen skal fungere da?

Så ringer jeg tilbake til NAV. Ut av stand til å forstå systemet. En 30 år gammel dame svarer. Også hun bekrefter det den tidligere NAV ansatte sa om systemet.

NAV-dame: - Dette systemet fungerer kun for to parter: Legene og staten. Begge disse partene får i pose og sekk.

Jeg: Men jeg kan bare ikke fatte og begripe at jeg har gått til det samme kontoret i over syv år og aldri truffet fastlegen min.

NAV-dame: - Og du er ikke den eneste. Dessverre. Vi har telefoner hver dag. Men husk at det er opp til legen å informere deg, og at forskjellige leger har forskjellige personlige egenskaper.

Jeg: Men det er jo for i hampen systemet det er noe galt med. Ikke den enkelte lege.

NAV-dame: Uff ja. Men hva skal vi gjøre? Vi bare administrerer dette. Vi kan ikke få gjort noe med det.

Jeg: Nei, jeg vet jo det. Det er jo ikke deres skyld. Det er bare helt fantastisk at jeg innenfor fastlegeordningen aldri har hatt en fastlege.

NAV-dame: Du må kreve, vet du. Du kommer ingen vei om du ikke krever – og maser, vet du.

Jakten på en fast lege!

2009-08-06T13:56:00.000-07:00

DEL 2 I EN BLOGGFØLJETONG

Dette har skjedd:

Jeg, pasienten, har gjennom flere år ønsket meg en fastlege. Det skal vise seg lettere enn gjort. Verken i andre byer, eller i hovedstaden er det lett å få en enkelt fastlege man kan forholde seg til over lengre tid. ”Den faste legen finnes ikke”. Jeg har akkurat fått vite at legen jeg trodde var min faste lege, var vikar for fastlegen, og slett ikke noen fastlege. Da legen selv har spurt om jeg ønsket henne som fast lege, ringer jeg nå hennes nye kontor. Men resepsjonisten sier at listen er full.

Resepsjonisten hadde reist seg og gått for å spørre legen. Jeg holder røret i hånden og lytter til en lavmælt mumling fra den åpne døren.

- Vi har en pazient på tråden Hun virker veldig irritert.

(mumle, mumle, mumle ...)

Legens stemme er for lav til at jeg får med meg hva hun sier. Resepsjonen dukker opp på linjen igjen.

- Nei, du kan ikke være pazient her. Du er utenfor lizten.

- Ja, hva gjør jeg nå da?

- Ring faztlegekontoret.

På fastlegekontoret får jeg beskjed om at jeg bør se over Oslos fastlegelister som ligger ute på NAV. Her kan jeg se hvor mange plasser den enkelte lege har.

- Men det spiller vel ikke noen rolle om legen kan ta nye pasienter dersom jeg ikke liker ham eller henne?

- Det er det du skal teste ut, vet du.

- Men jeg kan jo ikke skifte mer enn to ganger i året?

Det er nå mange år etter at ordningen om fastleger var innført. Jeg har til dags dato aldri hatt en fast lege. Absurd? Det syntes jeg. Og det sa jeg til NAV. (NAV – her: mann ca. 60 og meget kverulerende)

- Den eneste måten du kan bli fornøyd med legen din er å skifte! Vi har så mange fornøyde brukere. De ringer hele tiden.

- Du har ingen som ringer og sier de ikke får kommet inn hos den fastlegen de ønsker?

- Veldig få.

Ja, ja. Jeg var på knærne. Og siden det var de som var problemet, tegnet ikke dette godt.

Jeg gikk inn på NAVs fastlegelister og surfet tilgjengelige leger. Hva så jeg? Nesten ikke kvinner. Jeg ønsket meg en kvinnelig lege. Jeg ville også ha en som snakket utmerket norsk. Bak flere norske navn skjulte det seg gjerne en utlending. Noe jeg opplevde som en medisinsk trojansk hest.

Jo mer jeg leste på NAVs fastlegelister, jo tydeligere ble det. Det var nesten ingen kvinnelige leger. Jeg ringte tilbake til NAV. Denne gangen havnet jeg hos: mann ca. 40. Verdens hyggeliste fyr, men det viktigste var at han bekreftet alle mine mistenker.

Før jeg hadde rukket å forklare meg avbrøt han og sa:

- Denne ordningen er en skandale. Den fungerer rett og slett ikke for pasienter. Jeg har daglig samtale med pasienter som er fortvilet fordi de ikke får en fastlege. Ja, og så har vi dette vikarproblemet da. Styr unna kvinnelige fastleger rundt 32 – 44.

- Å?

- Vær sikker på at de skal ut i barselspermisjon ganske snart. Vi har jo noen her som har fått fire unger på rappen.

- Og de har vikarer?

- Ja, og uten at pasienten blir informert.

Etter samtalen var jeg helt fortvilet. Det hadde ant meg. Men hvorfor så jeg ingen bred, dyptborrende journalistikk om denne ordningen? Den fungerte tydeligvis ikke for de utestengte pasienter. Og hadde man ikke fulgt yndlingslegen sin i 2001 – ja, da var man utestengt. Tydeligvis for all tid.

(I morgen: Jo da: Jeg finner en lege, men..... Og en NAV ansatt røper enda mer: Denne ordningen er gunstig kun for to parter. Til i morgen: Gjett hvilke to parter!)

Den gode saken media ikke ville ta i!

2009-08-05T14:25:00.000-07:00

En bloggføljetong

(Jeg kommer til å skrive en ny trist episode i denne føljetongen en tid.

Følg med! Følg med!)

Det hender en bare i sin enkle hverdag kommer over en god sak ingen medier synes å ville ta i.

Jo da, enkelte nye manikyrtestelte journalisthender har kanskje viftet over tema og problemstillingen med et strøk håndkrem. Mens jeg etterspør et fastere massasjegrep som gjør at politikerne setter den rimelige gourmetmaten fra kantinen i Stortinget i halsen.

Det handler om fastlegeordningen!

Ordningen har vært innført siden 2001. En ting er sikkert: før 2001 hadde jeg lege som jeg gikk til – alltid samme lege. Etter at fastlegeordningen ble innført, har jeg aldri hatt en egen fastlege. Jeg bodde to år i Bodø og ble fortalt at jeg som innflytter hadde to alternativ: Å oppsøke en lege som holdt til langt utenfor byen, men de innfødte fortalte at han spurte om ”så mange rare ting” at de ikke ville gå til ham. - eller å gå på legevakten. Jeg valgte det siste. Var det noe, så befant jeg meg på legevakten med alle andre innvandrere. De var flinke der. Etter to år fikk jeg jobb i Stavanger og det samme gjentok seg. Det fantes ingen fastlege som hadde plass på sine lister.

Omsider tilbake i byen med det store hjertet Oslo, la jeg frustrasjonene i fanget på en hyggelig ny lege. Hun lyttet. Var omstendelig og profesjonelt vennlig. Jeg likte henne svært godt.

En dag spurte hun om jeg kunne tenke meg henne som min fastlege.

- Jeg trodde du var min fastlege, sa jeg.

- Nei, jeg kan bli det sa hun.

- Nei, så hyggelig at du spør, sa jeg. - Gjerne!

Jeg fortsatte hos denne vennlige sjelen i et ellers så kaotisk og klinisk system.

En dag var hun ikke på legekontoret.

- Å, nei, hun, sa kontordamen på sin dårlige polsk, med norsk islett, - hun har startet egen praksis.

- Ja vel, sa jeg. – Men hun spurte meg ettertrykkelig om jeg ville ha henne som fastlege. Og det ville jeg.

- Ja, fortsatte sekretæren på polsk, - men det går ikke. Hun er ikke her lenger. Hun var bare vikar.

- Var hun bare vikar?

- Ja, eieren venter sitt fjerde barn, og har vikarer.

- Men hvorfor sa hun ikke noe?

- Loven sier ikke at hun må si noe. Og alle er forskjellige. Noen leger sier mye, andre lite, og andre igjen ingenting. Forskjellige.

- Gi meg nummeret til det nye kontoret, sa jeg, og jeg kjente at jeg ble sykere og sykere av det jeg hørte. Av raseri.

- Det får du på opplysningen, sa kontordamen.

Jeg fant det nye kontoret, og forklarte den russiske sekretæren hva som hadde skjedd. Jeg var så rasende at jeg knapt klarte å si et ord verken på norsk eller russisk. (Kan bare et ord på russisk).

- Nei, nei, du kan ikke stå på noen lizzzte. Du står under det lizzzte.

Du står i kø. Laaaaang kø.

- Nei, vet du hva! Det godtar jeg ikke. La meg snakke med legen.

- Et øyeblikk, jeg zpørre henne ....

Den russiske sekretæren la fra seg røret. Jeg hørte hun klikket over gulvet, og åpnet en dør ...

(fortsettelse følger!)

Bloggerens etikk

2009-08-02T13:31:00.000-07:00

Skal en blogger ha et ansvar som følger av egen blogg? Tradisjonelle medier har mye å lære av nye medier, men nye medier har jaggu et og annet triks å plukke opp fra tradisjonelle medier også Jeg fikk et interessant svar vedrørende min blogg om hva nye medier har å lære av tradisjonelle medier fra bloggeren Gen Terrorist. Han er blant annet opptatt av hvordan bloggeren hjelper frem ytringsfriheten. Hvordan mediehusene sitter i sine glassbur og mer eller mindre fremstår som filtre når det gjelder meninger og ytringer. Mediehusene sensurerer. De siler. De filtrerer informasjon. Jeg legger ved et innspill av Gen Terrorist.

”Spør du meg, er ytringsfriheten til en viss grad truet av alle disse redaksjonene, da jeg gang på gang har erfart at de forsøker å nøytralisere alle innlegg ved å sensurere gode argumenter mot etablerte dogmer. Det går muligens ut på at journalistikk som en bransje ikke lenger er så opptatt av å være folkets vakthund, men i stedet fungerer som en slags diplomat mellom folket og styresmaktene. All form for kontrovers er da en uting som må unngås til enhver pris.” (svaret i sin helhet finnes under gårsdagens blogg)

Fra monologer til ufiltrerte dialoger

Det er en gammel og monopolisert debatt: De gamle mediene stenger for ytringsfriheten, men de nye tar skrittet fra Platon og over til den sokratiske dialogen. Som også VG Netts Espen Egil Hansen skriver på VG meta: fremtidens medier snakker med, ikke til leserne. I min purunge bloggekarriere er det også det som er min aha-opplevelse. Hva er vitsen med nettet om en ikke kan iverksette dialoger? Hva er poenget om respons uteblir? Eller enda verre at en ikke ønsker respons? Dette er sikkert velkjente toner fra en gammel debatt innen nye og gamle medier, grønne trær og døde trær. Men etter å ha lest det innlegget til Gen Terrorist slo det meg hvor ufiltret debattene kan bli på blogger. De er som Gen Terrorist ønsker ufiltret og uredigerte. Appell om reaksjoner krever sterk lut.

Kunsten å finne det kåte tema

Det første en blogger kan gjøre er å velge tema. En ufiltret blogger er for eksempel denne skrevet av Gunnar Tjomlid. Han er også en tydelig tilhenger av det ufiltrede og det politisk ukorrekte. Kan hende det er derfor hans tema om pedofili og hans nyanserte syn på dette har ført til rekordmange treff. Det interessante er likevel hvordan hans tematiske spydspiss om de pedofiles rettigheter og deres menneskeverd, fører med seg syn som går på bekostning av de svakeste. Debatten preges også av pedofile stemmer som tydeligvis ser på seg selv som de misforståtte og undertrykte. En debatt jeg ikke ønsker å ta her. Men ved å åpne den usensurerte esken til et slikt tema kommer det krypende frem et mylder av insekter en ikke visste fantes. Hello, Star Wars special edition!

Ansvarlig redaktør – i bloggerhuset

Vi er ikke lenger i et mediehus, men i et bloggerhus. Tankene mine går til de mest sårbare av de sårbare, utslåtte mennesker som leser noen av synspunktene, men kanskje så langt nede at de ikke makter å slå fra seg. Mennesker som ikke trenger et mediehus til å sensurere seg, men som gjør det selv. For om noen kan være latente pedofile, kan andre være latente mordere. Mitt store spørsmål er smitteeffekten av diskuterte dilemmaer. Om et helt diskusjonsforum deler erfaringer ved pedofili, hvilke følger har det? Om ofrene fra en katastrofe som Baneheia skulle ønske å slå tilbake i retten, vil de vinne? For hvem saksøker de?

Fanatisk ytringsfrihet

Bloggeren som tillater debatten i ytringsfrihetens navn. Og hvis noen skulle ønske et rettslig skritt, hvem orker vel det? Hvem har råd til det?

Jeg bruker Gunnar Tjomlids debatt som et eksempel på dører som kan åpne for uante følger av debatter, følger som det kan bli vanskelig å stille noen til ansvar for. Ja, jeg er for ytringsfrihet og åpne debatter. Men jeg er ikke for fanatisk ytringsfrihet. Ytringsfrihet under ansvar. Spørsmålet er – hvem sitt ansvar da?

Hva bloggere kan lære av tradisjonelle medier

2009-07-31T13:58:00.000-07:00

Hvorfor ser bloggere og forkjempere for regnskogen på de tradisjonelle mediene som sine største fiender. Jada, Jeff Jarvis setter i boken ”What would Google do” opp to ulike økonomier i det han kaller ”link economy” opp mot ”content economy”. Når ”nye medier”-folket diskuterer ”gamle medier”-folket dreier det seg ofte om front mot front.

Men trenger det egentlig være slik? Er det nå egentlig slik at vi går fra noe verre til noe bedre, eller går vi rett og slett bare videre? Da Gutenberg trådte inn på banen ca. år 1430 forsvant ikke bøker, de ble bare bedre og flere. I tillegg forsvant heller ikke mange håndskrevne verk. Noe håndskriftssamlingen til Nasjonalbiblioteket er et levende bevis på. De kan nå studeres med plasthansker.

Likevel er spørsmål om ”nye medier”-folket like så på defensive som de spørsmålene ”gammel medie”-folket tar opp. Det finnes bloggere som snakker om tradisjonelle medier som spør når døde trær ble en forutsetning for kvalitetsjournalistikk.

Men det er jo ikke de døde trærne som velger kilder, analyserer materiale, vandrer fra dør til dør for å sjekke opplysninger, tar telefoner, observerer gatelangs. Vi snakker om metoder. Journalistiske metoder. Det er her sammenblandingen forgår. I filmen State of play Russel Crowes, en ”døde trær journalist”, Della Frye, en tilsynelatende lettvekter av en online journalist, og dermed en ”grønne trærs journalist”. Det interessante i skildringen av online journalisten Della Frye, og som jeg ikke har sett noen anmeldere i papiravisene bemerke, er at hun får fri tilgang til tradisjonell gravende metode og ikke minst den tiden det krever. Hun kan gjerne finne ut noe på nettet, men hun får det ikke bekreftet før hun vandrer på apostlenes hester, og får bange anelser bekreftet/avkreftet.

Jeg har aldri sett online-journalister bruke så mye tid på en sak som i denne filmen. Nå skal det sies at det må mye av Crowes aggresjon til for å få redaktøren med på et ekstra døgn, men et døgn av de ”grønne trærs journalister”? Aldri hørt om det før!!!

Hva har så de tradisjonelle medier som online journalistikken kan inspireres av? Det er jo faktisk en mulighet for at ”de døde trærs journalistikk” bruker en og annen metode som har noe å lære bort. Det er for eksempel mye å hente i å forholde seg til mennesker. Bare det å snakke med mennesker, bruke tid til å bygge opp tillit, tråkke opp nye stier, banke på dører, sjekke ut dokumenter, få dokumenter av mennesker som ved å treffe journalister får tillit til dem.

Kan hende det skjer over nettet også? Jeg har ikke testet det ut. Kanskje den virtuelle tilliten finnes. Eller er i ferd med å bygge seg opp. Kanskje den finnes i stigende grad fordi det er borgerne som får ut informasjonen. Vampus viser i sin blogg til et nettsted på YouTube med både intensivt gravejournalistkurs for bloggere. Her kan en etter noen minutters videoer sette i gang med tradisjonell journalistikk og det er bare å grave i vei.

Likevel plager det meg at en i diskusjonen ofte hopper bukk over det essensielle med tradisjonell journalistikk. Det er ”redaksjonen” som konsept. Journalistikken er ofte et resultat av en lang redaksjonell prosess. Denne redaksjonelle prosessen består av diskusjoner, drodling, idéutveksling, evalueringer, etisk gjennomgang (vel og merke om vi snakker om sunne redaksjoner). Redaksjonen overvåker så godt den kan produksjonen. Det er i redaksjonen mer eller mindre garvete journalister, med mer eller mindre skadefryd, kan eksaminere ferskinger om de har husket å spørre om..... Å nei? Ikke det nei??? Men har du ikke tatt kontakt med? Skjønner, skjønner. Det var bare et spørsmål. Slik foregår det en redaksjonell kvalitetssikring som den enkelte borger ikke deltar i. Altså en etisk kvalitetsstempling som det enkelte mediehus står for. Tro det elle ei.

Men det kan hende jeg våkner en dag med at alle slike bekymringer gjort til skamme. Kanskje jeg trekker gardiner til side og må innrømme at nå går hver borger og dermed hver borgerjournalist med en egen Vær Varsom plakat rundt halsen. Kanskje vil vi komme til å se at etikken blir bedre i de grønne trærs fremtid - fordi folk ikke har journalister å skylde på lenger, men må bære ansvaret for mulige overtramp selv.

Halshugget babyen, spiste den og ...

2009-07-30T13:57:00.000-07:00

Mine bloggelige erfaringer er ikke så mange, men en ting er sikkert: Nettet har mye til felles med IKEA. Har du tenkt på det? IKEA fremstiller sine billige, sammenskrudde varer som lekre designvarer i sine kataloger. Hvor ofte har jeg ikke sittet og drømt om at de ferdige utstillingene i katalogene bare kunne overføres til mine egne kvadratmeter?

Men i likhet med nettet må alt gjøres for egen hånd på IKEA. Bare det å få parkert bilen er jo et ork. Vel inne på IKEA er møblene plassert i så attraktive utstillinger at man meter for meter blir sugd inn i IKEA-labyrinten. Jo lenger innover man går, jo vanskeligere er det å komme ut.

Det viktigste for å forføre folk inn i labyrinten er å ha gode trekkplastre. På IKEA er det katalogene og utstillingene (ikke parkering). På IKEA er dette særlig viktig fordi ulempene handler om det kunden må gjøre for å få med seg varen hjem etter forførelsen.

Slik er det også i stor grad på nettet. Det er brukeren som må klikke seg inn. Og det er der jobben må gjøres. Ergo, det gjelde å legge ut noe saftig agn. I likhet med IKEAS katalog. Vi snakker om agn som halshugde babyer, mødre som spiser sine barn, om sex i en hanglider ... Obs, det siste var mitt eget påfunn... men bare vent, det kommer nok.

Og spørsmålet er om ”IKEA” utstillingene trenger å bli mer og mer groteske. Mer og mer enkle og agnaktige?

Der det kunne hengt en mark, eller en flue, henger det i stedet en halshugget baby – som blir spist av mor. Det er et klikkagn. Noe alle ”bare må se på hva er”. Som om nettet er et ypperlig vindu for et freakshow. Et slags Carnivale. Men i dette, og mange andre tilfeller, skal misfosteret illustreres med et så uskyldig offer som et lite menneske uten stemme. Et menneske med en umenneskelig skjebne. Og ikke minst, en som trenger samfunnets beskyttelse. Ikke uthengning.

Heldigvis falt saken raskt på sidene. For i går var det rett og slett vondt å åpne ABC nyhetssiden. Jeg forsøkte å ikke se på toppen av siden.

Som om jeg måtte senke blikket i skam. Det var det riktige ordet: Skam.

Byens lyder

2009-07-28T13:33:00.000-07:00

En het sommerdag vandrer jeg med skriveblokken under armen. Jeg leter etter sted å hvile. Et sted å skrive. Et sted under løvtrærne. Et sted i skygge. Der det finnes god kaffe og en vennlig stemme.

Der de saktmodige lyder bor.

Så enkelt er det ikke.

På hver eneste kafé jeg finner er det plassert ut små høytalere i hjørnene. Vonde å se, lette å høre. Gjemt i hjørner på en slik måte at en ikke kan unngå industrielt og lydmessig tankegods. Lyder siver ut som atmosfærisk sniffedunst. Selv i tomme kafeer ligger lydverdens sniffestank som dunkende tømmermenn mot hjernehinnen. Det er umulig å få fred.

På hete dager har jeg syklet fra sted til sted med skriveblokken. Selv tomme steder har vært fulle av lyd. Ofte står de ansatte bak disken og nynner til musikkindustriens marsjeringstakt: dunk, dunk, dunk.

Så jeg setter meg i parken. På gresset. Med ryggen mot et tre. Inntil tankene får besøk av dunk fra medbrakte flytende atmosfærisk føde. MP 3 spillere og høytalere.

Vanligvis tenker jeg ikke så mye over lydene. Jeg tenker over fravær av lyder. Jeg får angst av fravær av lyder. De skal være der. De hører med i bildet.

Men så fikk jeg allergi. Allergi mot de andre lydene. De som kjemper mot de saktmodige lydene. Digitale lyder som vil drepe de autentiske. Digitale og usynlige massemordere.

Det foregår en lydkamp i byen. Mellom de saktmodige, autentiske lyder, og de lydene som vil drepe dem. De krigerske lydene har inntatt alle steder. De tråkker i marsj på kafeene, barene og restaurantene. Noens musikksmak, gjerne house og hip hop, dominerer gatene og kveldene. De gamle lydene lukker vinduene i varmen. De sitter og svetter i sin egen saktmodighet. Uten å bli hørt. Det er ikke in å nevne de saktmodige lydene. De er gått ut på dato. De har ikke noe volum, og de skjelver i stemmen. Selv om de er mer ekte enn musikkbransjen og andres industriers oppkunstruerte lydforurensning. Deres kamp er en nærtagen kamp. En kamp som spilles med sårete følelser. De trekker seg tilbake. De er skjelven i stemmen i sin alderdomssvakhet.

Det er en usynlig kamp. En ubevisst kamp. Men den er der. Ikke utenfor hodene til folk, men inni. Det er digitaliseringens bismak og bivirkning, men uten at vi tenker over det.

Har du noen gang forsøkt å lukke øynene å bare lytte til byen? Har du noen gang forsøkt å se byen gjennom lyder? Har du hørt et blad falle i Dronningparken? En dråpe som treffer dammen under kastanjetrærne? Et barn som ler?

Det er byens lyder. Usynlige, men hørbare.

Da dør de ikke. Byens lyder.

To tomme hender, og ekstra dype lommer

2009-07-27T13:44:00.000-07:00

I en replikk på Anders Hegers kommentar i Dagsavisen om Rimi-Hagens trussel om å flytte til utlandet, kaller Astrid Meland dette sommerens kjedeligste debatt. Men Heger har trukket inn toppen av et debatt-isfjell på sin kommentar som teller i helhet 56 svar. Ikke verst reaksjon på en kommentar i sommerens kjedeligste debatt!
Det interessante er likevel ikke at Rimi-Hagen, og eventuelt hans familie ønsker å rømme fra Skatte-Draculas hjemland, Norge, men at et viktig tankekors i debatten senkes under øyehøyde.
I svarene til Hegers kommentar er det tydelig at prinsipper står mot prinsipper. Mange av innspillene handler om at Norge suger norsk blod til statskassen. Folk klager over skatten. Andre kaller Hegers ironisering over Hagen tvert for misunnelse, for liten evne til å unne to tommer never gleden av å fylle, ikke bare nevene, men vogntog og etter hvert pengebingen, med rikdom. Samtidig klarer jeg ikke fri meg fra tanken på Rimi-Hagen som økonomisk flyktning. Visst har mannen vært flink. Selv om han i følge Store norske leksikon fikk god hjelp av pappa.
Alle som jobber seg vei opp, og har fulgt rådet til gresshoppen Disneys julefilm som sprakende synger ”When you wish upon a star”, fortjener respekt i mine øyne. Så langt ingen misunnelse å spore her i gården. Men blant de 56 svarene på Hegers kommentar kan en merke seg noe av schizofrenien i debatter om folk som startet med ”to tomme hender”. På den ene side finnes en nesegrus beundring, på den annen side ”skal to tomme hender” kun fungere på bestemte norske betingelser. Her står folk i kø i Asia og hele Afrika og tilbyr sine to tomme hender. Mange vil gjerne ha muligheten til å begynne på bar bakke. Slik norske utvandrere drømte om og realiserte seg på 1800-tallet. Men det er ikke slike gutter og jenter en vil ha. Det er ikke det stålet i ben og armer enn ønsker. Det er ikke de som står på Rygge flyplass og kaster identiteten sin i do en vil ha.
Nå vet riktignok ikke jeg om Hagen akter å kaste sitt norske pass på flyplassens toalett i det han lander i Sveits, men det skulle ikke forundre meg. Jeg ser ham for meg der han sier til sveitsiske tollere og politi at han har glemt sin identitet, og at det henger sammen med midlertidig hukommelsestap.
Bloggeren Meland oppfordrer til varsomhet når det gjelder å kritisere den kanskje kommende økonomiske flyktningen. Surmaget kritikk mot Hagen kan drive folkets sympati i mannens retning, mener hun.
Uansett ønsker på Hagens vegne, kan det bli vanskelig å holde mannen fast i det som i hans øyne må være et U-land for milliardærer. Sånn sett har Hagen ambisjonene til felles med afrikanske og asiatiske flyktningers. Hagen tenker på sin familie. Etter hans forhold er Norge et land han rett og slett ikke har råd til å bli boende i hele livet. Her vil han bare bli fattigere og fattigere. Det samme tenker asiatiske og afrikanske flyktninger om sine respektive opphavsland. Faktisk er kanskje Norge i Hagens øyne, et større U-land, enn de landene mange andre økonomiske flyktninger rømmer fra. Uansett forfulgt eller ikke, de har også hørt om Disneys gresshoppe synge om ”wish upon a star”, og de har også to tomme hender (dog svært sjelden like digre som Hagen sine, og dermed mindre lommer), de tenker også på familien. Likevel finnes det lite status i å komme fra et U-land og ”dream a dream”. Det er nettopp derfor mange kaster sin tidligere identitet i et flyplassdass.
Mange nordmenn tenker nærmest ubevisst på konseptet Norge som et OBOS eller USBL borettslag. Alle må betale sin skjerv, sin medlemsavgift. Ingen får flytte gratis inn i et borettslag. Yte først, så nyte. (Dette skal uttales på gråtkvalt molde-dialekt!). Det ligger under, helt fra skolesangen med teksten ”stål i ben og armer”, at dette er et dugnadsland. Vi bygger dette landet sammen. Vi deler godene sammen. En del av politikken handler om å sørge for at hver familie skal ha hytte på fjellet, en hovedbolig, terrasse og hage, og ikke minst en bil.
De økonomiske flyktningene må først betale medlemskontingenten, deretter vente på vurdering om egnethet til å delta i dugnaden. Her skal ingen gratispassasjerer slippe til.
Uansett, det er tydeligvis bare en viss type økonomiske flyktninger som er populære. Ikke den økonomiske flyktningen i seg selv. Det finnes åpenbare forskjeller på to tomme hender og to tomme hender. Først og fremst at noen hender er større enn andres og rommer mer For her på haugen, er det typisk norsk å reagere når noen forsøker å stikke av fra dugnaden i borettslaget. Uansett hva slags hudfarge vedkommende har. For det er er ikke det det går på i Norge. Det handler om å ha rett innstilling, og aldri glemme at en ikke kommer alene til makten. I hvert fall ikke når en driver en kjede som skal fore dugnadsarbeidere.

Kraften til å kritisere

2009-07-24T00:40:00.000-07:00

I et oppslag på Journalisten.no viser kan en lese om hvoer misfornøyd blogger Ida Wulff ble med et intervju som Dagbladet gjorde med henne. Hun liker det ikke. Slettes ikke. Hun påpeker journalistiske feil, hvordan journalisten ikke forholder seg til en muntlig avtale og noterer ting som Ida Wulf har sagt er off record. Altså urent spill.
Redaktør i Dagbladet Fredag Sigrid Hvidsten sier hun setter pris på tilbakemeldingen, men peker at bloggere som Ida Wulf ikke forstår at journalister har redigerende makt og fritt kan velge hvilken vinkel de ønsker. Redaktøren reagerer også på at bloggere på den ene siden søker offentligheten, men ikke forstår følgene av det.
Selv synes jeg dette også er merkelig. At bloggere for eksempel skal begynne å håndplukke tidspunkt for intervjuer. Er ikke det å innta en viss dose kongelig arroganse ”jeg svarer kun når det passer meg”? Særlig når en entrer en bloggesfære der alt tilsynelatende handler om tilstedeværelse.
Wulf tråkker i mindre originale fotspor når hun setter opp gode råd i forhold til journalister og deres spørsmål. Det finnes en og annen blogger som har gjort det samme. Hun har selvsagt et poeng.
Journalister, særlig de i mediehus med stor distribusjonsmakt, har et overtak på de individuelle, og ofte lite medietrenede, bloggerne. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det blir stadig vanskeligere å skille mellom innhold og reklame i bloggesfæren. Bloggene er ikke bare reklame for produkter, men for bloggeren selv, kanskje for klær og ting hun eller han går med - det er en markedsføringskanal. Og denne markedsføringskanalen må påregne å kunne havne i medienes søkelys. Det er noe enhver blogger må ta høyde for i forhold til det hun eller han skriver.
Foreløpig virker det som om journalister i etablerte medier sitter litt på gjerdet og - innbiller jeg meg - ser med forundrede øyne på hvordan bloggesfæren vokser dag for dag. Er det mulig? Bloggerne tar opp saker som mediene tidligere hadde enerett på. Det journalistiske og kulturmessige hierarkiet som mangt et mediehus hviler på, om at kunnskapsrike krigsreportere og utenriksreportere står på topp, og allmennreporterne på bunnen, smuldres opp med bloggsfæren der plutselig skriveføre professorer og andre kunnskapsrike mennesker entrer banen, eller diskursen. Journalistene på gjerdet ser på dette. Og i sin undring tyr de til et av sine mest kjente våpen: Sin slagferdige kritiske sans.
Denne kritiske kraften består ikke sjelden av at der det lukter markedsføring, lukter det penger og lukter det penger kan det godt være noe å kritisere. I hvert fall er det mulig å kunne stille mange sylspisse spørsmål som: Hvor kommer pengene fra? Hva går de til? Hva bruker du dem til? Hvilket firma står bak?
Nå hender det at journalister blir så ivrige etter å stille slike spørsmål at de glemmer å feie for egen dør. Eller nærmere sagt, se etter i sin egen osteklokke. Som Jens P. Heyerdal og Dagbladet for eksempel.
Når jeg av og til har sett på oversikten over metoderapporter som har kommet inn til SKUP, så undrer jeg meg over hvor mange saker som dreier seg om økonomi.
Som om det er en grunnleggende forelskelse i et tema som minner om det harde stoffet i Vi Menn: Han var milliardær, men endte i fremmedlegionen. Han ville bli milliardær, men endte i fremmedlegionen. Han hadde vært milliardær, men endte i fremmedlegionen. Litt i den galeien.
Økonomi er interessant journalistisk stoff fordi det er juridisk mulig å dokumentere. Jo mer dokumentasjon som kan legges frem, jo større sjanse er det for at journalisten og mediehuset går fri fra en eventuell rettsak. Likevel finnes det en rekke saker i gråsoner, som ofte fortjener det offentliges lys, men som aldri ser et slikt lys fordi det er nesten umulig å dokumentere.
Pressen har for eksempel som ideal å gi stemme til stemmeløse. Å være der for de svakeste. Da jeg traff en mor som fortvilet oppsøkte meg, fordi hun mistenkte at datteren ble misbrukt av faren, skydde jeg og mange rundt meg, saken som pesten. Hvordan bevise det? Hva om dette er løgn og mannen settes uskyldig i fengsel? Likevel skal en også leve med den nagende følelse og spørsmålet: Hva om moren snakket sant? Hvem er der med offentlighetens kraft for den aller svakeste? Hvem beskytter de ingen andre beskytter? Selv om slikt stoff så og si er umulig å dokumentere, så gjøres det heller ikke så mange forsøk på det i daglige mediehverdager.
Kraften til å kritisere blir ofte misbrukt. Den blir brukt til å grille valpefett og ikke ta det korpulente magefettet. Små bloggere som kanskje lever av forholdsvis små summer er interessante, fordi det blir en enkel tilgjengelig sak. Kort tid, og rask å lage. Ofte er det forstemmende nedslående. Men det handler selvsagt om hvor mange ressurser en redaksjon har, men det kan også handle om noe helt annet: Holdninger, verdier, bevissthet om hva en bruker sin kritiske kraft til.

Om å putte i bås, og å stå i den

2009-07-22T13:52:00.000-07:00

Det finnes vel noe som kan kalles bloggelunsj. Små pauser i en ellers travel hverdag der man treffer på andre som blogger. Slike øyeblikk gir rom for en kaffe, en brødblings og en pust i bakken. Ikke bare en pust fra det sedvanlige arbeidet, men en pust i ryggen på en ellers tynnslitt inspirasjon.
Temaer dukker opp med dampen fra kaffekoppen. Blir hengende over brødblingsen før den integrerer seg i blingsen og disse usynlige ideene utformes i hodene våre.
Dagens blogglunsj fikk meg til å tenke over norske kategoriseringer. For meg som pusler med både forskningsmetode, og andre metoder kom jeg raskt bort i ordet kategorisering. Altså det å finne rett skuff til rett ting. Det var min bloggekollega som satte meg på ideen.
Og etter hvert som begrepet smeltet på tungen, seg inn i den indre stratosfære gikk det opp for meg at jo – dette har jeg vokst opp med. Jeg har bodd en del steder i vårt ganske land og når jeg tenker tilbake, så slår det meg hvordan folk på de ulike stedene og de ulike miljøene har hatt behov for å putte sysakene sine i rett skuff. Eller rettere sagt intervjue innflyttere nokså grundig om: Hvem er du? Hvorfor heter du det? Jaså? Hvorfor valgte du det faget? Hvorfor studerte du det? Hvorfor bodde dere der? Hva gjorde faren din siden dere flyttet slik? Listen er ganske utømmelig. Og det er sikkert at om en ikke besto denne ”heimstadsquizzen” så var en nok så ille ute. Da kom en ikke inn. Da ble en ikke en del av helheten. Og for å understreke det: Det var ille. Altså IKKE bra.
Denne vesle usikkerhetsleken har handlet om det jeg lærte i første klasse på Hartvig Nissens dramalinje. Hvordan skal vi bli trygge på hverandre, dere? Hvert lokale sted jeg har bodd har hatt en slik forenklet søknad om Greencard til det lokale stedet. Avtalen består i at en skal legge ut nokså mange personlige og private opplysninger. Disse skal tas opp i et oppnevnt, men totalt uoffisielt, kulturråd der det ikke eksisterende, men likevel så veldig eksisterende rådet, skal vurdere om man er et individ som det er verdt å bruke tid og energi på.
Den uoffisielle søknaden har sikkert noe for seg. En må bare passe på å bestå. Å feile på en slik Greencard søknad i indre.... et eller annet, er forskrekkelig. Da blir en som et av mange mennesker jeg ofte traff som journalist, en person som bor på et sted, men er helt utenfor. Som forbigås i stillhet og som ikke har et sosialt nettverk. Man forblir en innvandrer fra et annet sted i Norge.
Det handler om å finnes fellespunkter. Noe som er gjenkjennelig. Det handler om å kjenne kodene. Kanskje det var derfor jeg fant ut jeg skulle forsøke å melde meg inn en klubb da jeg bodde som pendler i Bodø- Det var ikke rett innfallsvinkel.

Samtalen utartet seg på følgende måte:
-Øh, eh, æhh..... Hei! (pause, pause)
-Eh ja?
-Jeg ringer for å høre om jeg kunne få være medlem hos dere?
-Ja du og alle andre!!!!
(Her skal jeg innrømme at jeg følte meg ganske utenfor)
-Unnskyld har jeg kommet rett? (jeg nevnte navnet på klubben)¨
-Jada.
-Er det mulig?
-Ka da?
-Å bli medlem? Jeg kunne tenke meg å lære mer om kunstmaling. Hvordan går jeg frem?
-Ja, du kan sende inn noen ord om dæ sjøl. Så får du belage dæ på ventetid. Vi tar ikke inn flere akkurat no. Vi har medlemsstopp. Kanskje te neste jul.
-Men skal dere se det jeg maler?
-Nei, det treng vi ikkje.
-Neivel???? Er ikke det litt rart. Jeg trodde dere var en malerklubb.
-Bare skriv nokka om dæ sjøl. Kor gammel du. Ka du vil.
-Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke dere ikke vil ha tegninger, malerier.
-Vel, det blir jo ikke alltid så mye maling da.
-Hva blir da da?
-Øh... vi møtes nå, til sosialt samvær. Har det hyggelig. Prater.
-Er det ikke en maleklubb da?
-Hør her, send inn en søknad du. Så får vi se om du kommer med. Men det blir ikke før om et halvt år. Ja, kanskje et helt.

Saken jeg aldri fikk laget

2009-07-21T14:14:00.000-07:00

Da jeg jobbet som journalist fikk jeg en idé som redaktørene aldri sa ja til. Fremdeles synes jeg det er ergerlig at programmet ikke ble til.
Mange journalister sliter kanskje med frustrasjonen over idéer som de ikke fikk produsert. Idéer som limer seg til underbevisstheten, og blir liggende og godtgjøre seg som meierismør i en panne. Slik er det med denne.
Programmet jeg ville lage handlet om reklame. Om hvordan reklamens vesen endrer seg. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har truffet folk som sier de gjerne betaler om de slipper reklame. TV-reklame, innstikkene i Aftenposten og i ukeblader. Reklame er og blir noe dritt. Det er noe som presses og dyttes på de uskyldige. Det er vulgært og nedrig. Folk synes at de ikke har betalt for det. Enkelte forteller om saker der de har lagt seg etter mediehus, fly forbanna på reklamen. Hvordan får de slutt på innstikk i avisen? Hvordan blir de kvitt det?
I reseachen ringte jeg firmaer som spesialiserte seg på å analysere utviklingen av reklame. Noe av det jeg fikk vite var sikkert er selvsagte for alle som driver med markedsføring. Men selv ble jeg svært overrasket.
Mye reklame synes å fungerer best når den sniker seg inn helt spesielle bakveier. Ikke når den er så åpenbar at folk får tid til å reagere på den. I mine undersøkelser kom jeg over at klesmerker utvikles med passform som bare egner seg for noen kropper. Kroppene som skullel gå med klærne var ment å fungere som gående og snakkende utstillingsdukker. Et annet eksempel dreide at det ble arrangert fester der noen ungdommer fikk tildelt VIP-status. Det var folk som var ledere i vennekretsen. Hippe og kule. Også ment som gående, snakkende og drikkende utstillingsdukker. Håndplukket og pekt ut på skoleplasser. Enkelte firmaer delte ut gaver til de levende, hippe og kule utstillingsdukkene. Som om produsenten av sopelim skulle gi det beste sopelimet til Harry Potter i reklameøyemed.
Ære være den åpenbare TV-reklamen. Der hvor reklamen har sjangs til å bli gjennomskuet. Jeg husker jo fremdeles at vi satt i femteklasse i oldtiden og lærte nettopp dette, hvordan vi skulle gjennomskue reklame. Hva det skjulte budskapet var. Analyser og forstå at du blir manipulert. Det blir litt vanskeligere på en VIP fest der enkelte ungdommer har inngått avtaler med produsenter. For i arbeidet med ideen til program om unge og reklame forsto jeg at det var den personlige reklamen som hadde størst gjennomslagskraft. Som om tupperwarepartyet, tidligere forbeholdt noens stuer, entrer livene våre og kanskje først og fremst nettet, uten at vi ser det.
Et av de viktigste prinsippene i journalistikken har jo vært at forskjellen på journalistikk og reklame skal være tydelig. Det er ikke så enkelt lenger. Det er jo ikke mulig å vite hva som er hva, og hvem som er hvem.
Ta bare noe så enkelt som et nettforum eller et diskusjonsforum som omhandler klær og unge jenter. Hvem er det som kan forsikre seg om at navnet på fem gjennomgående debattanter ikke er fem russejenter salgsjefen har ansatt for å gjøre jobben? Hvordan er et mediehus inneforstått med de underliggende budskapene? Det ikke det som sies som er viktig, men det som ikke sies.
På nettet kan altså reklamen operere som trojanske hester og fremstilles som noe som tilsynelatende ikke er reklame, men som er det likevel. Vi deltar kanskje interaktivt, men i hvilken grad trenes vi opp til å forstå hva som er reklame og hva som faktisk er redaksjonelt innhold?
Gode forslag og idéer mottas med stor takk.

Dagen derpå!

2009-07-20T14:43:00.000-07:00

Jeg pratet med en fremmed. Eller en fremmed pratet med meg. Litt for mye, og litt for lenge. Det har skjedd meg flere ganger.
For ikke så lenge siden på et treningssenter i Oslo. En jente sto på tredemøllen ved siden av meg, og vi kom i snakk om hvor ofte hun trente. Deretter kom vi inn på hvor hun trente i oppveksten, og hun la ut om familie. Detaljene utviklet seg, og snart var det ingen vei utenom. Hun fortalte om komplekse og intrikate familieforhold. Hva er det de sier i amerikanske filmer: ”It´s to much information.” Slike samtaler er alltid underlig. For det kjennes trygt, godt og riktig ut i begynnelsen. Deretter kommer et punkt i praten da en går fra å ha fast grunn under føttene til å sige ut på dypt vann. Praten med kvinnen på tredemøllen viklet seg inn alt for mye informasjon for hver hundre meter vi tilbakela. Jeg kjente en nagende, urolige følelsen av at noe er galt. At det bar utfor. Et øyeblikk hadde latt meg selv glemme at det kommer en ny dag i morgen. Den fremmede var som hos Dickens ”The Ghost of the days to come”.
Dilemmaet, som denne dagen befant seg på et treningssenter, har jeg også stadig kommet bort i en rekke steder. I ulike jobber, på skoler, på bosteder. Når samtalen har gått for langt, er det ingen vei tilbake. Rollen er endret. Og med rollen, også regler. Roller består av forventninger, gjerne til hverandre. I alle sosiale sammenhenger finnes det forventinger, og problemene oppstår når forventingene blir brutt uten at det finnes nye regler. Jeg vet ikke om dette er årsaken til at slike samtaler er vågale om en skal sees til daglig. Noe går galt. Det handler om skam, om utlevering og kanskje sjenanse. Men er det så tabubelagte følelser da? Hvorfor skal vi ikke kunne leve med dem, like mye som vi avslører dem.
Dagen etter i treningsinstituttet hilste ikke den tidligere samtalepartneren, og siden har hun alltid trent med øretelefoner. Så hvordan håndtere dagen derpå? Altså situasjonen etter samtalen? Hvordan går en videre?

Når blir det for mye?

2009-07-18T13:17:00.000-07:00

På en dag der regnet formelig hviler på skyene, og bladene varsler en skur rasker jeg inn på en kaffebar. Dråpene kjeppjager meg inn den siste meteren. Jeg kjøper en kopp kaffe. Bestemmer meg for å sitte litt. Jeg skal ikke lese avisen. Jeg skal ikke tenke. Skal bare sitte der og stirre ut av vinduet. Lytte til dråpene som hakker som sultne lemen mot ruten. Jeg snur meg og kommer nesten bort i en ung jente. Langt blondt hår strømmer nedover ryggen hennes. Hun kunne vært pen. Men hun er ikke pen. Hun er noe ubestemmelig. Hennes skjønnhet er ikke av denne verden. Mer av den medisinske. Hun er perfekt. Men likevel for perfekt. Hun leser avisen. Sitter rakrygget. Med ett reiser hun seg. Kommer tilbake med sukker i den ene hånden. Enser ikke trommingen. Nipper til en lys latte. Plutselig ser hun på meg.
- Hvor lenge skal dette været vare?
- Æh...., jeg snur meg for å forsikre meg om at hun faktisk snakker til meg. – Nei, eh, det været varer vel ikke så lenge.
- Det var så deilig med sol for en stund tilbake?
- Ja, det var hett
- Ja. Det virker som du fikk fin farge, i de dagene.
- Blir fort brun.
- Ja, men det blir du også kanskje?
- Ehhhh, nei. Jeg gjør ikke det. Jeg har en helt annen type hud. Den rosa som alltid blir solbrent.
- Skulle ønske jeg hadde en slik hud. Jeg hadde en slik hud da jeg var liten. Mamma satte meg alltid ut i solen den gangen. Ja, pappa var narkoman skjønner du. Dermed tok de ikke vare på meg. Jeg ble ofte overlatt til meg selv.
Jeg svarer ikke. For jeg vet ikke hva jeg skal svare på denne kaffebaren. I regnet. Jeg vet ikke hvordan jeg kan trøste. Annet enn å lytte. Samtidig kjennes det å lytte som en forbrytelse. Det er ikke min historie.
- Javel? Så grusomt?
- Ja, det var mye da jeg vokste opp. Mamma ble slått skjønner du. Og jeg ble slått. Pappa var ikke god.
- Stakkar deg. Så tøft da.
- Jeg klarer meg. Du vet det som ikke gjør deg svakere, gjør deg sterkere og så videre. Hun tier. Jeg tier. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Fremdeles vet jeg ikke hvordan jeg skal kunne trøste henne. Men jeg tenker at det å sitte der er trøst nok.
- Og så fikk jeg en kjæreste som fortsatte å slå. Jeg kom meg ikke ut av det.
- Uff. Det må ha vært utrolig tøft.
- Ja, men det ble bare verre....
Hun fortsetter å fortelle de grusomste detaljer og jeg vet ikke hvordan jeg kan stoppe henne. Det finnes ingen ende på hennes elendighet.
Jeg håper det skal slutte å regne. Jeg håper jeg snart skal kunne gå. Men samtidig er det noe som sier meg at det er riktig å bli. Hun valgte meg. Akkurat nå. Kanskje etter en rekke andre avvisninger.
Da jeg jobbet som journalist husker jeg hvor vanskelig jeg synes slike kilder var. De som aldri tok slutt. De som krevde alt. Likevel er de også de mest menneskelige, og de jeg husker best.
Jeg jobber ikke som journalist lenger. Jeg har faktisk tid til å lytte. Det et lite øyeblikk av livet som brukes til å høre på en annen. En annen jeg passerer. Slik jeg har opplevd det på lange togreiser. Alt folk kommer med. Deler hele livet sitt med en fremmed.
- Jeg forteller aldri noe til kjæresten min. Man kan ikke si slikt til hvem som helst, sier hun.
Den fremmede er så ufarlig. Det er en som ikke kan bruke informasjonen mot deg. Den fremmede er uten agenda. Man er ganske enkelt bare et medmenneske. Og da er det kanskje ens plikt å bare lytte?
Det har sluttet å regne. Oppbruddet er naturlig. Jeg forsvinner. Hun forsvinner. Begge litt rikere. Hun, kanskje fordi jeg lyttet en stund, og jeg fordi hennes erfaringer tilhører menneskehetens eget bibliotek.
(Personen er anonymisert)

Blonde berter og innvandrere!

2009-07-17T14:18:00.001-07:00

Da jeg bodde et år i Spania som 13-åring opplevde jeg en gang en situasjon. To av jentene i klassen ble forsøkt tent på av spanske gutter. – Horer, skrek de. – Horer!!!
Senere i livet traff jeg en spansk kvinne som fortalte meg noe jeg ikke visste. Nemlig at det ble spilt inn en rekke filmer på 70-tallet med en handlinger som sirklet rundt blonde, dumme og ikke minst løsslupne ”skandinaviske” jenter. Jeg var ikke slik. Jentene i klassen min var ikke slik. Men denne myten om de dumme, og løse-på-tråden norske jentene hadde nå blitt til en myte som minnet om den ”avskylige snømannen”. Myten levde sitt eget liv, og den var selvforsterkende. Det innebærer at den ikke hadde så stor forankring i virkeligheten, men desto større forankring i legenden om en blond og løssluppen versjon av Politiskolen 10.
Hver gang jeg leser førstesideoppslag om innvandrere som voldtar, utøver vold, omskjærer, tvangsgifter og så videre, så går tankene tilbake til den tiden jeg i spanjolers øyne var blond og billig. Det hjalp jo verken hva man sa, eller hvordan man oppførte seg. Jeg var del av myten om skandinaviske jenter som dro til Spania for en eneste ting. Slik innvandrerne i Norge er del av en myten om at ”de kommer jo bare hit for å tjene penger, stjele jobber, og være kriminelle”.
Og hver gang jeg og min indiske mann vandrer ute på gaten etter større medieoppslag om vold og tvangsgifte, så har det vært en påkjenning. Ikke det at noen har sagt noe. Men det er slitsomt å kjenne blikket fra førstesidene i nakken. Det mest slitsomme er likevel å skulle på direkte, elle indirekte, måte å forklare at min mann ikke er en av dem ”som omtales på førstesiden i dag”.
Vesten har hatt et samfunnssystem som baserer seg på tillit. Systemet skal fungere inntil et individ bryter tilliten. Frem til da liker vi å bli behandlet med respekt. Særlig om vi betaler vår skatt, jobber hardt, og simpelthen står på. Det er ikke alltid slik i Østen. Der er reglene annerledes. Og blir man ikke forklart at reglene er annerledes så blir de misforstått.
Innvandring handler etter min mening i større grad om klasse enn hudfarge. Her strømmer det til folk fra landsbygda i en rekke land der vannklosett er et fremmedord, og så forventer man at folk som ikke er i stand til å lese det som står i deres falske pass skal begripe hva konseptet Norge går ut på.
Siv Jensen, FRP, og andre kan hyle fra sine valgboder at ”vi forlanger respekt”, men først må innvandrerne få sjanse til å forstå. Uten forståelse - ingen kommunikasjon.
Min mann jobbet i sin tid som tolk for flyktningemottak, politet, rettsvesenet og helsevenet, og kom daglig hjem med historier om misforståelser. Noen av dem var nok mer frivillige misforståelser enn andre, men de fleste misforståelser var bunn solide.
Politikere har en jobb å gjøre når det gjelder å forklare vårt nasjonale prosjekt. For hva er det mange egentlig får høre der de vandrer rundt i flyktningleirer? Er det om det økonomiske paradiset Norge, med de ENORME mulighetene? Som et attenhundretallets AMERIKA? Mon tro?
Jada, hvis en FRP´er leser dette er det sikkert utrolig provoserende. Hvorfor skal VI, VI forsøke å kommunisere. Det er de som kommer hit til VÅRT land, det er de som bør SKJØNNE!!! Jada, jeg kjenner argumentene.
Samtidig er jeg glad for at spanjolene som forsøkte å tenne på oss norske jenter i Benidorm ikke lyktes, og at jeg ikke gikk fra å være blond til å stå i lys lue. Vi skjønte heller ingenting av den kulturen vi hadde reist til.

Fiktiv redelighet

2009-07-16T13:47:00.000-07:00

Den siste uken har Dan Brown-problematikken slått til igjen. (http://www.abcnyheter.no/node/921439) Det handler om romanforfattere som setter sugerør ned i virkeligheten og dens faktabøker, og sier at boblene kommer fra dem selv. Om jeg ikke tar feil sammenlignet den etter hvert mye omtalte Kjartan Fløgstad seg med en fiolinspiller. Nå er det svært sjelden jeg hører fiolinspillere som ikke henviser til hvor notene kommer fra.
Det finnes en lang tradisjon i dette landet, der vi nekter for at fiksjon og fakta er to skalker av samme rumpe. At det å hente stoff fra virkeligheten fører til at det blir ens eget stoff. Og ikke nok med det, de mange utilslørte selvbiografer forventer å motta stående applaus for adapsjoner av kjærlighetsforhold, hat og kjærlighet til mor og far, en hemmelighet i egen familie etc. etc. Listen er uendelig og unøyaktig.
For det er jaggu en sak som forfattere har til felles med leger: Om noe går galt kan man alltid skylde på at det pasientens individuelle fysikk som var årsaken. Eller som romanforfattere: Der pasienten er deres ”frie fantasi”.
I England og USA brukes også fantasi og virkeligheten. Mange forfattere forfekter sågar at de aldri kunne klart seg uten virkeligheten og dens utallige kilder, observasjoner og rariteter. Men mange, jeg sier IKKE alle, men mange velger å innlede romanen med en takkeliste til mennesker som har hjulpet og noen ganger henvisninger til verk som har vært av særlig betydning.
Da jeg skrev min første barnebok, en krim for barn fra Bergen, sjokkerte jeg forlaget med å insistere på å ha med en slik liste. Da jeg skrev biografien om Inger Gulbrandsen nærmest rev de seg i håret i Gyldendal Tiden over den nitidige listen over research bakerst i boken.
Ja, ja, jeg kjenner alle argumenter om at en historie skapes i forfatterens hode og gjennom hennes penn.
En historie har ikke nødvendigvis noe med virkeligheten å gjøre. Mange forfattere som intervjues har lært seg klisjésetningen: Men vi lar oss inspirere, altså – av virkeligheten. Vi kopierer den aldri.
Likevel dukker det stadig opp historier om forfattere som har skrevet om en karakter som for eks. har kort hår, litt lubben, surmulende, elsker Freia melkesjokolade, men hater melk, er stamgjest på et visst tyrkisk hotell, og som minner til forskrekkelighet på forfatterens tidligere venninne, venn, søster eller mor. Men det er bare en tilfeldighet. Altså.
På journalisthøyskolen fikk vi innprentet med en setning: Vær minst mulig manipulerende.
Journalisthøyskolen er ganske riktig ikke noe forfatterskole, men nå har vi ingen høyskole for forfattere i landet. Men hvis det fantes en slik høyskole er mitt spørsmål hvorfor forfatteren ikke kan vise til hvor det viktigste stoffet er hentet fra? Eller skrive en takk til venninnen, vennen eller familien som inspirerte slik? Hva koster det å være transparent og redelig? Leseren forstår at det han leser er fiksjon. Men han setter nok pris på at det rettes en takknemlig tanke til inspiratorene også. Slik jeg ser det dreier det som om å rette en høflig takk til den inspirasjon virkeligheten er med sin blotte eksistens. Om forfatteren ikke hadde levd i virkeligheten så hadde hun heller ikke hatt noe som hadde inspirert henne.
Fløgstad sier som mange forfattere at det er umulig å skille ut hvilke kilder som har påvirket til hva. Pøh! En forfatter vet som kirurgen (håper virkelig at denne metaforen holder), hvilken skalpell som er brukt hvor. Selvsagt vet en fiksjonsforfatter om hun har brukt mye eller lite av en viss type forskning eller faglitteratur. En behøver jo ikke akkurat antyde doser i en innledning, men kort nevne de viktigste kildene?
Dette handler om redelighet. En redelighet som jeg som tidligere journalist i NRK så i en rekke uhyre dyktige kollegaer. Men jeg så også hvordan journalister som ikke hadde en slik redelighet, langsomt og sikkert forfalt til kynisme og deretter et menneskesyn som hadde mer til felles med en butikkinnhavers syn utstillingsdukker.
Litteratur er menneskets vinger i hverdagen. Det er det vi flyr med og på. Det løfter oss opp over det trivielle, og lar oss se uante variasjoner av virkelighetens nordlys. Hva koster det da, når man har evnen til å skrive og forfatte, å kaste noen glør fra inspirasjonens fyrverkeri til de som fortjener det?

Å blogge med stilletthæler

2009-07-15T14:09:00.000-07:00

De siste dagene er det mange som har ment noe om å blogge. Jeg plukket opp en utgave av Morgenbladet her forleden. Og leste en artikkel om en tidligere svensk suksessblogger, som nå var blitt sjangerens argeste fiende. Bloggere besto av unge jenter som blogget om miniskjørt, neglelakk og gårdsdagens lunsj, mente han.
Jada, jeg har sett noen av dem. Bloggesjangeren vil revolusjoneres med de gyldne penner, påsto eksbloggeren videre. Først når profesjonelle entrer banen kommer bloggingen til sin rett. Samtidig trodde jeg at noe av poenget med blogging handler om å åpne for demokratiet. Det finnes nemlig en underkjent trussel mot ytringsfriheten, ofte en større trussel enn regimers undertrykking: Det er de ulike miljøers konsensus.
Som under Treholtsaken da noen pressefolk snakket sammen og ble enige om hva de skulle mene en spesiell dag. Det blir kanskje slik når mange journalister samles på et og samme sted, og må dele en bløtekake.
Der er faren. Det er når grupper av journalister ikke representerer varierte stemmer, men henger sammen på de samme barene, de samme stamstedene og langsomt og sikkert ender opp som i et gammelt ekteskap. Det er fare på ferde når journalistiske miljøer består av mennesker som avslutter hverandres vitser.
Det har begynte å skje noe på nettet nå. For eksempel se på Anne Vikens blogg. (anneviken.blogspot.com) Jo da, hun er journalist. Men hun er mye mer. Hun tør å mene noe annet. Hun skyter fra hoften. Kanskje radikalt fra hoften. Ganske frekt, vil jeg si. Men annerledes. Hun er vaksinen mot inngrodde tånegler og inngrodd journalistikk. Hun er hakket over blogger om neglelakk. Hun har tvert i mot spisse negler, med stilletthæler på. Vi trenger flere slike!!!

The jungle of information – no thanks!

2009-07-13T14:21:00.000-07:00

Today a former colleague told me up-front on Facebook that he would never read my blogg. The world of Internet seem to have grown into a jungle of information, impossible for many people to get an overview of the enormous amount of a new world. Shutting the door to this ever growing weed jungle seems like a perfectly sensible thing to do.
But even if you close the door, the weather will keep developing outside. You can´t stop the rain, but you can try to avoid it, or using an umbrella as long as it works.
What is actually happening? There is a movement going on. A couple of days ago we read how there are more grandparents on Facebook than younger people. People are starting to trust their friends and Facebook social network more than the media. Or like Jeff Jarvis writes in his book What Would Google Do, about how even BBC has lost lot of it´s credibility in the users eyes. And people don´t see as much prime time TV as before.
In much the same way people use to emmigrate from Europe to USA in the old days, they now move virtually from an old analogue world into a digital world. One might be reminded of great literature like Joseph Conrads Heart of Darkness where the main character is wandering into the darkness of the jungle, with no clue of what he might find. The user of the web faces much of the same darkness. One needs guides.
Media are queuing up, hoping to be that guide, or at least, create sites bringing order in chaos. And the content comes from the jungle: A jungle of us, the people, the creators of content.
So it seems as if the choice is to join the jungle of the Internet, or not. The last aspect might feel like it did for some of those who tried to catch the ship to America in the 1880´ties, but didn´t reach it. Or might I be, just might be, mistaken, maybe it was the Titanic. It´s still hard to know. Like it was in 1880!

Sommertegn (og kanskje høst- og vintertegn og..?)

2009-07-12T14:26:00.000-07:00

- Så?
Hun ser på meg. Hun er lav. Blond. Har blå øyne. Et hyggelig smil. Røde kinn. Nokså utgåtte sko. Velstelte negler. Tidligere var blokken hun holdt i hånden hvit. Nå er den ravende gul. Hun snur rumpa til meg og er i ferd med å skrive ut en bot. Ikke til min bil, men en annen.
- Unnskyld?
Hun titter over uniformens skulder.
- Hmm?
- Vi parkerte oppe i gaten her i går. I et kryss.
- Hmm!!
- Og så fikk vi bot. Men vi har spurt minst tre parkeringsvakter om vi kunne stå der og de har sagt ja. Jeg skjønner ikke hvorfor dere gir bot når vi har spurt om lov og dere sier det er greit.
Den kvinnelige parkeringsvakten står usikker. Hun tygger på blyanten hun har i hånden, og svinger med kameraet. Hun skyver luen litt bakover på den blonde manken.
- Nei, det er ikke godt å si.
- Nei?
- Hmmm ...
- Men hva gjør vi da? Jeg synes det er urettferdig.
- Tja. Dere kan jo forsøke å klage.
- Men....
- Det kan være en av de uerfarne vaktene som har skrevet ut boten.
- Vi har aldri fått bot der før.
- Nei?
- Nei. Og jeg synes det er rart at flere steder i byen er det firmaer som står med biler på halve fortauet. Det er nesten umulig å komme forbi som syklist eller gående. De får aldri bot.
- Hmmm.
- Dunk, dunk, dunk.
Noen pakistanske gutter stopper opp med Bollywoodlyden på full guffe. De vil vite hvor de kan parkere sikkert.
Vakten ser lettet ut.
Jeg blir stående en stund og vente på at hun skal komme tilbake til meg. Men hun gjør ikke det. Jeg sykler bare hjem. Vet at det er så nytteløst. Boten skal betales og klagen igjennom tre ledd. Og som hun sier: Vi kan jo prøve å klage da ...
Hmmm!!!!!!!

Storhaugs kilder og Jacksons barn!

2009-07-09T13:38:00.000-07:00

To innlegg i dagens medier omtaler ulike saker, men med en sølvtråd mellom to temaer.
Shabana Rehman snakker i Aftenposten om Hege Storhaug og bruken av sårbare kilder. Andre medier omtaler Michael Jacksons barn og om det var rett at lille elleveårige Paris skulle stå på scenen og vise sin utilslørte sorg foran en global verden.
Mediene skriver at alle ble rørt til tårer av Paris sine ord. Barnepsykologer vifter med advarende fingre i luften. Få snakker om utilslørt maktmisbruk fra familiens side.
Hva har så disse to temaene til felles? Det handler om barn, og det handler om sårbare kilder. Det handler om noen som i liten grad har anledning til å beskytte seg selv. Som er avhengige av at det finnes noen rundt dem som forstår at livet handler om mye, mye mer enn et enkelt øyeblikk. At livet er en prosess, og mennesket er i stadig forandring. Det handler om flere nyanser enn sort og hvitt.
Shebana Rehman peker på hvordan Hege Storhaug har brukt sine kilder i sitt korstog. For det første er det underlig at Shebana Rehman kaller Storhaug journalist. Hun er først og fremst en aktivist med sin egen agenda. Og det hadde vært greit nok, om hun hadde tilkjennegjort en slik status den tiden hun har drevet med feministiske korstog.
Men når Rehman kaller henne journalist, viser det hvordan Storhaug har maktet å snike inn en slik allmenn oppfattelse om rollen har. Etter min mening setter en god journalist egne meninger, egne agendaer til side, og jakter på en sannhet basert på fakta man selv ikke nødvendigvis hadde ønsket, men fakta som stryker sakens troverdighet. En god journalist prioriterer saken og leseren fremfor seg selv.
Etter å ha levd tett inn på en asiatisk familie i mangfoldige år, er jeg blitt hellig overbevist om at alle som reiser fra øst til vest, har behov for to identiter. Det er ikke konstruktivt å rive ned en asiatisk identitet i forhold til en vestlig. Som min indiske mann pleier å si; de fleste innvandrere vil rette seg etter et lands betingelser om de blir godt informert på en respektfull måte.
Å bruke unge kvinner til å fronte saker med en aktivistisk hensikt, vil kunne slå tilbake. Unge innvandrerkvinner er ikke bare sårbare kilder, de er unge mennesker med uutviklede identiter. Hvem skal sitte ved siden av dem når de føder sine første barn? Hvem kan de gå til for trøst når forhold går i stykker? Hvem feirer de høytider sammen med? Og senere, når livsprosessen møter dem igjen, og de ønsker å formidle hvor de egentlig kommer fra til sine barn - hvem skal hjelpe dem med historien?
En god journalist skal ha en agenda, og det er å skaffe seg fakta og dokumentasjon til historien. Ikke henge ut de mest sårbare av de sårbare.
Og endelig – det skjedde på slutten av sermonien for Michael Jackson. Da Michael Jacksons elleveårige datter sto på scenen og vrengte sjelen ut og inn fremfor hele kloden, sto hun ikke alene. Hun sto blant, ja, familie, men også noen av USAs mest medievante, PR-drillede, og mest ressurssterke entertainerfamilie. Likevel ble hun ikke beskyttet.
I etterkant hører man barnepsykologer som sier dette var ”skremmende”, men hvor er journalister som stiller kritiske spørsmål om hvor regissert dette var?
Vi trenger journalister når aktivister spiller på sine strenger. Vi trenger trenede journalister som ikke lar seg forføre, men gjennomskuer forførelsens kunst. Ikke så mye for journalistikkens egen skyld, som for folkets, og ikke minst for de som risikerer å misbrukes i et kynisk og manipulativt spill.

Freedom to mean what is right!

2009-07-07T13:06:00.001-07:00

They seem so friendly. Laugh at the right things. At the same time. They might disagree on a technique used, or the way the ball was kicked from this or that angle. But never on essential things, as why sport matters or not, why football should be distributed day or night on each families TV all over the country. Or wherever one is in the world. Or something as essential as freedom of speech. Or should I say, about who has the right to mean something about football.
In my world, meanings should differ. That’s what interesting about opinions, that different opinions do exist. When they differ, similar opinions, with different words are totally uninteresting. Boring. Talk about sport on television is about consensus from different groups of men. Still, always the same men. Men play the ball, men talk about it, men might smile and laugh about it. Some of them might even pretend to be interested in someone who means something else. Actually they’re not. They´re apparently interested in someone who are saying what might seem to be different, but what is actually not.
I grew up during the seventies and I can still hear the voices of boys in my class talking about the dreadful Mohammed Ali who had gone from being a Christian to a Muslim. He was no longer only black on the outside, but also on the inside. As all Muslims were in those days. (And Lord behold, in the present day as well).
When I met my Indian Punjabi husband about 24 years ago, he was looking at sport from a non-western point of view. Who could he identify with in the west? Which kind of sportsman was holding his coloured identity as raised flag in sport, as well in life? No, my husband has never been a Muslim, he is a Sikh. Still, where were those ideals that could help minority people getting a good identity feeling?
Mohammed Ali came along. Shouting to white TV-guys that the angels in heaven where black, not white as they might have thought, and ”don’t you forget it”. Refusing to fight Vietnamese during the Vietnam war. ”What have they ever done to me?” Mohammed Ali was much more than a sportsman, he was a coloured guy who saw it as a right, and a duty, to raise values for his own race, as well as other minorities. His message: Be proud of yourself. Believe in yourself!!
I wonder how many young minority sportsmen and women he has inspired? Including his own Muslim boxing daughter.
Still back to my TV - which I watch rather reluctant only to please my handsome guy. Where the white, men of sport are. They are now commentating on a disgraceful situation where two Muslim football players where praying for good luck and a Norwegian football player made fun of them by imitating gay sex behind them, but in front of the cameras. The white group of men from west agree that freedom of speech is more important than a joke.
Well, I am not a Muslim, but when I wrote the biography of Inger Gulbrandsen, who at the age of seventeen was put in a concentration camp, she taught me something important: We were fighting for a freedom of speech that meant the right for others to disagree with us. Freedom of speech is not to give the impression that we are right and others wrong. Freedom of speech should hurt. As life hurts itself. It hurts to disagree and stand up for something you don't necessarily agree with. But first of all one needs to see that freedom of speech never belonged to a small group of wealthy western white men, but to humanity itself.

Fortellingen om spørsmålene som forsvant!

2009-07-05T13:45:00.001-07:00

En gang trodde grekerne at gudene satt i himmelen og styrte over menneskeliv som om det var snakk om brikker i et spill. Zevs kastet rundt på de dødelige. Afrodite ble forbannet over å bli avvist av et mannebein, og dyttet derfor et helt skip rundt i Neptuns bølger. Vi – menneskene - var ingenting i gudenes øyne.
Noen ganger tenker jeg at slik er det fremdeles: Også i 2009 opphøyer vi mennesker med deres skavanker, deres svakheter, og deres forfengelige søken etter perfeksjonisme. Som for eksempel legenden, og for noen, guden Michael Jackson.
For noen var han og vil alltid være en mannlig versjon av skjønnhetsgudinnen Afrodite. Dog en smule mer operert. Fordi perfeksjonisme aldri innebærer at man er stolt av det man har fått, men det man sørger for at man får.
Det grekerne en gang så på som guddommelig perfeksjonisme, har i dag en diagnose. Og som kjent, er alle diagnoser avhengige av en tilståelse for å bli gjenkjent. I skyggen av guddommelig perfeksjonisme står alltid ofre. Det være seg familie, venner og ikke minst barn.
Når fotografier av en døende Michael Jackson går verden rundt, går ikke mine tanker i første omgang til den voksne mannen, men til hans barn. Jackson ble, enten han ville det eller ikke, voksen. Selv om kanskje speilet fortalte en annen historie. En Peter Pan historie. Fra Neverland. Men Jacksons Neverland ble knyttet til en rekke usmakelige assosiasjoner, som i større grad hefter ved Kaptein Krok fremfor Peter Pan. Til og med Peter Pans skygge ville protestert mot å bli knyttet til de assosiasjonene som heftes ved Jacksons Neverland. I denne lukkede verden kan det godt hende at Jacksons barn opplevde flere magiske øyeblikk enn Wendy i Pans Neverland. Men det vet vi ikke. Og hvorfor ikke?
Hvordan kan det ha seg at verdens samlede presse istemmer en unison feiring av Jackson, uten å stille de brysomme, men helt nødvendige kritiske spørsmålene? Dette skjer samtidig som media og en rekke forskere hyller nettet som det mest demokratiske av alle medias plattformer.
Likevel strømmer det ut biter av informasjon om at Jackson var skallet, uten neseben, og proppfull av narkotika da han ankom sykehuset. Jackson skulle ha tigget sin sykepleier om livsfarlig anestesimedisin. Utsagn hentet fra nettets mange online nyheter, og derfor tilhørende mer de fem berømte hønsene enn den ene fjæren.
Men likevel: I vellet av all informasjonen om ”narkovraket” Jackson er det ingen som stiller spørsmålet om hvordan de tre barna egentlig har hatt det i denne rike, lukkede, og tilsynelatende trygge verdenen.
Hvor er barnevernet når det handler om legendariske guder og myteomspunnede mennesker? Hvorfor tillater lover at barn kan fødes av surrogatmødre til en mann som barnevernet tydeligvis ikke har kontroll med? Som etter hva pressen skriver, er proppfull av narkotika. Hvem passer egentlig på Jacksons barn? Hvem er der for disse ungene? Vesentlig undring, men det største og farligste problemet er at disse spørsmålene ikke stilles. Noe en helt annen sak også viser.
Tidligere i sommer fortalte en rekke medier om en ung kvinne som skulle ha sovnet i hos tatovøren og fått flere stjerner i fjeset enn det hun ville betale for. Det var saken. Som leser ser man for seg en tatoverers arbeidsredskaper og lurer på hvordan det er mulig å sovne under bruken av en slik nål? Det svaret kom ikke før jenta en god tid senere innrømmet at hun løy fordi hun var redd for sin far.
Dette er historien om spørsmålene som er i ferd med å sovne mens vi tatoveres av en strøm av informasjon. De gode, gjennomtenkte, samtidig raske og viktige spørsmålene som krever større årvåkenhet enn hos tatovøren. (http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2784587.ece) Noen fortalte meg at nyhetskanalen SKY NEWS innrømmet at de ofte tok feil, men at publikums tilbakemeldinger førte til at feilen raskt ble rettet opp. ”We are not wrong for long”. Vel, det holder ikke lenger. Det er rett og slett for dårlig. Spørsmålene må stilles. Med en gang. Og det selv om en god sak skulle komme til å gå dukken. For selv om ”Not wrong for long” også er en leveregel, så tar nettjournalistikken et skritt i retning av ønsket om mer tillit til at det som skrives er korrekt. Her og nå. Men kanskje enda mer, at noen tør å stille de litt vanskelige spørsmålene.

Cat under a hot tin roof

2009-07-04T14:01:00.000-07:00

Yesterday, a pregnant sky exploded with a wet birth, all over our streets, on roofs,
the backyards. The water broke. Then a cry of pain was screamed out. Leaves were dancing untimely in fear. Soon, wind blew through treetops as they were flowers in a field. Bus stops turned into lakes , and boys went off the bus to swim in the streets of Oslo. (http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=560617)
We have all suffered for a week inside the belly of the weather. Waiting. Waiting. The womb getting warmer and more heated with every passing hour. Patience. Soon. Little did I know that the physiotherapist I talked to today, was out there, during the birth of the storm. He was running to his car, through the rain, thinking: Just come on. Rain! Yeah.
The physiotherapist told me about the warm rain. – I loose all my energy in such a heat, he said.
We were talking about energy. How to get it. How to loose it. We talked to forget the weather.
- Working out, is all about discipline, he said. - Just to do it. Don’t think. Let the body lead. Like getting out in the rain. Being poured on with energy.
I was talking to him because of my knees. A few days ago I went to a doctor, but he gave me more questions than answers. So, why, I ask this young, just out of school physiotherapist, why doctors never give me advices like his?
– They’re only eager to earn more money, and want to use as little time on you as possible. Doctors get their money whether you come to see them or not. (I´ll write more about this issue another day).
-You’re quite outspoken, I said sweating like a cat under a hot tin roof. Eagerly waiting for more rain, for another stormy child to be born.
I think it is fear, you know, he said. - I know physiotherapists who are careful. They won’t be honest with their patients because they are afraid they won’t come back. I need to tell the truth, as I know it.
I've learned a lot today. In the burning heat of the summer. And I still ask if it was due to the honesty of another human, or the aching waiting time of a change of the weather.

Death of a book store

2009-07-02T15:01:00.001-07:00

Have you ever thought that a book store can die? Where do all
the stories go when that happens? And what can possibly fill the room, the empty space which those stories leave behind?

In the middle of Oslo a book store is dying. The skeleton, all those bookshelves, lying outside the premises like dead soldiers in a war. Each book from that store had a story to tell. With a single life. Now gone. I didn´ t know each one of them. Only a few. Even then, they will be remembered. They had souls, like humans. And they were loved. Each story had somebody in their literary lives who loved them. This is a praise to stories somebody breathed life into, which the reviewers might have thought soon would be forgotten. Reviewers who only cares about society, and what it thinks! Cause even the smallest story, might change somebody's live forever.
And the truth is – a book store can´t really die.

Dare to share

2009-07-01T13:34:00.001-07:00

When I grew up in Norway I quickly learned that sharing was not more of a vulgar American phenomena: You just didn´t do it.
You keep it for yourself, whatever it is. Somebody might steel it, grab it, misuse it, knock it to the ground: Your wonderful idea. And of course I have experienced the occasional theft from a vulture or two.
One time when I was working as a journalist in broadcasting, I joined a group of good colleagues for lunch. Overwhelmed by my own creativity I through ideas around with the salad. Later one of these colleagues told me about a program that was in. It was my idea. The person couldn´t even look me in the eyes.
I still do the same throwing enthusiastic thoughts around when talking to people and from time to time I still experience that my ideas are produced by in one way or another. So what is different? Me – I am different, I don´t care that much. I rather enjoy that I managed to inspire someone to be creative and produce something.
I now look upon the world as a place where we all pull together. Perhaps it's simply a question of getting older. You discover that everyone really are going in the same direction. Even legends, more recently the late Michael Jackson. And legends should not be able to die. By daring to share I have discovered that I get something. Not always there and then, but suddenly, someone is doing something nice to me. It's like a cosmic law. This cosmic law seems very naturally to Internet. On Facebook I have asked people I hardly dare asking questions face to face the most intricate questions, and got a response. Daring to share is part of how the Internet works. Still I am not stupid. I am not sharing everything. There are vultures everywhere. But I just can´t stop to wonder - what would happened to the vultures, if they could be persuaded to share too?

Step on a sperm!

2009-06-29T13:48:00.001-07:00

This weekend I was invited by one of my best friends and his two sons for a special outing. When my friend asked his sons were they most of all would like to go in Oslo, it was not to the amusement park, nor the beach, butyes to the Technological museum..
I was amazed!!
Not only was this a museum for children, where we were walking in rubber boots in five inches of water, driving electrical boats in an imaginary world of melted ice, but it was also a play ground for adults. My many hundreds question about how electricity is made, , how did old phones work, how long is your response time were answered. There was even a own place were the could dismantle a phone and then put it back together, and getting a diploma for doing that.

Still, while walking amongst all the wonders human ingenuity has created in the past 150 years, one can´t stop reflecting on several contradictions of our time: At the museum childrens see, and experience how electricity is made, they can run after a light-sperm on the floor and try to stop it, they can make rubber balls fly in the air - but how many adults still have a problems to use their own phones? How many really understand how the Internet works? How many experience fear when they need to change their mobile phone or computer?
So perhaps this is an idea for the creative museum: Bring your computer and we will help you to understand it?

Gap of knowledge

2009-06-28T14:00:00.000-07:00

This spring I attended quite an historical event. Arne Krumsvik, a fellow PhD student, former journalist, editor in chief defend his PhD. Arne has been an editor as well as director for several years. To see him standing there and getting the black belt of knowledge within multimedia journalism, was wonderful.
How many practising journalists and editor in chiefs have a PhD? Not many. There is a huge gap of knowledge when it comes to the changes happening in the world of media, maybe in particularly among many journalists.
During his defence, one of Arnes answers to his academy opponent was that it's time for journalists to look beyond the newsroom. They should try to realise how the role of the journalist is changing day by day, and also reflect upon what is happening with the media economy and in the board rooms It made me think about the time I was working as a journalist, doing my daily plight of work. Deliver, deliver, deliver – and never asking those overall important questions. Why should I? More and more I felt like a passenger on a plane whose only aim was to get there, but not so much wanting to know how we got there. Who wants to contact the pilot to get more information about that banging noise from the engine?
As a hard working journalist I felt I couldn´t care about the constantly changing technological advances. It was enough to do the daily work.
But Arne is right, not only because of his vast knowledge and practical experience but because even passengers on a plane seems to forget that the chance to survive actually increases with information. You could for instance open the door and jump.
(My metaphor in this blog is carefully chosen in Arne's honour. One of his many skills is being a pilot. – to follow his pilot blog: http://krumsvik.com/fly.html).

GIVING SOMETHING BACK

2009-06-25T13:16:00.000-07:00

Last week I attended a seminar about quality in film. It was only natural to raise exploring questions about the film industry recruiting young talents.
It should be enough to have a good idea, an eloquent script, fabulous characters, and a good chance for the characters to develop in a dramatical sense. But hey… something is missing. Can you guess what? What is more important than structure, a visual voice, a storytelling voice, characters, you name it… exactly: Money.
Traditionally there has always been a strong connection between film and money. Strange then why the industry has not taken the new media opportunities to heart when looking for new talents?
There is this most peculiar contradiction: The film industry seems to think a sure way to a box office hit is the script. This said, there are thousands of thousands of new voices at YouTube and other places on the net. And of course there are executives in the industry welcoming the countless number of people who uses their freedom of speech - and save money for journalist salaries. Tracking down stars on YouTube – doesn’t cost money. So why not look where the new talents are today?
Are there not better ways to stimulate the overwhelming group of growing talent out there? Fundings? Scholarships? Free film classes, or film education? For while some part of the media are tumbling down, there are others making money of all that free work pouring into Internet. What about giving something back? Hello? Google? Gates? You tube? Somebody?

Roomy enough for a female norwegian butt

2009-06-23T12:24:00.000-07:00

Sunny, warm, slightly windy, the hours of lunch abraces me. I am on my way to the gym. Not very inspired. Not very eager. More haunted by the thought of what will happen to me if I continue to keep “sitting down” as my primary hobby.
After days in the shady light, and with a mission of finishing a paper to the conference at Nordiske Mediedager at Karlstad, I look more like someone from midwinter Siberia than present sunny Norway. Everywhere tanned bodies pass me in the street. Yes, I know, I was going to write about librarians and writers in my blog today. Still having in mind the strict production of journalism, it feels like a taste of freedom to not having too follow up on my promise. Isn't bloging about follow distractions as well? Follow the production itself. I might be mistaken.
My distraction this day is shopping. Not for myself, mind you. Through the festive years before the present financial crises, I have started to suffer from “non-shopping-desire-disorder”.

How many times haven´t I walked into a fashion store with my whole busy academic life in a tired sports-bag, hoping to get some service and help. It never happened. The women (mostly) behind the counter usually screened my shopping ability faster than it took for me to cross the treshold. Being an object of screen-testing - and not in the good sense - usually left me with two choices: To stay or to leave.
Today I passed a shop, Zibo, at Skovveien in Oslo. Outside the shop pants where hanging in a row, with promising discounts, but even more, promising normal waistlines! I instantly thought about a good friend of mine who at some point reacted to shopping-mocking by stopping to shop. This made her happier, more liberated, but definitely less good looking.
I therefore picked two discount pants and courageously crossed the threshold. A smiling face wished me welcome. Her shop is offering Norwegian jeans by a Norwegian Stavanger-based designer, Øivind Bjaanes. A design which promises a better fit for Norwegian women obviously more acquainted with breakfast and dinners than those who live by the life of “Sex and no food”. So today's catch for a normal Norwegian female: Two jeans. A medicine against mock-the-shopper: A smiling face.
http://www.youtube.com/watch?v=Iv-sUdRjc-U